2003 - nr. 4

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Utforming og Boform

Arkitekter er er opptatt av boligenes utforming. Men til tross for at måten man bor på, er essensielt i en bolig, snakker få om selve boformen, og den store utfordringen som ligger i å fokusere på boformen uten å miste kvalitetene i utformingen av syne.  Arkitekten tar dessverre ofte lett på at byggeoppgaven bolig må defineres grundig før man finner de formale løsningene. At problemstilling må komme før problemløsning. At boligenes utforming må springe ut av den boformen man ønsker. 

I iveren etter å skape distanse til den nære fortids monotoni kan det være lett å falle for fristelsen til å starte med de til enhver tid rådende sjablonger i formale uttrykk for å bøte på tristessen. Men selv med et utstrakt ønske om mangfold og variasjon ser vi likevel en repetisjon av nyoppførte boligblokker med den obligatoriske inntrukne øverste etasje, utoverhengende tak med overdrevne skråstøtter langt nedover veggene eller tilfeldige og sporadiske skifter i fasadematerialer i krampaktige fluktforsøk fra ensformigheten. Tricks som skulle mildne den dårlige arkitektur og dekke over manglende tanker omkring boformen. Tiltak som enten er introdusert av arkitektens egen vilje eller påtvunget av bygningsmyndighetene. Den gamle ensformighet blir erstattet med en ny ensformighet.

Også hva høyhus angår, har debatten har i liten grad gått på boformen med de mulighetene eller ulempene livet i et høyhus kan ha, men snarere vært konsentrert om byggenes antatte symbolverdi og visuelle virkning. Problematikken omkring og hensikten ved det å bo tett har stort sett vært fraværende i debatten. En avklaring av forutsetningene her kunne kanskje ført til en helt annen diskusjon, viktigere enn debatten om husene skal være høye eller lave.

Arkitekten har som oppgave å være visjonær. Bygningene skal stå i mange år. Arkitekten må derfor fatte boformen, ikke bare huset, parken, hagen, møblene eller tingene hver for seg, men helheten de skal danne for at boligen blir noe mer enn et oppbevaringssted for mennesker og ting. Arkitekten må sammen med byggherren legge til rette for en ny tids boform.

Kan det elektroniske sambandet gi muligheter til større grad av funksjonsblanding i bebyggelsen?

Kan den økte økologiske bevisste i samfunnet føre til at papir-, glass- og metallinnsamlinger blir uformelle og spontane sosiale møteplasser?

Kan komposteringsanlegget i området bringe mennesker sammen som ved tidligere tiders vannposter?

Kan til og med parkeringsplassen eller det lokale bilutleiesenter fungere positivt innen den moderne boform?

Her kan den enkelte leser fortsette med egne spørsmål.

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.4-2003 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Translations into English by Ingerid Helsing Almaas.

Forsiden: Modulhus Ungbo, rimelige utleieboliger for ungdom 17–23 år av Askim/Lantto Arkitekter AS