2003 - nr. 1

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Signalbygg

Signal

Jeg forholder meg til ordet signalbygg som et begrep som er i bruk, og regner med at denne betegnelsen forstås på samme vis av den som bruker dette ordet, og den som hører det. Den felles forståelsen går ut på at signalbygget via sin utforming skal tiltrekke seg allmenn oppmerksomhet.

I tidligere tider var det stort sett bare kirkens og kongens bygg som skilte seg ut i forhold til resten av bebyggelsen. Kom du til en større by, så du kirken og slottet umiddelbart, og etter hvert rådhuset. Bare bak disse byggeoppgavene var byggherrer med penger, anseelse og makt nok til ubeskjedent å signalisere sin egen viktighet. Det ville dessuten vært upassende for andre å konkurrere med kirken eller kongen om den allmenne oppmerksomhet.

I vår tid virker det som om det ikke er noen normer for utsending av denne typen visuelle signaler via bygningers utforming, og heller ikke noen selvpålagt beskjedenhet. Der det er penger nok, makt nok og stort nok selvbilde, signaliseres det via byggene. De visuelle signalene sendes ut uten omtanke for helheten. Resultatet blir at synsinntrykkene konkurrerer med hverandre, og at stadig sterkere virkemidler blir tatt i bruk for at byggene skal få oppmerksomhet. Hver enkel bygnings signaler må oppskaleres i konkurransen om den allmenne oppmerksomhet, og det kan lett bli til at arkitektens omtanke flyttes fra arkitekturen til effektene.

Signalenes oppskalering kan sammenlignes med en barneflokks lydnivå, der alle roper i munnen på hverandre, og hver enkelt blir nødt til å heve stemmen for å bli hørt. Jeg hadde en gang en lærer på skolen som senket stemmen dersom det ble den minste antydning til bråk i klassen. I de timene kunne vi høre hverandre tydelig.

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.1-2003 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Ingerid Helsing Almaas og Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Forsiden: Fra Telenor Fornebu. Foto: Jiri Havran