2000 - nr. 2

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Bygg

Se

Enhver byggeoppgave er unik. For ingen sett av betingelser vil være helt like fra én byggeoppgave til en annen. Omgivelser, klimatiske forhold, interne funksjoner, økonomi og tilgjengelig produksjonsapparat vil danne nye og ulike konstellasjoner hver gang. Det finnes få objektive kriterier for å tolke elementene i den enkelte byggeoppgave når arkitekten gjennom prosjekteringsprosessen til slutt skal komme fram til et på forhånd ukjent resultat. Likevel vil noen betydningsfulle endringer i enkelte av betingelsene fra tid til annen sette et felles preg på løsninger for hele kategorier av byggeoppgaver.

Eksempelvis holdt de første fabrikkene, der maskineriet ble drevet av dampmaskiner, til i kompakte fleretasjes bygninger der det var om å gjøre å få så korte føringer som mulig for kraften fra maskinen til den enkelte arbeidsplass. Etter at elektrisiteten kom i bruk som energikilde, kunne energien lettere føres rundt til de desentraliserte, elektrisk drevne maskinene gjennom et nett av tynne og fleksible ledninger. Selve produksjonen kunne da legges mere spredt og på ett plan. Dermed kunne både mennesker og transportmidler lettere komme til maskinene. Men i mange år etter innføringen av elektrisiteten satt forestillingen om den gamle fabrikk fast i byggherrenes og planleggernes hjerner. Få av dem så eller innså endringene, enda man var midt oppe i dem. Slikt er lett å peke på i ettertid, og det faller derfor naturlig å undre på om det kan være endringstegn vi ikke ser i dagens situasjon.

Vi vet at bruk av elektronikk i løpet av de siste par tiår endret det ene gjøremål etter den andre, i arbeidssituasjonen så vel som i vår fritid. Vi kan nå sitte hjemme og være på jobb samtidig, være tilgjengelig over telefon på en fjelltopp, eller få tilgang til oppdaterte dokumenter fra hele verden på datamaskinen. Børsspekulanter kjøper nervøst opp aksjer i internettselskaper. Det væres at vi er midt oppe i store endringer, og det ville være underlig om ikke disse endringene satte et felles preg på løsninger for hele kategorier av byggeoppgaver. Kanskje nye bebyggelsesmønstre. Kanskje nye planløsninger. Kanskje nye typer møbler. Hva vil i så fall kjennetegne endringene? Er endringene allerede i gang uten at vi ser dem eller har gitt dem et navn? I så tilfelle kan det være klokt for oss arkitekter å tenke over hvilke konsekvenser elektronikkens inntog har ut over det vi ser på datamaskinens tegninger.

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.2-2000 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Ingerid Helsing Almaas og Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Forsiden: Kvitsøy Trafikksentral. Foto: Nils Petter Dale

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 6 Årbok fra NTNU Bokomtale ved Ketil Moe
  • 6 Møt en svensk mångsysslare Bokomtale ved Solveig Lønne Christiansen
  • 9 Se Leder ved Bjørn Larsen
  • 10 Kvitsøy trafikksentral Jarmund/Vigsnes AS Arkitekter MNAL
  • 18 Planteforsk, Ullensvang forskningssenter Lund Hagem Arkitekter AS
  • 24 Nytt konsernsenter for norske skog Lund Hagem Arkitekter AS
  • 34 Den kongelige norske ambassade i Berlin Snøhetta AS
  • 42 Den kongelige norske ambassade i Berlin Kritikk ved Arne Eggen
  • 44 Ambassadørboligen i Berlin Stein Halvorsen AS
  • 52 Schibsted asa DARK Arkitekter AS