1999 - nr. 7

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Team: Rikshospitalet

Arkitektur og helbred

At hus kan gjøre friske mennesker syke, er nå etter hvert blitt nokså godt dokumentert. Syke hus er et begrep man ikke lenger blåser av. Men hva med syk arkitektur? Kan dette også være et begrep?

At slett arkitektur kan gjøre mennesker syke, er ikke uvanlig å høre blant arkitekter. Da siktes det ikke til fenomener som de fysiske virkningene av dårlig belysning, allergiframkallende materialer, emisjoner av helsefarlige gasser eller farlig glatte gulv. Det siktes til at selve arkitekturen kan forårsake psykisk ubehag, lidelse eller til og med sykdom. Vi kan gjerne føle at det er slik. Vi kan gjerne tro at det er slik. Men vi er på gyngende grunn. For når vi skal dokumentere arkitekturens virkninger, vil vi mangle håndfaste bevis. Vi kan ikke påvise at det mange arkitekter vil karakterisere som dårlig arkitektur gjør mennesker syke. Likevel er det blant arkitekter er en stilltiende konsensus om at arkitekturen kan ha en negativ psykisk påvirkning på oss. At dårlig arkitektur rett og slett kan være helseskadelig.

Finnes det i så fall også en motpol til syk arkitektur? Finnes det friske hus og frisk arkitektur? Finnes det til og med arkitektur som kan gjøre syke mennesker friske?

Mange har gjennom tidenes løp lett etter prinsippene for arkitekturens psykiske virkning på menneskene. Det har vært konstruert forskjellige teorier omkring proporsjoner, materialbruk og fargebruk opp gjennom århundrene, og det har vært ulike retninger som via sine teoretiske plattformer har propagandert for prinsipper for å oppnå harmoni i arkitekturen. For det er jo den harmoniske arkitektur og den gode psykiske påvirkning man har ønsket å oppnå. Felles for disse teoretiske plattformer er at man enten må akseptere dem slik de er, eller forkaste dem. Det finnes ingen mellomvei. Man må velge sine prinsipper, og tro på dem, enten det er Vitruvius’ prinsipper, Goethes fargelære, Le Corbusiers Modulor eller Feng Shui.

Men den skeptiske arkitekt, som ikke slutter seg til denne typen tankemodeller, må også ut i et terreng som ikke kan beskrives i mål og tall. Og i så tilfelle er arkitekten til syvende og sist avhengig av sin egen fornemmelse for frisk arkitektur.

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.7-1999 var Bjørn Larsen. Redaksjonsmedarbeider: Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs

Forsiden: Fra Nytt Rikshospital. Foto: Jiri Havran.

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 9 Arkitektur og helbred Leder ved Bjørn Larsen
  • 10 Nytt Rikshospital Medplan AS
  • 32 Med diplomati som arkitektonisk metode Jan Olav Jensen
  • 37 Rikshospitalets utomhusanlegg Sundt & Thomassen AS
  • 40 Rikshospitalets innredning Nærø interiørarkitekter
  • 42 Sykehotellet DIV.A arkitekter AS
  • 45 Parkeringsanlegg ved NRH LPO arkitektur og design AS/ Asplan Viak AS
  • 48 Barneradiologisk avdeling ved Ullevål sykehus FuthArk sivilarkitekter NPA
  • 50 Barnesenteret, Ullevål sykehus ØKAW AS arkitekter MNAL
  • 55 Å bygge på Ullevål sykehus – tanker og erfaringer Øyvind Almaas