Regjeringskvartalet Open Call

Hva skal Regjeringskvartalet handle om? 0047 og Arkitektur N inviterte kunstnere og arkitekter til å komme med inspill.

Omslag Byggekunst nr. 1-1959
Prosjekt

Regjeringsbygningen

Erling Viksjø, 1958

Regjeringsbygningen

Det nye regjeringsbygget

Arkitekt: Erling Viksjø

Presentasjonen av Erling Viksjøs regjeringsbygg fra Byggekunst nr. 1-1959.

Regjeringsbygningen
Byggekunst nr. 1-1959, side 2
Byggekunst nr. 1-1959, side 3
1
Byggekunst nr. 1-1959, side 4
Byggekunst nr. 1-1959, side 5
2
Byggekunst nr. 1-1959, side 10
Byggekunst nr. 1-1959, side 11
3
Byggekunst nr. 1-1959, side 18
Fakta

Den skadede regjeringsbygningen i Oslo, Høyblokka, har etter bombeangrepet i 2011 fått en verdi som den aldri hadde i sin samtid. Da bygningen ble oppført, var det symbolske nivået så godt som fraværende. Viksjø beskriver den nye regjeringsbygningen som et kontorbygg, verken mer eller mindre. Hans arkitektoniske mål er ”å bringe orden i et ellers kaotisk byparti”, og han har mer å si om forholdet til Trefoldighetskirken enn om regjeringsbygningens rolle som nasjonalt symbol. 

Erik Rolfsen omtaler bygget i Byggekunst nr. 1-1959. Også han snakker nesten utelukkende og svært detaljert om bybildet, om stålbetong og sandblåsingsteknikker, og om den funksjonelle organiseringen av ”kontorene”. ”Dette er jo ikke først og fremst et representasjonsbygg, men et kontorbygg”, sier Rolfsen.

Regjeringsbygningen
Publisert på nett 14. juni 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 1959. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
4
Open call – Høyblokka Revisited
Artikkel

Open call – Høyblokka Revisited

Av 0047, Markus Richter, Ingerid Helsing Almaas, Arkitektur N red.

Open call – Høyblokka Revisited

Open call – Høyblokka Revisited

Arkitektur N og 0047 mener at det er på høy tid å forsøke å berike den videre debatten om Regjeringskvartalet, og vi inviterte arkitekter, kunstnere og den øvrige befolkningen til å komme med innspill. Over 50 prosjekter kom inn og ble utstilt hos 0047 i vår. Arkitektur N viser her et utvalg fra utstillingen. 

Høyblokka Revisited – Ideer og visjoner. Open Call/Åpen Invitasjon

Et initiativ fra 0047 Oslo og Arkitektur N

“Jeg mener at et bygg bare er et bygg”, var den kategoriske uttalelsen arbeiderpartipolitiker Rigmor Aasrud, daværende fornyings-, administrasjons- og kirkeminister, kom med noen få måneder etter terrorangrepet 22. juli 2011. Hun snakket om den sterkt skadde Høyblokka, som var et hovedmål for angrepet. Frem til da hadde Høyblokka, Erling Viksjøs bygning fra 1958 – den vertikale aksen til Oslos regjeringskvartal – og hans elegant buede Y-blokka fra 1969, i stor grad blitt oppfattet som vanlige kontorbygg; de var ikke engang oppført som verneverdige. 

Fra "Høyblokka Revisited".

Fra "Høyblokka Revisited".

From "Høyblokka Revisited".

Med hendelsene 22. juli ble Høyblokka et nasjonalt symbol. Den påfølgende debatten rundt det skadde byggets fremtid har utviklet seg til en kamp mellom to polariserte standpunkter: på den ene siden å bevare byggene og tilbakeføre dem til deres opprinnelige tilstand, og på den andre siden å rive ned hele komplekset og bygge noe nytt.

“Å planlegge det fremtidige regjeringskvartalet virker kanskje ikke som en passende anledning for deltakende grasrotstrategier. Men regjeringskvartalet er et svært spesielt sted.”

I desember 2011 kom Arkitektur N med et utspill mot denne polariseringen. ”Den skadde bygningen er allerede under behandling”, skriver Einar Bjarki Malmquist. “Med gjerder og presenninger og midlertidige tiltak har vi allerede endret den. Vi har begynt med en tilpasning. Hvite presenninger dekker lysene fra bygningen i kveldsmørket. Dette er noe mer enn en umiddelbar praktisk handling; det er begynnelsen på en veldig viktig prosess. (…) Det er de samfunnsmessige idealene vi må arbeide med, ikke bare i hvordan vi utformer arkitekturen, men i hvordan vi går frem, i måten vi behandler regjeringsbygget på. Dette utelukker verken rivning eller rekonstruksjon av hele eller deler av bygningen. Men det utelukker en beslutning som blir tatt på utelukkende praktisk eller økonomisk grunnlag.” 

Fra utstillingen "Høyblokka Revisited" hos 0047 i Schweigaardsgate i Oslo, 27. mars-11. mai 2014. Initiativet til utstillingen var et samarbeid mellom 0047 og Arkitektur N.  Foto: 0047

Fra utstillingen "Høyblokka Revisited" hos 0047 i Schweigaardsgate i Oslo, 27. mars-11. mai 2014. Initiativet til utstillingen var et samarbeid mellom 0047 og Arkitektur N. 

From the exhibition "Høyblokka Revisited" at 0047 in Oslo. The initiative was a collaboration between 0047 and Arkitektur N.

Foto: 0047
Fra utstillingen "Høyblokka Revisited" hos 0047 i Schweigaardsgate i Oslo, 27. mars-11. mai 2014. Initiativet til utstillingen var et samarbeid mellom 0047 og Arkitektur N.  Foto: 0047

Fra utstillingen "Høyblokka Revisited" hos 0047 i Schweigaardsgate i Oslo, 27. mars-11. mai 2014. Initiativet til utstillingen var et samarbeid mellom 0047 og Arkitektur N. 

From the exhibition "Høyblokka Revisited" at 0047 in Oslo. The initiative was a collaboration between 0047 and Arkitektur N.

Foto: 0047
Fra utstillingen "Høyblokka Revisited" hos 0047 i Schweigaardsgate i Oslo, 27. mars-11. mai 2014. Initiativet til utstillingen var et samarbeid mellom 0047 og Arkitektur N.  Foto: 0047

Fra utstillingen "Høyblokka Revisited" hos 0047 i Schweigaardsgate i Oslo, 27. mars-11. mai 2014. Initiativet til utstillingen var et samarbeid mellom 0047 og Arkitektur N. 

From the exhibition "Høyblokka Revisited" at 0047 in Oslo. The initiative was a collaboration between 0047 and Arkitektur N.

Foto: 0047
Fra utstillingen "Høyblokka Revisited" hos 0047 i Schweigaardsgate i Oslo, 27. mars-11. mai 2014. Initiativet til utstillingen var et samarbeid mellom 0047 og Arkitektur N.  Foto: 0047

Fra utstillingen "Høyblokka Revisited" hos 0047 i Schweigaardsgate i Oslo, 27. mars-11. mai 2014. Initiativet til utstillingen var et samarbeid mellom 0047 og Arkitektur N. 

From the exhibition "Høyblokka Revisited" at 0047 in Oslo. The initiative was a collaboration between 0047 and Arkitektur N.

Foto: 0047
0047, Arkitektur N og Arkitektnytt arrangerte et debattmøte på Litteraturhuset 8. april, med tittelen "Rom for demokrati?".  Foto: Ingebjørg Semb / Arkitektnytt

0047, Arkitektur N og Arkitektnytt arrangerte et debattmøte på Litteraturhuset 8. april, med tittelen "Rom for demokrati?". 

0047, Arkitektur N and Arkitektnytt organised a public debate, entitled "Room for democracy?" at the House of Literature in Oslo.

Foto: Ingebjørg Semb / Arkitektnytt

I dag, to år senere, har lite endret seg. Høyblokka er fremdeles pakket inn og vinduene i Y-blokka er fremdeles dekket til. Byens politiske hjerte er stille, og alle beslutninger vedrørende dets fremtid ligger åpne. 

Arkitektur N og 0047 mener at det er på høy tid å forsøke å berike den videre debatten og gi den en retning, og vi inviterte derfor arkitekter, kunstnere og den øvrige befolkningen til å komme med sine visjoner for regjeringskvartalet, spesielt for Y-blokka og Høyblokka. Over 50 prosjekter kom inn og ble utstilt hos 0047 mellom 27. mars og 11. mai 2014. Arkitektur N presenterer her et utvalg prosjekter fra utstillingen.

Å planlegge det fremtidige regjeringskvartalet virker kanskje ikke som en passende anledning for deltakende grasrotstrategier. Samtidig er regjeringskvartalet et svært spesielt sted, som er ladet med historie og omgitt av vedvarende debatter rundt nasjonens bygde identitet, Oslos arkitekturarv og byens hjerte. Området har for alltid blitt merket av høyreekstrem terrorisme, som har etterlatt et hull i det norske samfunnets selvbilde. For å møte de grunnleggende behovene i denne ladde situasjonen kreves det noe mer enn praktisk ekspertise og tekniske rapporter, og det går åpenbart utover rent praktiske hensyn. 

Dette er et sted som har behov for noe mer.


Ingerid Helsing Almaas, Arkitektur N og Markus Richter, 0047

Hope-Faith-Trust  Foto: Luismi Romero
Foto: Luismi Romero

Hope-Faith-Trust 

Hope-Faith-Trust  Foto: Luismi Romero
Foto: Luismi Romero

Hope-Faith-Trust 

Hope-Faith-Trust  Foto: Luismi Romero
Foto: Luismi Romero

Hope-Faith-Trust 

Hope-Faith-Trust / Luismi Romero (Madrid). 

Hope, faith and trust in a new use of Y-Blokka and Høyblokka for the population of Oslo. Hope, faith and trust that a terrorist attack never happens again. Hope, faith and trust in human beings.

A note from me – The public value of regjeringskvartalet

A note from me – The public value of regjeringskvartalet

A note from me – The public value of regjeringskvartalet

A note from me – The public value of regjeringskvartalet

A note from me – The public value of regjeringskvartalet

A note from me – The public value of regjeringskvartalet

A note from me – The public value of regjeringskvartalet

A note from me – The public value of regjeringskvartalet

From the opening night to the last day of the exhibition, visitors of all ages made notes of their comments and wishes in text and in drawings. A catalogue of ideas for the Høyblokka, the government quarter and the city.
 

From the opening night to the last day of the exhibition, visitors of all ages made notes of their comments and wishes in text and in drawings. A catalogue of ideas for the Høyblokka, the government quarter and the city.

A note from me  – The public value of regjeringskvartalet  / Christoph von Mach and Lars Goossens (Oslo)

The original design of regjeringskvartalet shows an open, public, democratic and, most importantly, social space. It is a place where the public functions and buildings contribute to the liveliness of their urban setting. A place without fences, with visual and personal contact between citizens and government employees, with public squares and free circulation through the area. 

Hypothesis

The events of July 22nd, 2011 overshadow any former positive associations to regjeringskvartalet. Implementing higher security demands will jeopardize the collective and public qualities of the original design. If the efforts to preserve the existing buildings or rebuild the quarter do not also preserve the original values, then there is no point in having a densified governmental quarter in the center of Oslo. 

A public and social space

Taking up the ”grassroots approach” of the exhibition, we wish to enrich the ongoing dialogue about what regjeringskvartalet could be. We do not intend to present specific design proposals on an urban or architectural scale. We are looking for shared values. The ambition is to create a process-based installation where you as the visitor can develop the content throughout the duration of the exhibition. This interaction will result in a visual catalogue of what essential collective and private qualities any upcoming architectural intervention in regjeringskvartalet should offer.

Together with the mural, you will find pens and post-it stickers. You are welcome to draw or write on the stickers and then place them somewhere within the mural. You can use sketches, single words or prose text to describe your feelings and wishes, elements, social events or collective qualities you would like to see come true in the future version of regjeringskvartalet.


Illustrasjon, aksonometri, som viser hvordan en studenthybel kan se ut bak fasaden. Foto: Kollaboratoriet
Foto: Kollaboratoriet

Illustrasjon, aksonometri, som viser hvordan en studenthybel kan se ut bak fasaden.

Studentblokka / Kollaboratoriet (Oslo)

Høyblokka er blitt et symbol hvis betydning ennå ikke er avklart. Hvilken historie man i fellesskap velger å fortelle står og faller på hva som skjer videre.

Å fylle høyblokka med strengt bevoktede kontorer og låste dører hadde vært like enkelt som det hadde vært uakseptabelt.

Selv om vi i utgangspunktet er tilbøyelige til å forfølge utopier, ser vi liten verdi i dette, gitt byggets rolle i dag – diskusjonen preges ikke av mangelfulle alternativer, men av alternativenes totale fravær.

Utfordringen er å finne et program som er viktig nok til å eksistere parallelt med byggets symbolverdi, samtidig som det ivaretar behovet for et levende byrom og kommer samfunnet til gode. Studentboliger er et slikt program.

Etterspørselen etter studentboliger er overveldende. Å kunne tilby dette, på et så sentralt sted, i et område av byen hvor behovet for et mer mangfoldig gateliv er prekært, ville vært svært verdifullt.

Studentboligene ivaretar også bygget som offentlig eiendom. Deler av det, slik som taket og det utsmykkede trapperommet, kan gjøres tilgjengelig for alle, og fasaden kan bevares selv om mye av innsiden transformeres. Programmet er stort nok til at det med fordel også kunne fylt Y-blokka, slik at man kunne bevart, og videreutviklet, forholdet mellom de to byggene.


Kollaboratoriet: Anna Andrea Vik Aniksdal, Jørund Bjørlykke, Marte Bruvik, Fredrik W. Owesen, Sindre Wam.

Open call – Høyblokka Revisited
 
The Red List of Threatened Species/Aedificium maximum norvegica, 2014 Izabela Żółcińska (Warszawa/Oslo)

The Red List of Threatened Species/Aedificium maximum norvegica, 2014 Izabela Żółcińska (Warszawa/Oslo)

The Red List of Threatened Species/Aedificium maximum norvegica, 2014 Izabela Żółcińska (Warszawa/Oslo)

The Red List of Threatened Species/Aedificium maximum norvegica, 2014 Izabela Żółcińska (Warszawa/Oslo)

The Red List of Threatened Species/Aedificium maximum norvegica, 2014

Izabela Żółcińska (Warszawa/Oslo)

Arne Garborg’s plass was an open square in front of the fire station and the Deichmanske Library. 
This proposal suggests reopening the Square as part of a revitalization of the area. Foto: Superunion Architects
Foto: Superunion Architects

Arne Garborg’s plass was an open square in front of the fire station and the Deichmanske Library. 

This proposal suggests reopening the Square as part of a revitalization of the area.

Arne Garborgs plass 1940-2020 / Superunion Architects, with Martin Braathen and Even Smith Wergeland (Oslo)

This project is a vision of what the Arne Garborg’s Square in Oslo could look like in an immediate future – if we choose openness and public life over security issues. The project is rooted in the original design of the square, but links past, present and future by implementing several historical and future events and developments.

History

From 1940 and into the sixties, Arne Garborg’s Square was an open square in front of the main fire station and a much frequented space between the government quarter and the Deichmanske Library. In the middle of the square was a green area with benches and a fountain. The paving was elaborate and there were stairs leading from the square and up to the library as well as the street of Grubbegata. Its main function, however, was to be one of the few open spaces in the area – ‘an oasis in a desert of concrete,’ as the fire department would later describe it. When the Y-block was built in the late sixties, a lid – a new level connecting the streets of Grubbegata and Akersgata – covered the Arne Garborg’s Square. In addition to closing the open square, this reduced the sculptural and architectonic qualities of the Y-block, a horizontal structure that so precisely was meant to be a contrast to the vertical H-block.

Historisk utvikling Foto: Superunion Architects
Foto: Superunion Architects

Historisk utvikling

The lid and Ring 1

Arne Garborgs plass 1940-2020 looks at the consequences of removing the lid without altering the Y-block. This will reap double benefits: Arne Garborg’s Square is restored, and the Y-block is preserved with enhanced architectural qualities. Uncovering the original ground level, with cross-connections and public functions, will contribute to re-activating this urban space. The main obstacle to this vision is the Ring 1 road. Connecting the short road stretch between the Ibsen and Vaterland tunnels will minimize traffic through the square (keeping only Hospitalgata and the entry/exit to Ring 1), and make it possible to create an urban space for pedestrians including broad sidewalks, tables and benches.

Architectural qualities

Many of the qualities of the former square are restored in the project, such as the vegetation, fountain and the Garborg bust. The original paving made the square appear broader and shorter in direction of the fire station and narrower and longer towards Akersgata. We plan a new version of this false perspective. The front wall of the Deichmanske Library will have toilets, a new entrance, cafes and new stairways. In addition, the bottom storey of the Y-block facing Hospitalsgata will be given an open design with public functions.

The Y-blokka after opening Arne Garborgs plass, with Deichmanske Library at the back. Foto: Superunion Architects
Foto: Superunion Architects

The Y-blokka after opening Arne Garborgs plass, with Deichmanske Library at the back.

Security versus access

Today the government quarter is threatened by demolition as well as isolation, both due to proposed security measures. It is problematic that many of the security issues are exempt from public disclosure. We can discuss preservation, democracy, architectural quality, and infrastructure as much as we like – ‘security’ will always have the final word. Arne Garborgs plass 1940-2020 sets quality, openness and historic value as more important than security regarding the future of the government quarter – a utopian condition, of course. This solution will restore an important urban space in Oslo – in an area that currently lacks public life and functions. It preserves the Y-block and enhances its architectural and urban qualities. In addition, it will interconnect Youngstorget, Akersgata, the Deichmanske Library and the government quarter in a new way. Finally, it will restore the main fire station, including the front square, to its former state, and invite the public back to the area.

Doubling the H-block, extending the ground floor

As a contrast to the horizontal volume of the Y-block, the new proposed H-block is a slender, vertical counterpart. The extension to the H-block from the early 90’s is removed, and the original roofscape of Erling Viksjø is restored. On top of this, a new volume is placed, doubling the amount of square meters. The proposal also includes re-opening the ground floor, restoring the original design and creating a fluid, open ground floor area which extends into the new Arne Garborg’s Square.


This project is a further development of “Echo Chamber”, originally created for We are Living on a Star at Henie Onstad Art Centre.

Y-blokka and Arne Garborgs plass seen across the square in front of Høyblokka. Foto: Superunion Architects

Y-blokka and Arne Garborgs plass seen across the square in front of Høyblokka.

Foto: Superunion Architects
The government quarter with Y-blokka and Høyblokka. Part of the proposal is to extend the Høyblokka by doubling the original volume. Foto: Superunion Architects

The government quarter with Y-blokka and Høyblokka. Part of the proposal is to extend the Høyblokka by doubling the original volume.

Foto: Superunion Architects

Allékrafta og Kvedar/Betong  / Nicholas Møllerhaug (Oslo/Berlin)

Allékrafta

Nokre seier at eksplosjonar held fram mellom slike trerekker. Lindealléen er eit kraftfelt med mykje til felles med andre kjende europeiske allear. Særleg tenker eg på brorskapen til dei 8000 alléane i Brandenburg: i og ikring Berlin. Desse alléane er fylde med eksplosjonsminner for all tid. Sprengkraft som rir rått og raskt gjennom alleáne for alltid: ved å bevare stilla og forvalte fuglelivet i alléen – vil alleén fortelje dette med verdigheit.

Kvedar/Betong

Tjuktflytande. Sakteflytande. Klangar som stivner i ettertid. I Jostedalen – ved foten av isbreen – budde Ragnar Vigdal. Han samla folketonar. Han var kvedar og dreiv betongfabrikk. Den mest kjende songen han samla inn var ”Å eg veit meg ei kjelde”. Den samlar alt sakralt via små skeive partiklar. Ein lyrisk analogi til betongen: ein folketone som gjev støtte og lindring. Hinsides tru og hus. Eg foreslår ein svak stream av denne songen i regjeringskvartalet:

Jeg vet om en kilde som ingen kan tømme

og ut fra den rinner der levende strømme.

Så kom da enhver som et beger kan trenge,

Men kom uten penge, og dryg ei for lenge.

Nicholas Møllerhaug

Høyblokka (sort-hvitt)/The high-rise (black/white), 2014  Foto: Jan Christensen og Marius Dahl (Oslo-Berlin/Drammen) ​
Foto: Jan Christensen og Marius Dahl (Oslo-Berlin/Drammen) ​

Høyblokka (sort-hvitt)/The high-rise (black/white), 2014 

Høyblokka (sort-hvitt)/The high-rise (black/white), 2014 / Jan Christensen og Marius Dahl (Oslo-Berlin/Drammen)

Open call – Høyblokka Revisited
 

Din Glands / Nina Svenne (Oslo)

Open call – Høyblokka Revisited
 
Open call – Høyblokka Revisited
Open call – Høyblokka Revisited
Open call – Høyblokka Revisited
Open call – Høyblokka Revisited
Et nytt Regjeringskvartal på kveldstid, med belyste offentlige rom, nye forbindelser og nye møteplasser. Foto: Transborder studio
Foto: Transborder studio

Et nytt Regjeringskvartal på kveldstid, med belyste offentlige rom, nye forbindelser og nye møteplasser.

Er et byintegrert regjeringskvartal mulig? / Transborder studio (Oslo)

Diskusjonen om Regjeringskvartalet har i stor grad dreid seg om bevaring eller riving av Høyblokka og Y-blokka. Et større spørsmål som tegner seg er hvordan et samlet regjeringskompleks med krav til sikkerhet og kompakthet kan ivareta demokratiske kjerneverdier som transparens og tilgjengelighet i sitt møte med byen.

Vi foreslår ikke ett, men en serie mindre kvartal organisert langs et nytt byrom avgrenset av Finansdepartementet i sør og et transformert Deichmanske bibliotek i nord. I dette store rommet ligger Høyblokka, 22.juli-minnesmerket, mindre møteplasser, grønne lunger og en stor plass med et tilstøtende senter for demokrati. Forslaget skaper nye forbindelser og etablerer et nytt rom i byen for møter mellom folket og den utøvede makt. 


Team: Øystein Rø, M.Arch. MNAL; Espen Røyseland, M.Arch.MNAL; Filip Loguin, stud.arch.

Situasjonskart, det nye Regjeringskvartalet. Stiplet linje markerer bilfri sone. Grå farge marker underjordiske koblinger. Piler markerer ganglinjer gjennom området. Foto: Transborder Studio
Foto: Transborder Studio

Situasjonskart, det nye Regjeringskvartalet. Stiplet linje markerer bilfri sone. Grå farge marker underjordiske koblinger. Piler markerer ganglinjer gjennom området.

  1. Ny plass som forbinder Grubbegata med Linnaaes gate. Regjeringskompleksets manifestering mot syd.
  2. Ny forbindelse mellom Grubbegata og Møllergata. Akersgata 42, Finansdepartementet, synliggjøres ned til Torggata.
  3. Fortetting og delvis bevaring av eksisterende bygg mot Møllergata. Bygningsmassen ligger i sikkerhetsbuffer mot regjeringsbyggene. 
  4. Høyblokka får nytt påbygg med utsiktsplattform på opprinnelig takflate.
  5. 22. juli-minnesmerke av Jonas Dahlberg.
  6. Nytt internasjonalt demokratisenter. En offentlig funksjon som aktiviserer området.
  7. Demokratiplassen. Møteplass for politikk og samfunn. 
  8. Gjenåpning av Akersgata. Kollektivtrasé.
  9. Alternativ løsning med bevaring også av Y-blokka.
  10. Forbindelse mellom Hammersborgtunnelen og Akersgata kuttes for å oppnå et samlet regjeringskompleks som vil kunne integreres med bymiljøet. 
  11. Statsministerens kontor foreslås lagt i tidligere Deichmanske Bibliotek.
  12. Nye departementsbygg.
  13. Sammenhengende parkdrag mot nord avslutter regjeringskomplekset.
  14. Sammenhengende dekke mellom Grubbegata og Møllergata. Underjordisk anlegg for departementsbyggene. Totalt areal over bakkeplan ca. 200 000 kvm.
Foto: Kaleidoscope
Foto: Kaleidoscope

Phantom Pain / Kaleidoscope (Helsinki/Bergen)

Team: Tone Berge, Emmi Keskisarja, Silje Klepsvik, Miia-Liina Tommila; Vegard Aarseth (illustrations); Tilde Broch Østborg (medical doctor).

In the Recovery section two art installations are used to illustrate a possible public art exhibition in Høyblokka. The RedBall Project is a traveling public art project by Kurt Perschke, and the red rabbit is a public art installation called Leap by sculptor Lawrence Argent.

A Visit to the Doctor 

a play in 3 acts

Prologue

The play is situated in the city of Oslo, Norway. It is early 2014. 

A violent incident with devastating consequences has occurred. 

Many were wounded, many experienced loss. 

While this play is being written, the victim is still covered in plastic and its future is unresolved. 

Høyblokka embeds many references, but after the terrorist attack it has become an ambiguous symbol. We are in the position to charge this symbol with a new meaning. 

 
Foto: Kaleidoscope
Foto: Kaleidoscope

Act 1

Diagnosis

The injured arrives for his appointment with the doctor. He is scheduled for a thorough examination.

Doctor: Good morning.

Patient: Good morning, doctor.

Doctor: Please, tell me how I can help you.

Patient: I am here to see you because I have pain. I have wounds and injuries. And I have massive losses for which I grieve deeply.

Doctor: What happened to you?

Patient: Was it three years ago…? I was... or I became... a victim of brutal violence. It all happened without warning, it was devastating. With nothing but bad. Results, consequences, effects of aftereffects. And now, my wounds will not heal.

Doctor: Where do you feel pain?

Patient: Pain is all I feel. It is as if my body is asleep, as if my eyes were blinded by the blast. My bones are hurting. Insensate pain. Was I hit by a truck, brutalized or thrashed? You can’t catch a pain... You know when it starts but not when it ends. As time goes by it finds its hidden cache. Behind the bones. It lies in ambush and rises when you fall. But the worst is that the trust I earned is gone.

The tricky part is to show yourself as something other than a victim. How do you do that? That is why it is so hard to ask for help. Not to get trapped in the bitter role of a sufferer. Not to be a prisoner, guarded by everyone’s fears.

Doctor: The trust that you mention – to whom are you referring?

Patient: I have a whole body of people, I am made for serving them. An envelope embracing everyday life. I used to be surrounded and filled by people who needed me, and I served them well. But now when they look at me they see a scarred reflection of their own fears.

It feels easier to look to the other way than to face the pain. Easier to destroy than to nurture, to desecrate than to encourage. It feels as if I should ask forgiveness even though I was the victim. Sorry... I am strengthening my own preconceptions. Well, that is my fear.

Now I wait for them to decide what to do to me. This waiting and indecisiveness is not good for me, or rather, not good for them. You see, sometimes when I speak, I forget to separate myself from them, we are so interdependent. We all are.

Doctor: Please tell me more. Have you contemplated the violence that hit you? Where do you think it has been nurtured?

Patient: At first I couldn’t believe it. And then it turned into an indescribable unreality because it came from someone who I thought to be one of my own. The most surreal feeling. In a blink of an eye all was changed. Endless days of sorrow, disbelief, reflection, mistrust, self-accusation. I am going through it over and over in my head and I fear each replay.

Doctor: Ok, I will now look at you closer, and we can go through the physical and emotional injuries to find the best cure. Let’s see here, can you remove the plastic?

The doctor examines the patient’s injuries carefully and asks further questions about his symptoms. She then suggests some further tests that should be made, and schedules a new appointment in a few weeks’ time. 

 
Foto: Kaleidoscope
Foto: Kaleidoscope

Act 2

Surgery

A group of doctors and specialists is looking into the patient’s test results. 

They are discussing the alternatives.

Doctor 1: The X-rays show the fractures clearly, here, here and here… But apparently the damage is restricted to these specific areas and the main structures remain intact. We could repair the vision and perform corrective surgery to other areas.

Doctor 2: In my opinion we should move directly to enhancive surgery. Small repair are not enough in this case. With correct operations, we could give the patient better mobility between floors, enhanced energy profile and better fire safety.

Doctor 3: But have you calculated the costs of this operation you are suggesting? We must consider the complexity of the manoeuvre: This is very extensive surgery, which will take years. The patient’s condition does not meet the modern-day standards. Immediate amputation would be the most cost-effective solution and is the only logical conclusion! 

Doctor 1: By amputation we would let the perpetrator achieve what he intended, and in the long run society would lose. Are you seriously suggesting this decision should be based on money?

Doctor 3: I am simply stating that the end result is what counts – and that we should not spend society’s funds light-heartedly. The newest prosthesis’ function almost as well as the original limbs, and with cutting-edge technology the result may be even better than the original.

Specialist 1: We must not forget that amputation has other consequences too. Given the nature of the trauma, the possibility of post-surgery phantom pain is unusually high, I would say 95% probability.

The doctors continue debating and eventually the majority votes against amputation. The nature of the surgery is discussed in detail and the patient’s records are looked into.

Doctor 3: He has had surgery previously. Performed in 1970 and 1990.

Doctor 1: First the ground floor passageway was closed!

Doctor 2: Here are the details of the second surgery: Two levels were added on top and the expressive forms at roof level were hidden behind glazed facades. 

Doctor 1: The strong form of the original building with identical windows gave an egalitarian notion – you could not see where the power was seated. Later, the time seemed right to separate the executive from the clerks.

Specialist 2: Restorative measures should be considered here. Freeing the ground floor sends a message to the world of a fearless society, inviting the people to approach and use the public spaces in the quarter. The patient carries within him a freedom of expression and would benefit from expanding on this matter.

Doctor 2: The patient has also been considered ugly by many. I suggest we peel the old skin off and give the facades a new surface treatment for a fresh look. This would make way for an energy efficient future, too.   

Specialist 3: Such treatments are forbidden by the authorities! Besides, there is nothing wrong with the old skin, it has maintained its character and bears testimony to the poetry of the original design. You should rather focus on the opportunities that rise from the necessary surgery. Since the eyes must be replaced, why not enlarge the vision simultaneously? 

 
Foto: Kaleidoscope
Foto: Kaleidoscope

Act 3

Recovery

The building is again a building, not a patient or a victim. 

The doctor arrives on the top floor and discusses with the building.

Doctor: I have passed through your ground floor, and simply for the joy of it, I went through the passage back and forth, investigating your new vision. Your playful reflections are connecting you to the public on the ground floor. The window panes then grow deeper the higher up you look, and your strong bone structure is revealed. Your recovery has begun well.

Høyblokka: Change is about movement. My situation has become more flexible after the surgery. The motions are flowing. Now the people are coming in, to gaze at me and gaze out of me, to see the city from my top floor, and to work. I can feel the new movement in my whole body, it’s so refreshing… But being on the verge of the recovery also makes me afraid. 

Doctor: What are you afraid of?

Høyblokka: The outcome of my recovery will remain a mystery into the unforeseeable future. After the worst violence we might find the greatest love. But even though we have asked for more openness and more democracy, it still seems we may end up with the opposite. 

The losses that were brought upon society were tremendous. Suddenly we saw ourselves as fragile, it was thrown right in our faces. The power of democracy was made mockery of, we became uncertain. Our response was to claim more openness, and that experience gave confidence. But this confidence was contested by grief, anger and fear for future violence. How can we stay open?

Doctor: The new program that we have initiated on the top floor seems to be working the way we anticipated. The violin case is exposed in a landscape of new columns and with the city as a backdrop it has become a wonderful scene for artistic expressions. It is through this language that your structure embeds values that are deeply rooted in your people. Values that you thought were secure – freedom of speech, political freedom, the right to love who you want. Some might have forgotten about this because they think they are safe now, but you have to make them see that this is a returning battle, and you now know how to deal with it.  

Høyblokka: I enjoy the reactions of the people who visit the top floor. When they come up there to see the art exhibited they experience something new. The work is able to access their imagination. When I listen to their conversation on the way down the staircases I hear them imagining: ‘What if...?’ 

Doctor: Yes, and you yourself know this by experience. You have this language integrated in you. From the beginning your message was about solidarity, modesty and the pursuit of knowledge. You will endure a transition now – and you can reinvent this language that you are already familiar with. Reopen yourself to the public, invite them in to see the art that you embed. State your purpose in form and content as clearly as originally intended. With art you can say things that are otherwise hard to formulate, with art you can deal with the most delicate of issues. The practice of art is to practice freedom of expression. This way your recovery will be successful. 

 
Foto: Kaleidoscope
Foto: Kaleidoscope

Epilogue

This play was written as a method. Our initial thought was ‘Phantom Pain’. The reasoning is complex and tangled with emotions. At the end we are left with the question: How do we fight violence? Oslo taught us something in this regard: When the terror struck, the population responded with love. The response was immediate and instinctive. 

Høyblokka is more than just a building. Architectural structure and artworks are combined into a physical language that describes a society. Formulating a strategy for Høyblokka and the Government district involves the process of formulating a new direction for our society.

With “Phantom Pain” we attempt to reinterpret the combined language of architecture and art. We seek a foundation for our society that encourages the creative human being to unfold. We seek a society where equality is a basic value, and the freedom to invent and create is supported. 

Høyblokka has the capacity to embed these qualities. 

The opposite means phantom pain. This is our response. 

Foto: ZAMAAS
Foto: ZAMAAS

COPY+PASTE / ZAMAAS, Marianne Zamecznik og Øystein Aasan (Berlin)

 “Vi må ha en ambisjon om å bygge verdens mest respekterte regjeringsbygg. Vi må bygge for fremtiden, og bygge noe vi ikke bare kan være stolte av om 50 år, men også om 150 år.”

“Prosjektet kan bli en inspirasjon til atferdsendring i alle offentlige byggprosjekter.”

“Det er viktig at det knyttes et eierskap til regjeringskvartalet hos det norske folk. Derfor må ideene komme fra flere hold, og komme frem for allmennheten”

Petter Eiken i Bygg 21

Introduksjon

Som et samlet bygningsmiljø speiler regjeringskvartalet de holdningsmessige og ressursmessige rammene rundt statsmaktens fremvekst. Høyblokken er blant de tidligste lamellblokkene med modernistisk uttrykk i Oslo og har derfor også en arkitekturhistorisk verdi. Høyblokkens fasadeuttrykk er i mange sammenhenger fremhevet som et symbol på likhetsidealet i den fremvoksende velferdsstaten. Som et uttrykk for statsmakten Norge har regjeringsbygget en viktig symbolsk rolle; den er et signaturbygg som reflekterer bildet av nasjonen Norge, både innad og utad. 

Ideologi og selvbilde

Høyblokken til Erling Viksjø kan ikke sies å ha vært spesielt elsket av verken det norske folk eller av de som jobbet i bygget, men den representerer en ideologi som utgjør et viktig ankerpunkt i det skiftende norske selvbildet. 22. juli 2011 ble regjeringskvartalet bombet i en terroraksjon. Terrorhandlingen, som utgjør en av de viktigste hendelsene i norsk historie etter krigen, forandret vårt forhold til bygget, og utløste en forandring i det norske selvbildet. 

Tilstedeværelsen av en ideologisk forankring er nødvendig, om ikke før terrorhandlingen så i dag, fordi terrorismen kom innenifra og ikke utenfra. 

En robust instabil

Om bygget endret karakter i terrorhandlingen – fra å være noe traust på en dårlig måte til å bli noe traust på en bra måte – så har dens robuste ytre forblitt uforandret av bomben, som en metafor for noe bestandig i et raskt skiftende ideologisk landskap: ”furet, værbitt over vannet”, den som motstår tid og vær, og også terror innenfra.

Byggets ytre fasade er verdt å bevare – dens symbolverdi er for viktig i dagens skiftende ideologiske landskap til at den bør rives.

Det nye Regjeringskvartalet med Høyblokka i midten bak og en ny kopi av Høyblokka i forgrunnen. Å legge til en ny Høyblokk understreker betydningen av hendelsene 22. juli 2011 og møter samtidig areal- og funksjonskravene. Foto: ZAMAAS

Det nye Regjeringskvartalet med Høyblokka i midten bak og en ny kopi av Høyblokka i forgrunnen. Å legge til en ny Høyblokk understreker betydningen av hendelsene 22. juli 2011 og møter samtidig areal- og funksjonskravene.

Foto: ZAMAAS

Dobling / Speiling

ZAMAAS forslår å bygge en nøyaktig kopi av høyblokkens ytre form og plassere den på skrå mot det eksisterende bygget. Strategi:

  • Oppføre en kopi av høyblokken, uten de lavere tilbyggene, på plassen mellom Høyblokken og Akersgaten. 
  • Bygge en overgang i glass mellom byggene, med broer som går mellom det nye og det gamle bygget i hver etasje.
  • Gjenåpne bakkeplanet som ble lukket i forbindelse med oppføring av Y-blokken (1969-1970). 
  • Piktogrammene på de vindusløse fasadene på sydveggen vil bli synlige fra Akersgaten.
  • Det nye bygget vil stå i en vinkel som gjør at man kan se bygget bedre enn vi har vært vant å se det. 
  • Det nye bygget strekker seg ut til Akersgaten og bringer statsmakten tettere på publikum. 
  • Doblingen av Høyblokken synliggjør at forholdet vårt til regjeringskvartalet har forandret seg, og at det i seg selv er meningsfullt.

Man kan ikke skille Høyblokken fra terrorhendelsen, og ved å duplisere bygget understreker man hendelsens betydning, i tillegg til å fremme god arkitektur og norsk arkitekturhistorie. Anlegget blir et monument over hendelsen samtidig som det møter kravene til funksjonell arkitektur. I tillegg til de praktiske funksjonene som Høyblokken allerede har, vil speilingen av bygget ha en symbolsk funksjon: Å klone et bygg fra femtitallet gir oss et forslag til hva slags forhold vi i dag skal ha til fortid og fremtid.

Det nye bygget er en kopi av en historisk bygning, men er samtidig en ny bygning – som arkitektur vil den fremstå som ustabil. Den er både fra femtitallet og fra 2015. Det vi vil ta med oss fra femtitallet er tanken om tilgjengelighet, at byens borgere kan bevege seg fritt rundt i denne politiske sonen under og rundt bygget, og på den måten motarbeide dagens tendens til å forskanse politiske funksjoner i store sikkerhetsfremmende anlegg som bare øker avstanden mellom politikerne og borgere de representerer.

Likhetsidealet som Høyblokken representerer er viktigere i vår tid enn noensinne. 

Foto: Lund Hagem Arkitekter AS
Foto: Lund Hagem Arkitekter AS

Kan høyblokka bevares innenfor et omfavnende nybygg? / Lund Hagem Arkitekter AS (Oslo)

Vårt forslag viser en bevaring av Erling Viksjøs betongkonstruksjon innenfor nye, åpne, lyse kontorarealer. Det bevaringsverdige betongbygget – nesten urørt av det nye – blir benyttet som midtsone for sirkulasjon, uformelle og formelle møterom. Her blir all den integrerte kunsten bevart. Vårt forslag viser en mulighet for bevaring og gjenbruk av det eksisterende bygget, hvor vi kombinerer konservering og effektiv ny bruk.

Foto: Lund Hagem Arkitekter AS
Foto: Lund Hagem Arkitekter AS

Consciousness, a massive mobilization for Høyblokka / Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE (Lyon/Oslo)

This dramatic fiction tells the original story of Høyblokka.

Observation
Høyblokka is still part of the landscape of Oslo but it no longer holds the same place. The disaster has led it to a complete silence. Høyblokka, symbol of a powerful modern architecture, has been shaken. To hide this extreme fragility, the authorities have totally covered it with a huge canvas, which was supposed to only be temporary. A long period followed this dramatic event, during which architects, public authorities, urban planners and philosophers have discussed Høyblokka’s future. Away from those bogged-down debates, the inhabitants of Oslo are noticing that the paradox between the monumentality of Høyblokka and its profound fragility is getting worse. An enigmatic atmosphere now surrounds that former glory. Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE

Observation

Høyblokka is still part of the landscape of Oslo but it no longer holds the same place. The disaster has led it to a complete silence. Høyblokka, symbol of a powerful modern architecture, has been shaken. To hide this extreme fragility, the authorities have totally covered it with a huge canvas, which was supposed to only be temporary. A long period followed this dramatic event, during which architects, public authorities, urban planners and philosophers have discussed Høyblokka’s future. Away from those bogged-down debates, the inhabitants of Oslo are noticing that the paradox between the monumentality of Høyblokka and its profound fragility is getting worse. An enigmatic atmosphere now surrounds that former glory.

Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE
Praise of modernism
Høyblokka was the first of a group of buildings planned to host the Government. It quickly became one of the most symbolic buildings in Oslo, both because of its monumentality and its embrace of modernist principles (piloti, the free plan, roof garden, free design of the façade). Y-blokka followed, but the symbolism and the modernism initiated by those two buildings spread to entire neighborhoods. As well as being avant-garde, they deal with art as public property. These buildings have been models for other projects in several cities across the world: New York, Paris, Barcelona, Stockholm… Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE

Praise of modernism

Høyblokka was the first of a group of buildings planned to host the Government. It quickly became one of the most symbolic buildings in Oslo, both because of its monumentality and its embrace of modernist principles (piloti, the free plan, roof garden, free design of the façade). Y-blokka followed, but the symbolism and the modernism initiated by those two buildings spread to entire neighborhoods. As well as being avant-garde, they deal with art as public property. These buildings have been models for other projects in several cities across the world: New York, Paris, Barcelona, Stockholm…

Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE
This urban masterpiece, designed by the architect Erling Viksjø, is synonymous with hope for the city of Oslo. Indeed, as the rest of the world, Oslo has been wanting to move on ever since the World War II ended. Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE

This urban masterpiece, designed by the architect Erling Viksjø, is synonymous with hope for the city of Oslo. Indeed, as the rest of the world, Oslo has been wanting to move on ever since the World War II ended.

Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE
Quarantine
Whilst the city of Oslo keeps developing, symposia, debates and lectures about the future of Høyblokka have been taking place ever since the disaster. But even though Høyblokka is not overlooked, it suffers the lack of real action. Little by little, it starts to become isolated from the planning of the rest of Oslo. While Høyblokka was a symbol of an urban regeneration, now it seems terribly remote from the urban dynamics that animate the Norwegian capital.  Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE

Quarantine

Whilst the city of Oslo keeps developing, symposia, debates and lectures about the future of Høyblokka have been taking place ever since the disaster. But even though Høyblokka is not overlooked, it suffers the lack of real action. Little by little, it starts to become isolated from the planning of the rest of Oslo. While Høyblokka was a symbol of an urban regeneration, now it seems terribly remote from the urban dynamics that animate the Norwegian capital. 

Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE
Mobilization
Even if the debate around Høyblokka is still bogged down, the inhabitants of Oslo stay tuned. There are two opposite positions: The first is to keep Høyblokka as it is now. The second is to tear down the building since “it’s just a building”, and then build something new. But are we able to build something which can fill the void that a demolition would create?
Conscious of the architectural, spiritual and moral strength of Viksjø’s building, the inhabitants of Oslo will give Høyblokka back the symbolism it always wanted to embody: “A social democratic building”. Tired of the current situation, together they decide to cross the mental boundary and fulfill again the aim of this place, by giving it life without forgetting its deep history. Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE

Mobilization

Even if the debate around Høyblokka is still bogged down, the inhabitants of Oslo stay tuned. There are two opposite positions: The first is to keep Høyblokka as it is now. The second is to tear down the building since “it’s just a building”, and then build something new. But are we able to build something which can fill the void that a demolition would create?

Conscious of the architectural, spiritual and moral strength of Viksjø’s building, the inhabitants of Oslo will give Høyblokka back the symbolism it always wanted to embody: “A social democratic building”. Tired of the current situation, together they decide to cross the mental boundary and fulfill again the aim of this place, by giving it life without forgetting its deep history.

Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE
Appropriation
The free design of the plan easily enables the inhabitants to make new places inside Høyblokka. Thus they can insert their understanding of a new modernity through contemporary uses. The permanence of Høyblokka was in its scale, and its position in the urban landscape.
After several years, the tarpaulin that covers the façade is finally removed. The façade is now designed according to the inhabitant’s desires and 
assumes the diversity of the people who are living in the building. Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE

Appropriation

The free design of the plan easily enables the inhabitants to make new places inside Høyblokka. Thus they can insert their understanding of a new modernity through contemporary uses. The permanence of Høyblokka was in its scale, and its position in the urban landscape.

After several years, the tarpaulin that covers the façade is finally removed. The façade is now designed according to the inhabitant’s desires and assumes the diversity of the people who are living in the building.

Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE
In addition to this, new eyes can open on the city of Oslo by going up to the terrace, which gives an overview of Oslo from inside the city and breaks the silence that Høyblokka was immersed in since the disaster. Now Høyblokka is definitely back again in the daily life of Oslo.  Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE

In addition to this, new eyes can open on the city of Oslo by going up to the terrace, which gives an overview of Oslo from inside the city and breaks the silence that Høyblokka was immersed in since the disaster. Now Høyblokka is definitely back again in the daily life of Oslo. 

Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE
Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE (Lyon/Oslo)
Foto: Alex Perret and Ugo Ribeiro, architectes DE (Lyon/Oslo)
More openness... Foto: Toni Kauppila
Foto: Toni Kauppila

More openness...

Encounterings / Toni Kauppila (Oslo)

The proposal for the redevelopment of Høyblokka, titled ‘encounterings’, is influenced by a quote from the former Prime Minister Jens Stoltenberg: “The Norwegian response to violence is more democracy, more openness and greater political participation”. How can an architectural scheme operate simultaneously with the enclosure it constructs and with the events it stages, and in the era of 21st century government? The approach is to interweave urban activity into the built environment in order to celebrate the presence of diversity and human interaction towards collective learning.

The garden of encountering.  Foto: Toni Kauppila

The garden of encountering. 

Foto: Toni Kauppila
The social woods. Foto: Toni Kauppila

The social woods.

Foto: Toni Kauppila
Memorial stones.  Foto: Toni Kauppila

Memorial stones. 

Foto: Toni Kauppila
Urbanity for learning.  Foto: Toni Kauppila

Urbanity for learning. 

Foto: Toni Kauppila

Architect Erling Viksjø’s original plan makes a contribution to the early 20th century’s urbanist discourse, defined by Le Corbusier and others. In the spirit of the Ville Radieuse, the high-rise erects from the landscape to reestablish the relationship between the urban dweller and nature. Ironically, the Norwegian nature remains absent from the site. 

“...the narrow ridge is the meeting place of the We. This is where man can meet man in community...” – Martin Buber

The proposal introduces a new forested green area, that both operates as an urban carpet and as a space to be occupied. The park typology is a social wood, where the random pine trees are the canopy for a new civic undergrowth, an archipelago of sunken tussocks. These are places with a variety of vegetation, but also places to sit around, to socialise or to be in solitude. The in-between isthmuses form a plaza in the form of a maze, with intersecting paths to encourage encounterings. The landscape extends to the whole ground level of the site, but also to the rooftop of Høyblokka.

Vertical and horizontal connections to the city. Foto: Toni Kauppila
Foto: Toni Kauppila

Vertical and horizontal connections to the city.

Emerging organisational models fostering participation. Foto: Toni Kauppila

Emerging organisational models fostering participation.

Foto: Toni Kauppila
The vestibules as multiple entrypoints. Foto: Toni Kauppila

The vestibules as multiple entrypoints.

Foto: Toni Kauppila
The folded ground plane. Foto: Toni Kauppila

The folded ground plane.

Foto: Toni Kauppila
The spaces for democracy. Foto: Toni Kauppila

The spaces for democracy.

Foto: Toni Kauppila

To commemorate the lost lives in the tragedy of 22 July 2011, the proposal suggests a matrix of 77 memorial plates embedded in the new garden. The plates would be stone cutouts from the construction of the newly proposed ‘Memory Wound’ memorial near the Utøya island.

Viksjø’s competition proposal for Høyblokka was titled ‘Vestibule’. Advancing from a singular, hierarchical entry point, this redevelopment suggests a public surface that folds from the ground level and up, enabling multiple entrances at different levels of the building. The system of ramps stitches the damaged facade together by a flow of people, the users and visitors of the building. 

The network of ‘vestibules’ not only allows a lateral access to the building, but also reveals the activities inside through the new perforations in the structure. Furthermore, the distributed lobbies challenge the organizational structure of the programme. The emerging layouts pose juxtapositions of activities; opportunities for new forms of participation.

The public space of Youngstorget square and the east side of Høyblokka, with the new vertical communication with new vestibules opening in the structure – a new set of public spaces in the city. Foto: Toni Kauppila
Foto: Toni Kauppila

The public space of Youngstorget square and the east side of Høyblokka, with the new vertical communication with new vestibules opening in the structure – a new set of public spaces in the city.

Y-blokka has been talked down in the debate so far. This proposal suggests to enlarge the Y-blokka and make the building into a high-rise, adding 15 floors. Y-blokka can then accommodate a quarter of the government´s predicted space requirements. Foto: Framifrå Arkitekter
Foto: Framifrå Arkitekter

Y-blokka has been talked down in the debate so far. This proposal suggests to enlarge the Y-blokka and make the building into a high-rise, adding 15 floors. Y-blokka can then accommodate a quarter of the government´s predicted space requirements.

Y not? / Framifrå Arkitekter (Oslo)

A project of the scale and size of the new government building should start with two approaches: A general discussion that sees the project in a larger urban context, and a thorough assessment of the qualities the existing building stock represents.

Y-blokka has been talked down and given little value in the debate so far. Through our contribution we wish to discuss and enlighten the debate about the qualities Y-blokka represents, both in itself and in relation to the city and its immediate surroundings.

A quarter of the area required

It is claimed that Y-blokka is less space efficient than a high-rise building. But relative to the areas they occupy, Y-blokka with its 13,000 sq. m. and Høyblokka with its 15,000 sq. m. are approximately equally space-efficient. And adding 15 floors to Y-blokka will alone cover a quarter of the government´s future space requirements.

Smart plan

The Y-blokka plan, with its three arms, represents flexibility in the choice of different layouts. The width of the arms provides flexibility for various working situations, and the central connection point in the three-arm layout provides both efficient logistics vertically and short distances between large areas on each floor.

Creating Public Spaces

A government quarter is more than just stacking enough sq. m. of office space. The surrounding urban spaces are of great importance. With its three arms Y-blokka generates three generous urban spaces. At the same time the Picasso facade makes a strong connection to the Parliament building on Karl Johan.

It may sound too simple and straightforward, but an important and potentially liberating question one should raise at the beginning of a complex process is: Y not? The Y-blokka may not give a good answer to all the challenges and needs of the future government quarter, but it is at least polite to ask, and listen to what it has to say.

Team: Grethe Løland and Sondre Gundersen.

Proportions, Beauty and Potential / Jonas Gunerius Larsen (Oslo)
 

Proportions, Beauty and Potential / Jonas Gunerius Larsen (Oslo)

Proportions, Beauty and Potential / Jonas Gunerius Larsen (Oslo)

TASK: Contributing something new CRITERIA: Emphasizing the character of exciting structure RESULT: Space between grids Elevation 1:200: 80 x 60 cm. Print and graphite on tracing paper, collage Perspective: 80 x 60 cm. Print and graphite on paper, collage

Foto: Jonas Gunerius Larsen
Foto: Jonas Gunerius Larsen

“I gave myself a simple task: “Contribute something new to Høyblokka”. And what a starting point this building is. The grid. An architect’s dream. The result was a new space stret’ched through the centre of the building. A pause in the grid. The form and proportions give the building its character. Extending this characteristic, or exaggorating it, happens automatically.” -  Jonas Gunerius Larsen

Foto: Petrine Vinje
Foto: Petrine Vinje

Y-blokka som Y-rune / Petrine Vinje (Oslo)

The sculpture “Y-blokka som Y-rune” is made out of three parts: a connected wooden structure made of sticks of spruce, combined with a rope of wool (from spælsau sheep), nailed to the wall. The wooden structure is leaning into the knot, and tilting slightly into the air.

The sculpture is small in size, a fragile outcome of thoughts on the national identity of Norway, using the Norse language of runes to raise questions about popular movements and belief in the collective. Runes are misused today by a number of identarian movements and have become a symbol for the Nordic. Runology as a science assumes a technical and formal reading of the runes as letters, where each character has a specific sound value.

Referansebilde hvor et kunstig tre brukes som gjemmested og sikkerhetsstrategi for beplantning. Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad
Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad

Referansebilde hvor et kunstig tre brukes som gjemmested og sikkerhetsstrategi for beplantning.

Sikkerhet/Transparens / Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad (Oslo)

“Statsmakten har lenge vært et fjernt og uhåndgripelig begrep for folket...” Farge: R228, G152, B58. Statsministerens kontor og alle departementene males i en gulfarge som forklart i teksten til høyre. Saksbehandlere hos BPE: Erling Viksjø og Harald Hals. Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad

“Statsmakten har lenge vært et fjernt og uhåndgripelig begrep for folket...” Farge: R228, G152, B58. Statsministerens kontor og alle departementene males i en gulfarge som forklart i teksten til høyre. Saksbehandlere hos BPE: Erling Viksjø og Harald Hals.

Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad
Open call – Høyblokka Revisited
Strategi for sikkerhetsbeplantning. Den slipper til fotgjengere og ikke biler. Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad

Strategi for sikkerhetsbeplantning. Den slipper til fotgjengere og ikke biler.

Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad
Strategi for sikkerhetsbeplantning. Den slipper til fotgjengere og ikke biler. Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad

Strategi for sikkerhetsbeplantning. Den slipper til fotgjengere og ikke biler.

Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad
Strategi for sikkerhetsbeplantning.  Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad
Foto: Asha Jyoti Biant, Solveig Larsen, Ole Morten Birkeland, Kenneth Hinkel, Vegard Sanne Havnevik, Kurt Breitenstein, Andreas Tingulstad

Strategi for sikkerhetsbeplantning. 

Archives. Foto: Leila Maitia, Agathe Monnet and Erlend Strønstad
Foto: Leila Maitia, Agathe Monnet and Erlend Strønstad

Archives.

National archives – a building is more than a building / Leila Maitia (Buenos Aires), Agathe Monnet and Erlend Strønstad (Oslo)

A building is more than a building. It keeps the marks of its histories and frames the creation of collective memory. A traumatic moment needs an exceptional reaction, but destruction is not a viable option.

Høyblokka should be preserved because it is a testimony of significant events for Norway. Not many buildings have provoked so many opinions, discussions and histories, even during the two years it has been empty.

This proposal re-uses Høyblokka as a space for national archives. It is important that historical documents are accessible to everybody, and this building, with its memory, monumental space, and central location is an ideal place for containing the ongoing history.

A mobile archive system would be distributed along the facade of each floor. It would shape an introverted space, where people can discover and discuss. A path of public stairs intersects with each floor and connects the street level with a public plaza on the roof.

Public stairs. Foto: Leila Maitia, Agathe Monnet and Erlend Strønstad
Foto: Leila Maitia, Agathe Monnet and Erlend Strønstad

Public stairs.

Public plaza in the roof. Foto: Leila Maitia, Agathe Monnet and Erlend Strønstad
Foto: Leila Maitia, Agathe Monnet and Erlend Strønstad

Public plaza in the roof.

Fakta

Takk til Hans Martin Frostad Halleraker, en av grunnleggerne av den studentdrevne arkitekturkonkurransen 120 HOURS, og M.arch Sofie Flakk Slinning, som stilte planene av Høyblokka til rådighet for den åpne invitasjonen.

Takk til Rambøll, Norsk tidsskriftforening/Kulturrådet/Fritt ord, OAF og NAL for bidrag til gjennomføringen av debattmøtet ”Rom for demokrati?” som ble arrangert i samarbeid med Arkitektnytt på Litteraturhuset 8. april 2014, og til Birger Kolsrud Jåsund, Hege Ulstein, Kjetil Trædal Thorsen, Fabian Stang, Tone Hansen og Jan Christensen som satt i panelet. Se opptak fra debatten på www.arkitektur.no/artikkel4108.

English Summary
Høyblokka Revisited – Open Call for Ideas and Visions 

An initiative by 0047 Oslo and Arkitektur N

With the events of 22 July Høyblokka became a national symbol. The ensuing dispute about the future of the damaged structure has since polarized in two directions: preservation or demolition. In December 2011, Arkitektur N, the Norwegian review of Architecture, took a stance against this polarization: “It is our social ideals we need to work with, not just in some architectural form, but in how we move forward, how we treat the Government Building”, said Einar Bjarki Malmquist. “This excludes neither demolition nor restoration of all or part of the building. But it excludes a decision taken on purely practical or economic grounds.”

Arkitektur N and 0047 believe that it is high time to channel and enrich further debate. We invited architects, artists and the general public to sketch their respective visions for the government district. The result was exhibited at 0047, and a selection is presented here.

Ingerid Helsing Almaas, Editor-in-chief, Arkitektur N, Markus Richter, director, 0047

Open call – Høyblokka Revisited
0047
0047 er et uavhengige kunst- og arkitekturgalleri.
Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Open call – Høyblokka Revisited
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
Open call – Høyblokka Revisited
Publisert på nett 14. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2014. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.