Kontorbygg og klima

Camilla Moneta er arkitekt MNAL og var Snøhettas prosjektleder i Powerhouse Kjørbo-prosjektet.
Artikkel

Å snu hver stein

Av Ingerid Helsing Almaas

Å snu hver stein

Intervju med Camilla Moneta

Rehabiliteringen av kontorbyggene på Kjørbo er Powerhouse-samarbeidet første ferdigstilte prosjekt. Hva skal til for å bygge plusshus i Norge? Arkitektur N har snakket med Camilla Moneta, Snøhettas prosjektleder for Powerhouse Kjørbo.

Camilla Moneta er arkitekt MNAL og var Snøhettas prosjektleder i Powerhouse Kjørbo-prosjektet.

Camilla Moneta er arkitekt MNAL og var Snøhettas prosjektleder i Powerhouse Kjørbo-prosjektet.

Camilla Moneta, Snøhetta’s project manager for Powerhouse Kjørbo

Powerhouse Kjørbo er det første rehabiliteringsprosjektet i verden som har fått sertifiseringen BREEAM Outstanding for prosjekteringsfasen. Prosjektet trenger et par år med erfaringstall før man kan trekke de endelige konklusjonene, men foreløpige energitall er lovende. Prosjektet har uansett vært et pilotprosjekt for utprøving av nye prosesser og løsninger. Hva var egentlig oppgaven?

– Å lage et bygg som går energimessig i pluss, over sin levetid, forklarer Camilla Moneta.

– I tillegg til å lage et godt kontorbygg. Det at vi har arbeidet med en kjent leietaker, og dermed fått med brukeren hele veien, har vært veldig bra, legger hun til.

– Ellers hadde vi kanskje ikke fått det til. I et sånt prosjekt som dette må du regne på alt hele tiden, så hvis du ikke vet hvordan du skal bruke bygget, blir alt fort veldig teoretisk.

Passivhus: litt for lett?

I løpet av kort tid er passivhusstandard blitt et akseptert teknisk nivå i Norge. Det at denne utviklingen har gått så fort, er kanskje et tegn på at det ikke var så vanskelig som vi trodde? I mange prosjekter har man kunnet oppnå passivhusstandard med ganske enkle grep: øke u-verdiene, bygge litt nøyaktigere, kjøpe noen ekstra ventilasjonsaggregater. Man har ikke behøvd å tenke verken arkitektur eller konstruksjon grunnleggende annerledes. 

– Passivhusstandard virker helt oppnåelig innenfor dagens byggepraksis. Så hvor mye lenger kunne man kommet?

– Det jeg hører når jeg snakker med vanlige byggherrer, er at det er veldig vanskelig å ta høyere leie for å dekke inn den kostnaden det krever å gjøre ting bedre enn det man er vant til, sier Moneta.

– Hvem skal betale for det? Her var det Entra som var byggherre. Men de som ikke har Entras muskler, tror kanskje at det blir for stor investering å gå inn i sånne prosjekter. Entra har så vidt jeg forstår regnet lang nedbetalingstid på dette prosjektet. Vanlige eiere gjør gjerne ikke det, vanligvis er forventet nedbetalingstid bare fem år. Så det er nok den innsatsen til å begynne med som gjør at mange kvier seg for å sette i gang. Men hvor stor den innsatsen er, er jeg ikke så sikker på. 

– Kjørbo har jo vært et pilotprosjekt, og man aksepterer at det er brukt noe mer tid på utvikling av løsninger. Men etter hvert vil jo som du sier dette bli standard, og da er ikke den innsatsfaktoren like høy lenger. 

Trapperom i Kjørbo blokk 4. Trapperommene brukes også til luftdistribusjon.

Trapperom i Kjørbo blokk 4. Trapperommene brukes også til luftdistribusjon.

Stairway in Kjørbo block 4. The stairs are also used as ventilation shafts.

Hvis det etter hvert er blitt ganske enkelt å bygge passivhus, hvor utfordrende har det vært å bygge plusshus?

– Det er jo ikke teknikken alene som har gjort at vi har gått i pluss, sier Moneta.

– Det er alle de tingene vi gjør til sammen, alle grepene som virker sammen, som har gjort dette mulig. Vi har snudd hver stein. Og så har det vært et tett samarbeid mellom alle deltakerne fra første dag. Alle som er med er veldig dyktige folk, og noen av de som var med har jobbet med disse tingene lenge.

Innsats og tillit

Den innledende fasen tok ikke nødvendigvis så mye ekstra tid, forklarer Moneta, men det var flere folk involvert, mer kunnskap måtte på bordet tidlig i prosjektet for å legge de rette premissene, for å sikre at alle jobbet mot et klart felles mål. Det ble arrangert store workshoper, og man kom lenger enn man ville gjort i et ordinært forprosjekt. Men sett over hele prosjekteringsperioden, mener hun at det ikke nødvendigvis er gått med så mye mer tid. Den ekstra innsatsen har dessuten de deltakende firmaene i Powerhousesamarbeidet sett på som verdifull kompetanseutvikling.

“Deltakerne i prosjekteringsgruppen fikk stor tillit til hverandre underveis. Det kom nok av at man var så felles forpliktet til en overordnet ambisjon.”

– Hva har vært den viktigste læringen for dere i Snøhetta?

– Det er vel at det faktisk er mulig å strekke ambisjonene ganske langt når det kommer til energi og bygg. Og at det går an å lage brukbar arkitektur ut av det. Vi hadde noen strenge restriksjoner utvendig, på de eksisterende fasadene, som vi ikke fikk lov å endre i form eller farge, men vi har fått til et veldig godt innemiljø. Fine kontorlokaler. Og brukerne ser ut til å være veldig fornøyde. 

– Det var jo hele tiden tekniske rammer vi måtte forholde oss til og finne løsninger på ut fra de energimessige parameterne, legger hun til.

– Vi kunne ikke bare si at “Nei, det gir vi oss ikke på, det skal se sånn og sånn ut”, alle estetiske valg måtte begrunnes også ut fra energitallene. Men samtidig var ingeniørene hele tiden villige til å strekke seg, de hadde en fleksibilitet i løsningene, og vi var hele tiden i tett dialog. 

Og det krever jo tillit fra byggherren også, å jobbe på den måten?

– Ja. Og byggherren var med veldig tett på i hele prosessen, sammen med brukeren, Asplan Viak, som var den fremtidige leietakeren. Deltakerne i prosjekteringsgruppen fikk stor tillit til hverandre underveis, og det kom nok av at man var så felles forpliktet til en overordnet ambisjon, samtidig som ingen egentlig visste hvordan man skulle nå fram til målet. Da trenger man å kunne stole på hverandre.

Kommersielt prosjekt

Men selv om Kjørbo har vært et pilotprosjekt og alle deltakerne var enige om at man prøvde å få til noe utenom det vanlige, har det ikke vært fritt fram for å eksperimentere.

– Det er klart, vi skulle jo gjøre dette på et kommersielt grunnlag, sier Moneta.

– Vi måtte kutte i ting, det var ikke frie tøyler og masse penger fra Enova og så videre, selv om Enovastøtten var der. Det var et vanlig prosjekt på den måten.

Den nye arkitekturen i de rehabiliterte blokkene kommer først og fremst til uttrykk i interiøret. 

Den nye arkitekturen i de rehabiliterte blokkene kommer først og fremst til uttrykk i interiøret. 

The new architecture of the refurbished blocks is most present in the interior.

Fellesområde og kjøkken.

Fellesområde og kjøkken.

Common area and kitchen.

Nye akustiske bafler og vegglameller ivaretar lydkrav og opprettholder konstruksjonens varmelagringskapasitet. 

Nye akustiske bafler og vegglameller ivaretar lydkrav og opprettholder konstruksjonens varmelagringskapasitet. 

New acoustic elements are mounted directly to the slab, to retain the thermal capacity of the concrete.

Det er viktig for overføringsverdien av prosjektet å forstå hva rammene egentlig har vært? 

– Nettopp. Så det at det var en pilot har ikke egentlig hatt mye å si for vårt økonomiske spillerom. Men det har nok gått med litt mer prosjekteringsinnsats fordi man har måttet finne nye løsninger. Og mer tid til byggingen, for man må bygge klimaskallet veldig nøye. Og så har vi jo noen nye løsninger. Vi kunne ikke ha nedsenket himling, for eksempel, fordi vi trengte betongens varmelagringskapasitet. Dermed måtte vi finne en ny himlingsløsning, og den ble ganske dyr, for vi endte med å måtte borre opp veldig mange hull i betongen for å få oppheng til akustiske bafler. Så sånne typer løsninger er å teste noe nytt, som vil kunne gjøres smartere neste gang.

Tre råd til andre prosjekter

Snøhetta har tre råd til arkitekter og andre som har ambisjoner om å gi seg i kast med tilsvarende ambisiøse prosjekter. For det første å ha et tydelig mål, som alle stiller seg bak, og for det andre å få med gode, fremoverlente folk, som har relevant erfaring på sine områder og kan se langt frem.

– Og for det tredje å begynne samarbeidet tidlig, legger Moneta til.

– Du kan ikke komme langt ut i prosjekteringsprosessen og plutselig komme på at du kunne tenke deg å se på energiforbruket. Premissene må legges i god tid, så alle kan sette seg inn i hva de betyr. 

– Det er dessuten billigere å bruke penger jo tidligere i prosessen du legger inn innsatsen? Lenger ut i prosjekteringen får det større konsekvenser om du vil endre noe, for ikke å snakke om når man begynner å bygge?

“Med tilpasningen til den lokale energidynamikken og det lokale klimaet, må jo stedsdiskusjonen få en annen dreining.”

– Helt klart. Og jeg mener den tidlige investeringen er verdt det. Men man er kanskje villig til å gjøre den innsatsen først når man har en ambisjon om virkelig å få til noe. 

Nye energibygg: ny stedstilpasning?

Det første prosjektet Powerhousesamarbeidet gikk i gang med var et kontorbygg på Brattørkaia i Trondheim. Planleggingen av dette prosjektet har imidlertid trukket ut i tid, etter at Trondheim kommune hadde innvendinger mot byggets høyde. I motsetning til Kjørbo er Brattøraprosjektet et nybygg, og for å få den riktige vinkelen på taket, slik at solen kan utnyttes som hovedenergikilde, blir huset høyeste punkt betydelig høyere enn øvrig bebyggelse. Men i desember 2014 sa bystyret endelig ja til prosjektet.

– Er det enklere å bygge plusshus når du kan lagte et helt nytt bygg?

– Ja, kanskje.

Men Camilla Moneta er ikke sikker.

– Du får jo noen strenge parametere å jobbe ut fra i et nybyggprosjekt også, sier hun.

–  Fordelen med et rehabiliteringsprosjekt er at bundet energi i eksisterende betong ikke teller så mye som om man skulle tilført ny betong. Ettersom energi gått med til materialer er en del av energibudsjettet, er dette positivt for energiregnskapet. Et nybygg kan derimot ha større frihet i valg av form, som kan tilpasse seg solvinkel bedre.

Moneta synes imidlertid ikke at de strenge energikravene påvirker det arkitektoniske spillerommet negativt.

– Det er like spennende å jobbe med energimessige parametere som at arkitekten sitter og finner på en form. Uansett hva spillereglene er, så skal man fremdeles skape noe attraktivt og sanselig og inspirerende. 

Interiør fra det største møterommet. 

Interiør fra det største møterommet. 

Interior, large meeting room.

Det er mulig formen i et nybygg som er optimalt løst ut fra et energiperspektiv kan oppfattes som fremmed, men er ikke dette egentlig det ultimate i stedstilpasset arkitektur?

– Joda, ler Moneta.

– Det kommer jo an på hvordan man definerer stedstilpasset. 

En miljødrevet arkitektur, tilpasset sine lokale solvinkler og klima, må jo være stedstilpasset?

– Jo, men i forhold til omliggende bystruktur, så kan det fort oppleves å bli fremmed.

Men hva er egentlig stedstilpasning? Moneta er enig i at dette er en interessant diskusjon. Så langt har diskusjonen om stedsutvikling og stedstilpassing i Norge vært forankret i det historiske, i forestillingen om genius loci, for eksempel, og i byggeskikken, lokale byggetradisjoner og referanse til velkjente typologier. Det er denne forståelsen som for eksempel er nedfelt i lovverkets såkalte “estetikkparagraf”. Men med tilpasningen til den lokale energidynamikken og det lokale klimaet, må jo stedsdiskusjonen få en annen dreining?

– Du kan si at miljødrevet arkitektur er tidstilpasset også, sier Moneta.

– Dette er hva vår tid krever, at vi forholder oss til en klimasituasjon i stadig endring, og vi må se hva arkitekturen kan bidra med der. Men samtidig må man ikke miste alt det man ellers vil med arkitekturen. Huset må jo gi noe tilbake til omgivelsene også, gi brukerne og andre en positiv opplevelse.

– Og det kan jo være, for eksempel i bysituasjoner, at andre mer viljestyrte arkitektoniske grep er like nødvendige som energitiltakene. Det er ikke alle steder man kan legge bygget som en svamp i solen. Men uansett vil et økt fokus på klimakravene bety en veldig interessant dreining for arkitekturtenkningen, også i Norge.

– Ja, og jeg tror det kan være veldig positivt, også for faget vårt. Det tilfører en ny dimensjon, sier Moneta.

Blokk 4 sett fra taket av blokk 5. Fasaden på de rehabiliterte blokkene har en vedlikeholdsfri forkullet treoverflate, som har lav bundet energi, i motsetning til glassplatene i de opprinnelige fasadene. 

Blokk 4 sett fra taket av blokk 5. Fasaden på de rehabiliterte blokkene har en vedlikeholdsfri forkullet treoverflate, som har lav bundet energi, i motsetning til glassplatene i de opprinnelige fasadene. 

Block 4 seen from the roof of block 5. The façades of the two Powerhouse blocks have been given a maintenance-free charred surface treatment.

English Summary
Turning over every stone

– an interview with Camilla -Moneta, Snøhetta’s project manager for Powerhouse Kjørbo

By Ingerid Helsing Almaas

The refurbishment of two office blocks at Kjørbo is the first completed project for the Powerhouse alliance, and the first refurbishment project in the world to receive BREEAM certification Outstanding for its design phase. It will still take a few years of running experience before the final verdict is in, but the buildings are calculated to produce more energy than they consume over their life span. So, what does it take to build positive-energy buildings in Norway?

Camilla Moneta, in charge of the project for Snøhetta, explains that it is not a question of one particular solution, or even a set of solutions. You have to turn every stone, look at every aspect, from the embodied energy of the existing structure to the details of the thermal performance and how that again works in conjunction with the acoustics.

– You need to get good people in all involved fields, get everyone together early, focus on a common goal and put a lot of resources in early in the project, says Moneta. But she believes you will catch up in the later phases: – Powerhouse Kjørbo is still a commercial project, with the same tight cost expectations as other projects. – It has in no way been an architectural free-for-all. But the tight energy parameters, says Moneta, do not hamper the architecture. – Rather, she concludes, they make it an expression of our time.

Ingerid Helsing Almaas is an architect MNAL and editor-in-chief of Arkitektur N

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og ansvarlig redaktør for Arkitektur N siden 2004.
Å snu hver stein
Publisert på nett 31. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Trapperom i Kjørbo blokk 4. Trapperommene brukes også til luftdistribusjon.
Prosjekt

Powerhouse Kjørbo

Snøhetta AS, 2014

Trapperom i Kjørbo blokk 4. Trapperommene brukes også til luftdistribusjon.

Powerhouse Kjørbo

Plusshuset i Sandvika

Arkitekt:
Snøhetta AS

Powerhouse-samarbeidets rehabilitering av to kontorblokker i Kjørboanlegget reduserte byggenes energibehov med 90 prosent.


 
Fasadematerialene er valgt for å gi minimal bunden energi: osp, forkullet med energi fra avkapp.

Fasadematerialene er valgt for å gi minimal bunden energi: osp, forkullet med energi fra avkapp.

The façade panels have been charred using local waste wood

 
Trappe-løp ved resepsjonen, blokk 4. 

Trappe-løp ved resepsjonen, blokk 4. 

Stairway by reception, block 4.

Trapperom i Kjørbo blokk 4. Trapperommene brukes også til luftdistribusjon.

Trapperom i Kjørbo blokk 4. Trapperommene brukes også til luftdistribusjon.

Stairway in Kjørbo block 4. The stairs are also used as ventilation shafts.

Trappe-løpene brukes i fortrengningsventilasjonssystemet.

Trappe-løpene brukes i fortrengningsventilasjonssystemet.

The stairways are part of the displacement ventilation system.

Fellesområde og kjøkken.

Fellesområde og kjøkken.

Common area and kitchen.

Fra resepsjonen i blokk 4, første etasje. Akustiske bafler sørger for gode lydforhold inne i den eksponerte betongkonstruksjonen.

Fra resepsjonen i blokk 4, første etasje. Akustiske bafler sørger for gode lydforhold inne i den eksponerte betongkonstruksjonen.

Ground floor reception, block 4. Suspended acoustic baffles ensure a good sound environment inside the exposed concrete structure. 

Den nye arkitekturen i de rehabiliterte blokkene kommer først og fremst til uttrykk i interiøret. 

Den nye arkitekturen i de rehabiliterte blokkene kommer først og fremst til uttrykk i interiøret. 

The new architecture of the refurbished blocks is most present in the interior.

Nye akustiske bafler og vegglameller ivaretar lydkrav og opprettholder konstruksjonens varmelagringskapasitet. 

Nye akustiske bafler og vegglameller ivaretar lydkrav og opprettholder konstruksjonens varmelagringskapasitet. 

New acoustic elements are mounted directly to the slab, to retain the thermal capacity of the concrete.

Fra det åpne kontorarealet. Hovedleietaker Asplan Viak har vært en del av Powerhousesamarbeidet.

Fra det åpne kontorarealet. Hovedleietaker Asplan Viak har vært en del av Powerhousesamarbeidet.

Landscape office area. The main tenant, Asplan Viak, has been a partner in the Powerhouse alliance. 

Vindusåpningene er dimensjonert så store som mulig uten at U-verdien av veggen ble for dårlig. 

Vindusåpningene er dimensjonert så store som mulig uten at U-verdien av veggen ble for dårlig. 

Window openings are made as large as possible, given the required U-value of the façade. 

Interiør fra det største møterommet. 

Interiør fra det største møterommet. 

Interior, large meeting room.

Vinduene er dimensjonert for å gi maksimalt dagslys

Vinduene er dimensjonert for å gi maksimalt dagslys

The windows are dimensioned to maximize daylight.

Solcelleanlegget. Etter at de største trærne i parken ble fredet er en del paneler plassert på taket av garasjebygget for maksimal lyseksponering.

Solcelleanlegget. Etter at de største trærne i parken ble fredet er en del paneler plassert på taket av garasjebygget for maksimal lyseksponering.

Solar panels on the roof. Some panels are located on the adjacent garage to maximize exposure.

 
Ospekledning med forkullet overflate.

Ospekledning med forkullet overflate.

Charred aspen panelling.

Blokk 4 sett fra taket av blokk 5. Fasaden på de rehabiliterte blokkene har en vedlikeholdsfri forkullet treoverflate, som har lav bundet energi, i motsetning til glassplatene i de opprinnelige fasadene. 

Blokk 4 sett fra taket av blokk 5. Fasaden på de rehabiliterte blokkene har en vedlikeholdsfri forkullet treoverflate, som har lav bundet energi, i motsetning til glassplatene i de opprinnelige fasadene. 

Block 4 seen from the roof of block 5. The façades of the two Powerhouse blocks have been given a maintenance-free charred surface treatment.

Situasjonsplan for del av Kjørboanlegget. Powerhouse Kjørbo-prosjektet inkluderer bygg 4 og 5.

Situasjonsplan for del av Kjørboanlegget. Powerhouse Kjørbo-prosjektet inkluderer bygg 4 og 5.

Site plan showing part of the Kjørbo office park. The Powerhouse Kjørbo project comprises blocks 4 and 5.

Snitt A-A, gjennom bygg 4 (til høyre) og bygg 5 (til venstre). 

Snitt A-A, gjennom bygg 4 (til høyre) og bygg 5 (til venstre). 

Section A-A through block 4 (right) and block 5 (left). 

Plan første etasje, bygg 4 og 5.1. 	Inngang til bygg 4 og 5, 2. 	Resepsjon, 3. 	Bibliotek, 4. 	Møterom, 5. 	Stillerom, 6. 	Kjøkken, 7. 	Kontorlandskap, 8. 	Cellekontor, 9. 	Kopirom, 10. 	Datasentral, 11.	Garderobe, 12. 	Heis, 13. 	Trapp, åpent opp, 14. 	Rømningsvei

Plan første etasje, bygg 4 og 5.

1. Inngang til bygg 4 og 5, 2. Resepsjon, 3. Bibliotek, 4. Møterom, 5. Stillerom, 6. Kjøkken, 7. Kontorlandskap, 8. Cellekontor, 9. Kopirom, 10. Datasentral, 11. Garderobe, 12. Heis, 13. Trapp, åpent opp, 14. Rømningsvei

Ground floor plan, blocks 4 and 5. 

1. Entrance to blocks 4 and 5, 2. Reception, 3. Library, 4. Meeting room, 5. Quiet room, 6. Kitchen, 7. Open plan offices, 8. Cell offices, 9. Print room, 10. Computer room, 11. Cloakroom, 2. Elevator, 13. Staircase, open, 14. Escape route

Plan 2. etasje. Bygg 5. Planløsningen er senere utviklet til å tilpasses Aktivitetsbasert kontor (ABK). 

Plan 2. etasje. Bygg 5. Planløsningen er senere utviklet til å tilpasses Aktivitetsbasert kontor (ABK). 

First floor plan, block 5. The plan has now been developed to allow activity-based organisation. 

Plan 2. etasje. Bygg 4. 

Plan 2. etasje. Bygg 4. 

First floor plan, block 4.

Gesimsdetalj. 

Gesimsdetalj. 

Parapet detail. 

Sokkeldetalj. 

Sokkeldetalj. 

Detail at base.

Diagram, produksjon av varme fra energibrønner. Energibrønnene i parken forsyner byggene med kjøling om sommeren, og varme om vinteren. 

Diagram, produksjon av varme fra energibrønner. Energibrønnene i parken forsyner byggene med kjøling om sommeren, og varme om vinteren. 

Diagram showing energy wells. The wells in the park provide cooling in the summer, and heating in the winter.

Diagram, ventilasjon. Avtrekk (rødt) og tilluft (blått).

Diagram, ventilasjon. Avtrekk (rødt) og tilluft (blått).

Diagram sing ventilation. Exhaust (red) and intake (blue).

Diagram ventilasjon. Blå piler viser distribusjon av tilluft (kjøling) fra midten av byggene og ut til de kontor-lokalene som har størst varmebelastning. 

Diagram ventilasjon. Blå piler viser distribusjon av tilluft (kjøling) fra midten av byggene og ut til de kontor-lokalene som har størst varmebelastning. 

Diagram showing distribution of cool intake air (blue) from the centre of the block to the hotter areas by the façade.

Diagram, lydabsorberende bølgevegger. 

Diagram, lydabsorberende bølgevegger. 

Diagram showing acoustic wall baffles.

Diagram, lydabsorberende himling. 

Diagram, lydabsorberende himling. 

Diagram showing acoustic ceiling baffles.

Arkitektens beskrivelse

Powerhouse Kjørbo, som ligger i Sandvika utenfor Oslo, åpnet i april 2014 og er Powerhouse-samarbeidets første ferdigstilte prosjekt. 

Kjørboanlegget består av en fredet gård med bygninger fra 17- og 1800-tallet og en kontorpark fra tidlig 1980-tall, opprinnelig fem bygninger tegnet av F.S. Platou Arkitekter AS for Norconsult, senere utvidet. Anlegget ble til slutt overtatt av Entra Eiendom, og hadde fra 2009 politiet i Asker og Bærum som viktigste leietaker.

To av blokkene i Platous anlegg er nå utviklet til Powerhouse Kjørbo. Leietaker Asplan Viak, en av deltakerne i Powerhousesamarbeidet, trengte at begrenset areal, derfor er prosjektet i første omgang avgrenset til to av blokkene. Ved å optimalisere og kombinere kjent teknologi på nye måter er de to kontorbyggene, til sammen 5200 kvm, rehabilitert til plusshus – bygg som produserer mer energi enn de bruker over livsløpet.

Etter rehabiliteringen er byggenes energibehov redusert med ca. 90 prosent. Solcellepanelene på byggenes tak kan produsere mer enn 200 000 kWh per år – det dobbelte av byggenes behov. Energibrønner boret i fjell forsyner byggene med kjøling om sommeren, og fungerer som energikilde for byggenes varmepumpeanlegg om vinteren. En varmepumpe benyttes til opp-varming av varmt tappevann. Energibrønner sørger også for varme til radiatorer og ventilasjonsluft. 

Powerhouse Kjørbo har fått miljøsertifiseringen BREEAM-NOR “Outstanding” for prosjekteringsfasen. Etter det gruppen kjenner til er prosjektet det første rehabiliterte kontorbygget i verden som mottar denne sertifiseringen. 

Utvikling av et godt innemiljø har vært et viktig fokusområde, og alle innvendige arealer er oppgradert til moderne kontorlokaler av høy kvalitet. Ventilasjonsløsninger som kombinerer høy-effektiv varmegjenvinning, særdeles lavt trykkfall og effektiv, behovsstyrt ventilasjon på en måte som minimerer behovet for ventilasjonskanaler, spjeld og tilhørende automatikk for styring, sikrer et godt inneklima med lavest mulig energiforbruk. I fasaden er det brukt brent tre, som beholder bygningenes mørke uttrykk. Dette er et miljøvennlig materiale som er gunstig i forhold til mengden bunden energi. 

Vegger, tak og vinduer har god tetthet og isolasjonsevne. Utvendig solavskjerming og innvendige løsninger, som eksponering av betongen i dekkene, bidrar til redusert behov for kjøling sommerstid. 

Flere faktorer er med på å gjøre dette prosjektet unikt, blant annet eksponert betong, halvering av ventilasjonslufthastighet og bruk av eksisterende sjakter og trapper som ventilasjonskanaler. Elektrisitetsbehovet til belysning er redusert gjennom effektiv utnyttelse av dagslys og bruk av energi-effektive belysnings-systemer, styrt etter behov. 

Snøhetta er en av partnerne i Powerhouse, sammen med entreprenøren Skanska, miljøorganisasjonen ZERO, aluminiumselskapet Hydro, Entra Eiendom, rådgivingsselskapet Asplan Viak og aluminiumsprofilselskapet Sapa. 

English Summary
Powerhouse Kjørbo, Sandvika

Architects: Snøhetta Oslo AS

Powerhouse Kjørbo in Sandvika outside of Oslo opened in April 2014 and is the first finished project of the Powerhouse collaboration. Two office buildings from the early 1980s have been refurbished, reducing their energy use by 90 percent. The solar panels on the roofs can produce more than 200 000 kWh per year – twice the amount needed to operate the buildings. Developing a good indoor environment with low energy consumption has been a priority. Ventilation, insulation and energy-efficient lighting systems are just a few of the features that contributed to Powerhouse Kjørbo receiving a BREEAM Outstanding certification for the design phase.

Powerhouse Kjørbo
Publisert på nett 31. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Fasadens geometri er basert på solstudier. 
Artikkel

2226 – Ikke noe hokus pokus

Av Einar Bjarki Malmquist

Fra et av utstillingsrommene i første etasje, med utsikt mot adkomsten i øst. 

2226 – Ikke noe hokus pokus

...men ganske smart likevel

Med strengere krav til begrensning av energibruk og krav om økt kontroll av komfort har mengden av tekniske installasjoner for klimakontroll av bygg økt kraftig. I Lustenau i Østerrike har arkitektfirmaet i Baumschlager Eberle sett denne tendensen og valgt å utfordre den. 

Arkitektene har tegnet og bygget et kontorbygg til seg selv basert på et helt annet tenkesett, med mål om god arkitektur, men med mindre teknologi og lavere bygningskostnad enn det som er vanlig for tilsvarende bygg. Resultatet er et energigjerrig kontorbygg i seks etasjer, med 24x24 meter grunnflate, tilnærmet ribbet for tekniske installasjoner – og helt og holdent uten mekanisk ventilasjon.

Baumschlager Eberles prosjektleder for kontorbygget, arkitekt Jürgen Stoppel, beskriver det hele som enkelt og ukomplisert: “Vi har laget et maskinløst bygg, uten maskiner for oppvarming og kjøling. Det eneste vi har er en datamaskin som heter ’Algoritmus’”. 

Så da må vi vel justere utsagnet litt og si at det er én maskin i bygget likevel – ikke en ventilasjonsmaskin, men en datamaskin. I lys av dagens eskalerende utvikling av maskindreven klimakontroll er imidlertid fraværet av mekanisk ventilasjon en tankevekker. Da Stoppel viste bygget til en gruppe norske utbyggere og rådgivere i november svarte han på undertegnedes spørsmål “Hva var den største utfordringen ved byggeprosessen av kontorbygget?” med å si: “Algoritmus og programmeringen av datamaskinen”.1 Ikke for å understreke at det hadde vært veldig vanskelig, selv om det var et nybrottsarbeid å utvikle løsningen, men like mye for å fortelle at dette var et enkelt bygg å bygge. Stoppel forteller også at arkitektene i stor grad var med på byggingen selv – for å sikre kvaliteten.

2226, Lustenau. Fasade øst, med hovedinngang fra parkeringsplassen.

2226, Lustenau. Fasade øst, med hovedinngang fra parkeringsplassen.

2226, Lustenau. East façade with main entrance from the parking area.

Fasadens geometri er basert på solstudier. 

Fasadens geometri er basert på solstudier. 

The façade geometry is based on solar studies. 

3. etasje, typisk kontorlandskap. Datamaskiner og belysning er blant hovedkildene for oppvarming av bygget.
 

3. etasje, typisk kontorlandskap. Datamaskiner og belysning er blant hovedkildene for oppvarming av bygget.

Second floor, typical open-plan office. Computers and lighting are among the main sources of heat in the building.

Store ambisjoner med enkle midler

Baumschlager Eberle har laget noe som virker enkelt, men som også er godt gjennomtenkt. Huset er laget for å imøtekomme behovene for energiflyt på en enklest mulig måte. Den typiske løsningen med tungt hardware for energikontroll er erstattet med Algoritmus’ software. Bygget er og fremstår som enkelt og byggeteknisk nesten gammeldags, hvis vi ser bort fra Algoritmus. Likevel, når vi går det etter i detalj, inneholder det presise og avgjørende beslutninger om geometri og materialvalg. 

Bygget er et murhus med et fotavtrykk på 24x24 m, med 76 cm tykke yttervegger av tegl og høyt under taket, 4,3 meter i første etasje og 3,4 meter i de øvrige etasjene. Høye vinduer gir dagslys langt inn i bygget, og de mekanisk styrte luftelukene som går i vinduenes fulle høyde gir optimalt med ventilasjon når de åpnes. Med store og høye, dyptsittende vinduer har arkitektene forsøkt å finne frem til optimale proporsjoner for kontorbygg som også kan bygges om til leiligheter, noe som allerede er forberedt med en del tekniske installasjoner som vann, strøm og kloakk. Ombyggingsarbeidet skal igangsettes i en av etasjene denne våren, forteller Stoppel. 

Ytterveggenes tykkelse bestemmer vindusnisjenes dybde. Plasseringen av vinduene i den tykke ytterveggen, luftelukenes plassering i vindusfeltet og byggets rotasjon i forhold til sollyset på tomten, gir til sammen god og permanent skjerming fra direkte sollys. Det bidrar vesentlig for å redusere kjølebehovet om sommeren. Med tunge eksponerte materialer i vegger og tak sikres byggets varmelagringskapasitet. Fraværet av kontorhimlinger både eksponerer betongtaket som varmelagringselement og gir tilleggsvolum for oppsamling av varm og forurenset luft fra menneskene og utstyret i løpet av dagen, noe som også reduserer utluftingsbehovet betydelig.

Fra kontorlandskap og møterom i 3. etasje. 
 

Fra kontorlandskap og møterom i 3. etasje. 

Office and meeting area on the second  floor. 

Fra et av utstillingsrommene i første etasje, med utsikt mot adkomsten i øst. 

Fra et av utstillingsrommene i første etasje, med utsikt mot adkomsten i øst. 

Ground floor exhibition space, facing the eastern access.

Fra kantinen i første etasje. 

Fra kantinen i første etasje. 

The ground floor canteen.

Informasjon og styring

Datamaskinen Algoritmus, som har styringspanel med målepunkter i hver etasje, er programmert for å lære, forklarer Stoppel. Den lærer for eksempel at når solen er i syd og det blir for varmt inne, så åpner den vinduene mot nord. Om morgenen, når solen er i øst, åpnes vinduene mot vest, og om ettermiddagen mot øst.

Om sommeren slippes også kald luft inn om natten for å kjøle ned bygget i de varmeste periodene. Om vinteren er det omvendt, da forsøker systemet å holde på varmen og lufte så lite som mulig. Hvis det er veldig varmt, forklarer Stoppel, som det var i tre-fem dager i 2014, klarer ikke systemet å kjøle ned bygget mer enn tre grader om natten og da blir temperaturen over 26 grader om dagen. Men utenom disse varme dagene holder bygget en komforttemperatur på mellom 22 og 26 celsiusgrader – som regnes som ideelt – derav byggets litt snodige navn, “2226”. 

Julen 2013 var det ikke noen aktivitet i bygget på to uker, og dermed verken mennesker eller datautstyr som varmegivende elementer. – I en slik situasjon skrur Algoritmus på lysene, som gir fra seg litt varme som tempererer bygget, forteller Stoppel. Og bare i en begrenset periode, understreker han.

Algoritmus er også programmert til å åpne vinduene når CO2-nivået stiger, som en konsekvens av innvendig CO2-belastning, særlig fra brukerne.2 Da åpnes vinduene ca. 10 cm i ti minutter før de lukkes igjen. På grunn av at kontorbygget foreløpig kun har ca. 30 brukere har det foreløpig ikke vært behov for det. Om ønskelig kan også vinduene åpnes manuelt. 

Fra første etasje. Vinduer og luftluker går i hele etasjens høyde. 

Fra første etasje. Vinduer og luftluker går i hele etasjens høyde. 

Ground floor, with full height windows and ventilating openings.

Hovedtrappeprommet i kjernen. 

Hovedtrappeprommet i kjernen. 

Main staircase in the core.

Er kontorbygget så ukomplisert som arkitektene antyder? 

Det er mye som tyder på at hvis Baumschlager Eberle hadde bygget dette bygget for seg selv i Norge, for eksempel i Oslo, ville de oppnådd mye av det samme, både med tanke på energibruk, innemiljø og komfort. Enkle kontrollberegninger med utgangspunkt i klimatall i Oslo tyder på det. Kanskje bygget må varmes litt mer opp i den kaldeste tiden. Kanskje det blir færre dager som nærmer seg 26 grader om sommeren, her nord er det færre tropenetter, og kanskje flere kalde dager om vinteren enn i Lustenau.3

Arkitektene i Lustenau er både prosjekterende og brukere og innehar dermed antagelig en positiv innstiling til løsningen. Men en av etasjene har pr. i dag andre leietakere, og kantine og galleri i første etasje har også andre brukere enn bare ansatte i arkitektfirmaet, og det går bra. Spørsmålet er om norske kontorarbeidere kommer til å stille større krav til komfort enn disse brukerne? 

Vindusluker i første etasje i åpen og lukket posisjon. Husets datamaskin styrer åpning av vinduene ved økt temperatur og CO2-verdi i lokalene. 

Vindusluker i første etasje i åpen og lukket posisjon. Husets datamaskin styrer åpning av vinduene ved økt temperatur og CO2-verdi i lokalene. 

Ground floor slot windows in open and closed positions. The in-house computer opens the windows if the temperature and CO2 levels rise inside.

Vindusluker i første etasje i åpen og lukket posisjon. Husets datamaskin styrer åpning av vinduene ved økt temperatur og CO2-verdi i lokalene. 

Vindusluker i første etasje i åpen og lukket posisjon. Husets datamaskin styrer åpning av vinduene ved økt temperatur og CO2-verdi i lokalene. 

Ground floor slot windows in open and closed positions. The in-house computer opens the windows if the temperature and CO2 levels rise inside.

Arnkell Petersen seksjonsleder for Bygningsfysikk, inneklima og energi hos Erichsen & Horgen, var en av ingeniørene som var med på turen til Østerrike i november. Han peker raskt på en del vurderinger som må med, knyttet til brukernes krav og behov slik de gjenspeiles i norsk praksis. – De har jo på et vis bygget et fullkomment hus, i det minste sett fra ingeniørens ståsted, sier Petersen.

Situasjonsplan.
 

Situasjonsplan.

Site plan

Det mest fullkomne, rent teoretisk, er kanskje en kule, uten vinduer, som er effektiv å bygge – i praksis en enkel kasse med lite vinduer, litt som 2226. Godt isolert, tett og med lite lufting. – Besøket hos 2226 har fått meg til å tenke litt mer på hvorfor vi lufter, sier Petersen. – Når vi lufter, gjør vi primært to ting: Vi lufter for å tynne ut emisjoner fra inventar og byggematerialer, VOC-er (Volatile Organic Compounds) eller flyktige organiske forbindelser som det kalles på norsk. Det er primært snakk om lukt, men også helseskadelige stoffer. Før ble det anbefalt friskluft på 2 liter i sekundet per kvadratmeter. Nå snakker vi om mellom 0,7 og 1,0 liter i sekundet, takket være bedre kunnskap og ikke minst på grunn av bedre og mer miljøvennlige materialer, som fører til mindre forurensning av luften. 

1. etasje, inngang fra parkeringsplass, med kafeteria og galleri. 

1. etasje, inngang fra parkeringsplass, med kafeteria og galleri. 

Ground floor, entrance from parking, with cafeteria and exhibition space. 

2. etasje. kontorlandskap.

2. etasje. kontorlandskap.

First floor. Open plan office.

3. etasje. Kontorer og kontorlandskap.

3. etasje. Kontorer og kontorlandskap.

Second floor. Offices.

4. etasje. Viser mulig innredning av en generell etasje.

4. etasje. Viser mulig innredning av en generell etasje.

Third floor, showing possible layout of a typical floor.

5. etasje. Illustrert med diverse bruksmuligheter. Leiligheter og cellekontorer er planlagt, men ikke bygget foreløpig. 

5. etasje. Illustrert med diverse bruksmuligheter. Leiligheter og cellekontorer er planlagt, men ikke bygget foreløpig. 

Fourth floor, showing different potential uses: offices and apartments.

6. etasje. Viser kombinasjon med leiligheter og kontorlandskap. Leilighetene er ikke bygget.

6. etasje. Viser kombinasjon med leiligheter og kontorlandskap. Leilighetene er ikke bygget.

Fifth floor, possible future combination of apartments and office.

Snitt fra øst til vest, med inngangen og parkeringsplassen til høyre. Tomten har vanskelige grunnforhold som innbærer at peler går ca. 24 m ned i jorda. 

Snitt fra øst til vest, med inngangen og parkeringsplassen til høyre. Tomten har vanskelige grunnforhold som innbærer at peler går ca. 24 m ned i jorda. 

Section east-west, entrance and parking to the right. Scale 1:500. Ground conditions necessitated a tight grid of piles. 

Situasjonsplan som viser utsnitt fra Lustenau.  Kontorbygget markert i midten. 

Situasjonsplan som viser utsnitt fra Lustenau.  Kontorbygget markert i midten. 

Location plan. 

– Den andre hovedgrunnen er å lufte for menneskene. Når menneskene kommer inn i et rom, forurenser de også både med VOC-er og CO2. Vi lufter nok til å tynne ut den eksisterende luften med frisk luft slik at forurensningen ikke overstiger en viss grense. Og så er det akkurat slik som med dagslys, at det finnes ikke en fasit, det er ikke likt for alle hva en trenger eller ønsker. Det er ikke et presist nivå for hva som er riktig. Det finnes studier og studier av studier om dette, og innimellom finnes det eksempler hvor man gjør tiltak eller ikke gjør tiltak, og det kan oppleves greit og ingen klager. Og det er på et vis hva de har fått til i Lustenau. De har sagt “vi skal ikke ha så mye frisk luft”, de bruker CO2-nivå som eneste indikator på friskluftsbehov og det oppleves greit. Spørsmålet er hvordan dette blir med større belastning, flere mennesker og datamaskiner som surrer og går, eller en mindre motivert bruker. Da vi var der nede hadde man følelsen av at det var en del partikler i luften, litt som på en byggeplass. Jeg tror at det er viktig å prøve ut disse tingene i Norge også. Det beste ville være å utforme en slags blindtest av luftmengder, med spørreskjema hver dag om hvordan dagens inneklima opplevdes.

Fra byggeplassen. To rader med bred teglstein, utgjør ytterveggens dybde (76 cm). Massive innervegger er også av tegl (25 cm).
 

Fra byggeplassen. To rader med bred teglstein, utgjør ytterveggens dybde (76 cm). Massive innervegger er også av tegl (25 cm).

From the building site. Two layers of deep brickwork gives the external wall depth (76 cm). Solid interior partitions are also in brick (25 cm).

Horisontalt detaljsnitt gjennom vindu i yttervegg.
1. 	Yttervegg: Innvendig kalkpuss, teglstein 380 mm, mørtelfuge ca. 18 mm, teglstein 380 mm, utvendig kalksement og endelig overflate med kalkpuss
5. 	Vannbrett av sandstein, formet for å 		holde på regnvann
6. 	Lufteluke

Horisontalt detaljsnitt gjennom vindu i yttervegg.

1. Yttervegg: Innvendig kalkpuss, teglstein 380 mm, mørtelfuge ca. 18 mm, teglstein 380 mm, utvendig kalksement og endelig overflate med kalkpuss

5. Vannbrett av sandstein, formet for å holde på regnvann

6. Lufteluke

Horizontal detail section through window in external wall.

1. External wall: Inside lime plaster, brick 380 mm, mortar 18 mm, brick 380 mm, outside lime mortar and finally lime render 

5. Sandstone cill, shaped to retain rain water

6. Ventilation slot

Vertikalt detaljsnitt gjennom yttervegg med vindu. 1. 	Yttervegg: Innvendig kalkpuss, teglstein 80 mm, mørtelfuge ca. 18 mm, teglstein 380 mm, utvendig kalksement og endelig overflate med kalkpuss
2. 	Påstøp
3. 	Hulrom for elektriske føringer
4. 	Eksponert betongdekke, sparklet overflate
5. 	Vannbrett av sandstein, formet for å 		holde på regnvann

Vertikalt detaljsnitt gjennom yttervegg med vindu. 

1. Yttervegg: Innvendig kalkpuss, teglstein 80 mm, mørtelfuge ca. 18 mm, teglstein 380 mm, utvendig kalksement og endelig overflate med kalkpuss

2. Påstøp

3. Hulrom for elektriske føringer

4. Eksponert betongdekke, sparklet overflate

5. Vannbrett av sandstein, formet for å holde på regnvann

Vertical detail section through external wall with window. 

1. External wall: Inside lime plaster, brick 380 mm, mortar 18 mm, brick 380 mm, outside lime mortar and finally lime render

2. Screed

3. Channel for electrical services

4. Exposed concrete slab, plastered

5. Sandstone cill, shaped to retain rain water

Tavle innebygget i gulvet, tilknyttet hulerom under påstøp

Tavle innebygget i gulvet, tilknyttet hulerom under påstøp

Electrical distribution set into the floor. 

– Jeg tror, sier Petersen videre, at man kan si, litt forenklet, at arkitektene med 2226 har oppnådd et lavt energibehov ved å senke ytelsen når det gjelder luftkvalitet som hovedgrep. Så spørsmålet forblir om det likevel er OK luft, om vi kanskje ikke trenger så mye frisk luft som vi ofte antar.4

– Det handler mest om hva brukeren aksepterer, sier Petersen. Det er uansett noe å lære av 2226, og man kan også sikre økt utskifting med frisk luft ved å velge en hybrid løsning hvor man setter inn et ventilasjonsaggregat med moderat ytelse – et anlegg med vinter- og sommermodus, som er vanlig i høy-ambisjonsprosjekter i Norge, for eksempel Kjørboprosjektet. Selv om det å få det til uten, som i 2226, klart ville vært en mer interessant bragd sett i et miljøperspektiv, sier han.

Hva med utvendig lyd- og luftforurensning?

Bygg med vinduer som åpnes, som i 2226, kan ikke bygges alle steder. Ikke der det er mye forurensing, fordi man da trenger å filtrere luften fra utsiden. Vi kan heller ikke bygge sånn der det kommer mye støy utenfra, eller i et høyhus, ettersom man der får problemer med åpne vinduer uten spesielle tiltak. Men i lignende situasjoner som den i Lustenau, som det finnes mange av i Norge, og andre steder uten spesielle ytre belastninger, kan det gå.5

– Vi i byggebransjen må tåle å utfordres på ytelser og ta læring av prosjekter som dette. Det er slik vi kan medvirke til at ytelsen til fremtidens bygg er på et bærekraftig nivå. Det ville vært interessant å være med på å bygge et slikt bygg her i Norge, avslutter Petersen.

Styringspanelet i en av etasjene. Panelet viser bl.a. endringer i innvendig og utvendig temperatur, og innvendig CO2-nivå en dag i juli 2014.

Styringspanelet i en av etasjene. Panelet viser bl.a. endringer i innvendig og utvendig temperatur, og innvendig CO2-nivå en dag i juli 2014.

Control panel on a typical office floor, showing the fluctuations in inside and outside temperature and internal C02 levels on a day in July 2014.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Printouts from the “Algoritmus” computer. Graphs show temperatures measured inside (green) and outside (blue) relative to the inside comfort zone, 22-26 degrees Celcius (grey area); also measurements of varying inside C02 levels.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Printouts from the “Algoritmus” computer. Graphs show temperatures measured inside (green) and outside (blue) relative to the inside comfort zone, 22-26 degrees Celcius (grey area); also measurements of varying inside C02 levels.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Printouts from the “Algoritmus” computer. Graphs show temperatures measured inside (green) and outside (blue) relative to the inside comfort zone, 22-26 degrees Celcius (grey area); also measurements of varying inside C02 levels.

Noter
  1. I november arrangerte FutureBuilt en tur til Lustenau i Østerrike for å besøke kontorbygget 2226, for å vurdere relevansen for Norge. Nå deltar FutureBuilt, med blant annet arkitektene i Snøhetta, i et prosjekt med oppstart i 2015. Prosjektet er ledet av Skanska, som har fått støtte til utvikling av strategier for naturlig klimatisering av bygg, inspirert av 2226.
  2. CO2-nivået det her er snakk om er ikke farlig for mennesker. Nivået kan godt være tre til fire ganger høyere. CO2-nivået brukes som indikator på andre belastninger, som for eksempel lukt, som er en av hovedgrunnene til ønsket om friskere luft – for å tynne ut avgassing fra mennesker og utstyr.
  3. Skanska Teknisk ved Tor Helge Dokka, beregninger datert juni 2014. På grunn av forskjellen i breddegrad vil solinnstråling ha liten betydning for varmebalansen i de kaldeste periodene i Oslo, mens solinnstråling kan ha betydelig innvirkning på varmebalansen selv i januar i Lustenau og dermed redusere varmebehovet, forklarer Dokka.
  4. Det bør også nevnes at i Lustenau har arkitektene holdt seg unna de vanligste materialene som forårsaker luftforurensing (lakk, tettematerialer og andre materialer eller løsmidler som fører til forurensende og helseskadelig avgassing). I Lustenau er det ikke gjort målinger som bekrefter luftkvaliteten (VOC-målinger). Se også noten under.
  5. Det er UU-utfordringer som ikke er håndtert i dette prosjektet som også må vurderes hvis et slikt bygg bygges i Norge. For eksempel kan folk med allergi og astma i mange sammenhenger få økt belastning på luftveiene ved ufiltrert luft.
Fakta
Prosjektopplysninger
  • Byggets navn: 2226 
  • Adresse: Millenium Park 20, Luste-nau, Østerrike 
  • Ferdigstilt: 2013 
  • Oppdragsgiver: AD Vermietung OG 
  • Arkitekt: Prof. DI Dietmar Eberle / be baumschlager eberle 
  • Prosjektleder: ZT DI Jürgen Stoppel 
  • Brutto areal: 3 201 kvm 
  • Byggekostnader: 1 210 euro per kvm 
  • Foto: Eduard Hueber / Archphoto Inc.
Miljøopplysninger:
  • Beregnet energiforbruk: 38 kWh per kvm BTA per år 
  • Målt strømforbruk: August 2013 - juli 2014 122 770 kWh 
  • Arealforbruk: 20 kvm BTA per ansatt
  • Byggekostnad ekskl. mva: 1210 euro per kvm BTA- 
  • Gjennomsnittlig U-verdi: vegg 0,13, tak 0,09, vinduer 0,63 (W/kvmK) Energikilder: Bygningen har ingen mekanisk oppvarming. Mennesker og utstyr (belysning, datamaskiner osv.) varmer opp bygget 
  • Ventilasjon: Naturlig 
  • Materialbruk: Naturmaterialer i konstruksjon og overflatebehandling. Ingen bruk av materialer med høyt VOC-innhold (lakk, tettematerialer eller lignende)
English Summary
No hocus-pocus - An appraisal of Baumschlager Eberle’s office building 2226 in Lustenau, Austria

By Einar Bjarki Malmquist

With the increasing focus on control of energy use in buildings, the tendency has been to increase the amount of technical installations particularly for ventilation control. This building is an open challenge to that premise, writes Einar Bjarki Malmquist, who has visited the little office block that Austrian architects Baumschlager Eberle have designed for themselves.

The six-storey building has no mechanical ventilation, no heating and no cooling. The only machine is a dedicated computer, “Algorithmus”, that opens and closes the rows of high slot windows along the façade, based on sensors for temperature and CO2 levels. Conventional hardware has been replaced by Algorithmus’ software, says Malmquist.

The building itself is a simple masonry structure, with 76 cm thick external walls and ceiling heights of 4.3 metres (ground floor) and 3.4 metres. The geometry is carefully calculated to allow for daylight distribution, air volume and for the natural thermodynamics of air and solid matter to keep the inside temperature between 22 and 26 degrees Celsius – hence the building’s name, “2226”.

Malmquist then discusses with engineer Arnkell Petersen of Erichsen & Horgen the possibility of achieving something similar in Norway. – An important aspect here is the perception of comfort, says Petersen. – Here, the architects have built for themselves, and they can tolerate greater fluctuations in temperature. The question is whether this would be the case with more typical clients. A realistic solution for Norway might be a hybrid, where machines can handle peak loads. It is a valid question whether our expectations of stability of the indoor environment have not become unrealistically high. Acceptance of greater variations of temperature and air quality would no doubt give the potential for considerable energy savings.

– That is an experiment that would be worthwhile doing, even in cold Norway, concludes Petersen.

Einar Bjarki Malmquist is an architect MNAL and an editor with Arkitektur N.

Foto: Tommy Ellingsen
Einar Bjarki Malmquist
Einar Bjarki Malmquist er arkitekt MNAL og fagredaktør i Arkitektur N.
2226 – Ikke noe hokus pokus
Publisert på nett 02. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.