Hytta har vært sentral i modernitetens Norge, fordi den har oppfylt så mange ulike behov, skriver Erling Dokk Holm. Hytta er "det andre stedet", åstedet for de innerste drømmene om ditt eget liv.
Fra hytte til heim
Av Erling Dokk Holm
Av og til blir språket hengende igjen i fortidens virkelighet; det duger ikke til å beskrive sin samtid og maskerer dermed den praksis som spiller seg ut i dag. Et eksempel på dette er begrepet «hytte».
Den moderne hytta er i støpeskjeen. Den er på vei til å bli noe annet enn den var, uten at den derved blir som eneboligen. Det andre stedet blir åstedet for dine innerste drømmer om ditt eget liv.
Den etymologiske opprinnelsen til "hytte" finnes i nedertysk, eller platt-tysk. Denne formen for tysk, som i dag kun snakkes i Nord-Tyskland, var det normale handelsspråket under Hansatiden, og over 60 prosent av alle norske ord har en nedertysk opprinnelse. I denne varianten av det tyske språket betyr "Hütte" en sjaber liten bolig, noe falleferdig med tak over. Dagens tyskere bruker ikke ordet "Hütte", de snakker heller om "Häuschen", et lite hus. Der ordet "Hütte" fortsatt brukes, er det om norske hytter, eller som en del av navnet på en rustikk destinasjon i Alpene eller Schwarzwald.
I Norge er det annerledes, folk sier de skal "på hytta" selv om "hytta" er større enn helårsboligen, og selv om de bor "på hytta" mer enn halve året. "Hytta" er i dag et begrep som brukes om det som ikke er den "vanlige boligen", uansett hvor stor eller fantastisk velutstyrt dette bygget måtte være. Kjell Inge Røkke – en av de mest nyrike og rikeste av alle norske statsborgere – har en hytte på Oppdal. Den er på 2500 kvadratmeter, har kostet om lag 100 millioner norske kroner og er utstyrt med 32 toaletter. Dette byggverket har knapt noe annet enn terminologien til felles med en hytte på 42 kvadratmeter på Krokskogen med utedo og uten innlagt vann eller strøm. Imidlertid er verken Røkkes enorme hytte eller de 42 kvadratmeterne på Krokskogen representative for den norske hytta i 2007.
"Fritidsbolig"
Statistisk sentralbyrå opererer ikke med begrepet hytte, de er derimot tilhengere av "fritidsbolig", som de synes er en bedre betegnelse, og de har regnet seg fram til at det i Norge i dag finnes om lag 410 000 bygninger som faller inn under denne betegnelsen. Og antallet øker; enkelte år har hyttebyggingen ligget helt opp mot 10 000 nye hytter i året.
Den gjennomsnittlige hytta som selges i Norge i dag, er på 97 kvm, mens snittet av det som bygges, er på 120 kvm, med andre ord litt over gjennomsnittlig antall kvadratmeter i en helårsbolig. Hvis teknisk standard legges til grunn, så er dagens hytte en enebolig. Strøm, vann, bredbånd, tv, vaktmestertjenester – alt som ellers finnes i en vanlig enebolig, er på plass. Men ideologisk er den fortsatt noe annet. Hyttas konnotasjoner til fritid, til overskudd, til naturopplevelse og til ensomhet står fjellstøtt. Livet på hytta er hverdagslivets motsetning. Disse kulturelle standardene for hva som forbindes med hyttelivet, er ikke uten forbindelse til det livet vanlige mennesker lever, folk drar faktisk på hytta for å være alene i naturen. Imidlertid er denne siden av hyttelivet svekket, en hyttetilværelse kan også bety at man bor i en "hytteby". De mer moderne hytteprosjektene er preget av planmessige fortetningsgrep, med leilighetskomplekser og andre tettere boformer. Flere av dagens nye prosjekter går ut på å skape såkalte fjellandsbyer etter forbilde fra Alpene, tilknyttet sentrumsfunksjoner som restauranter og andre tjenestetilbud. Både Hemsedal og Rjukan beveger seg i den retningen.
Veisystemenes kolonialisering
Et element ved denne utviklingen er kravet hytteeierne stiller til framkommelighet. Bilen skal kunne kjøres helt fram. Når dette kriteriet bygges inn i nye prosjekter, blir svaret en form for urbanisering. Veisystemenes kolonialiserende effekt på omgivelsene er nådeløse og skaper en dynamikk som gjør at det blir stadig vanskeligere å planlegge for spredt bebyggelse. Alt som er "spredt", blir etter hvert litt mer tett.
En annen type tilnærming som også endrer betingelsene, er ideen om å lage "ferieboliger" inne i fortettede områder, i byer eller i forlengelsen av disse. I Strömstad – som praktisk talt er å regne som en norsk koloni – er byens grensensnitt mot vannet bygget ut med leilighetsbygg der leilighetene selges både til ferierende og andre som ikke har planer om å sysselsette seg lokalt.
Hytta er ikke hva den var
Det er flere faktorer som gjør at hytta ikke lenger er det den var:
- Kombinasjonen økt kjøpekraft og moderne teknologi gjør at hytta kan tilfredsstille flere behov enn tidligere.
- Det blir stadig flere mennesker i Norge.
- Det blir stadig flere eldre mennesker i Norge, både i relative og absolutte tall.
- Boplikten faller i stadig flere kommuner.
- Stadig flere yrker er mulige å praktisere uten daglig fysisk tilstedeværelse på det stedet som kalles «jobben».
- Infrastrukturen blir bedre.
Moderne teknologi og mer penger
Når den høyteknologiske verden inntar fritidsboligene, forsvinner også den rene fritiden, den slites i kantene. Å "være på nett", å "ha dekning", å "være oppkoblet" betyr at man alltid er innen rekkevidde. Moderniseringen av samfunnet bidrar – på dette nivået – til å bryte ned skillet mellom fritid og arbeid. Hvorvidt dette er godt eller dårlig, kan diskuteres, men det som er mer essensielt, er at den nye tilstanden som oppstår, er noe annet enn arbeid eller fritid. Den digitale nærhet vårt samfunn søker å utbre, endrer derfor eksistensen i fritidsboligen, og tilværelsen her blir preget av mer samtidighet med den omliggende verden. Arbeidet får innpass i den frie tidens hulrom og gjør at en ny type tid etableres, den alltid-tilgjengelige-tiden. Det nye arbeidslivet er oppstått nettopp fordi denne tilstanden er inntrådt. Å arbeide ved hjelp den digitale strukturen er blitt en grunnmodus i samfunnet.
Denne utviklingen foregår synkront med at velstandsnivået øker. Med mer kjøpekraft blir vi ikke bare alltid tilgjengelige, men hytta blir også alltid tilgjengelig. Den er varm, komfortabel, stor og generøs. Den er strukturert for å være til stede for deg uten at du må gå fire kilometer gjennom snødrevet. Hytta blir et lavterskeltilbud i ruralitet. Slik sett smeltes hytta om til å være eiendom med uklart innhold, og potensialet i denne teknisk fullkomne boligen blir det nå opp til beboerne å realisere. Den kan være atelier, langrennscamp, playstationsentral, meglerbord eller lesestue, retreat eller jaktbu.
Jakthytte ved Steirereck am Pogusch, Østerrike. Turisthytte som tilbyr en «blanding av moderne livsstil og gemyttlighet».
Hunting lodge at Steirereck am Pogusch, Austria. Tourist lodge offering a «mixture of modern lifestyle and gemutlichkeit».
Landet eser
Det blir stadig flere mennesker i dette landet. Økt innvandring, økte fødselstall og økt levealder gjør at Norges befolkning i løpet av ganske få år vil øke med om lag 1 million, sannsynligvis vil vi passere 5,5 millioner innen 2030. De aller fleste vil bosette seg langs Oslofjorden, innenfor triangelet Kristiansand – Lillehammer – Halden. De vil bli nødt til å leve et annet liv enn sine foreldre. Bosettingene vil bli tettere, boligblokkene vil spise opp villahagene, og dagliglivet vil være mer urbanisert. Da vil ønsket om å være et annet sted, nærmere en fredelig tilstand, kanskje bli mer påtrengende. Selv om også landsbygda vil urbaniseres, så vil den ha et etterslep i forhold til byen – og kanskje viktigere: Den vil urbaniseres på en annen måte. Den vil få preg av å være autentisk norsk, eller rural. Et sted som Lom trekkes ofte fram fordi det oppleves som ekte og gjennomført. Imidlertid vil alle som ser nøyere etter, kunne avsløre den åpenbare simulasjonen av tradisjonell estetikk, men hva gjør vel det, stedet fungerer! Det svarer til de forventninger som eksisterer om hva den norske landsbygda skal tilby. Slik sett blir den rurale estetiserende urbaniseringen et svar på de fraflyttingsproblemer landsbygda opplever, og selve premisset for å omdanne en rekke dalfører og bygder til produsenter av identitet for byfolk.
Disse prosessene har preg av å være simulasjoner av en tilstand som aldri har eksistert, de er markedsmessig initierte prosjekter for å omskape fortiden til noe mer konsistent, autentisk og klangfullt enn den noensinne har vært. Slik blir den franske filosofens Jean Baudrillards begrep "simulakrum" også en velegnet beskrivelse av den norske rurale tilstanden anno 2007. De stedene i Norge hvor denne prosessen har kommet lengst, er der turismen er mest omfattende. Hemsedal, Geilo og Rjukan er eksempler på hvordan lokale myndigheter jobber systematisk med å skape rene merkevarer forankret i en noe diffus historie, i en flott natur og en gjennomarbeidet forretningsmodell. Og det virker.
De gamle blir flere
Fra 2010 vil antall pensjonister i Norge øke raskt, fordi store etterkrigskull snart går av med pensjon, fordi pensjonsalderen for mange vil bli lavere, og fordi levealderen øker. Det samlede antall mennesker over 60 år vil være om lag 1 million i 2030 mot 600 000 i dag. Denne økningen av eldre gjør at kongeriket endrer karakter på en rekke vesentlige punkter, og ikke minst at rekreasjonstiden ett menneske får til rådighet – i snitt, vokser dramatisk. Den som i dag lever til han eller hun fyller 90 år, kan kanskje oppleve 30 år som mer eller mindre frisk pensjonist. Spørsmålet er selvsagt hvor disse årene skal tilbringes, og et av de mest naturlige stedene å feire denne tilværelsen på, er det stedet som ikke er boligen. Ergo vil det som rubriseres som «det andre hjemmet», bli et viktigere gode for flere. Det er et sted der de kan realisere drømmer det ikke er blitt tid eller ressurser til i årene under lønnsarbeidets åk. For den som hele livet har ønsket å drive med murarbeid, er det alltid et nytt prosjekt å starte på; for den som ivrer etter å gi seg rosedyrkingen i vold, er det bare sesongens lengde som setter begrensninger; og for den som trives best med en fiskestang eller en golfkølle i hånden, er paradisets porter åpnet. En av de virkelige seige mytene i vår kultur er at fritid er tid der man ikke gjør noe, der man daffer og dormer. Min påstand er at fritiden, altså den tiden man selv bestemmer fritt hva man skal fylle med, oftest er svært full. Dette gjelder ikke minst pensjonistene, de arbeider stort sett alle sammen. Men de får ikke betalt, det er der den store forskjellen ligger1. Flere gamle betyr dermed flere hytter, og kanskje noen færre hus. Aktive eldre har nemlig en tendens til å selge den store eneboligen som er så tungvint å vedlikeholde, for å flytte til en mindre leilighet. At de derimot velger å beholde den lille hytta, kan tyde på at den er forbundet med frihet. Å male hytta er mosjon, å male huset er et slit som ikke egner seg for eldre mennesker.
Fra Lom, mars 1996. Man holder strengt på den gamle byggeskikken. Nye og gamle hus, kirken i bakgrunnen.
Lom, March 1996. New and old houses. The new is typically in keeping with the old.
Plikten og boligen
Ideen om at et hus har en klar oppgave – enten som åsted for fritid eller et dagligliv der lønnsarbeid setter premissen – holdes i hevd i en rekke norske kommuner. Boplikten er manifestasjonen av denne ideologien. Og den er populær fordi den skal sikre at hus i småbyer ikke skal bli ferieboliger for velstående Oslofolk. Tanken er at man dermed unngår døde småsteder, samt sikrer lokalbefolkningen muligheten for å kjøpe bolig til en pris som ikke er bestemt av lønnsnivået i de vestre bydelene i Oslo. Men boplikten er under avvikling. Stadig flere kommuner vurderer den, og stadig flere kommuner finner områder som de unntar fra boplikt. Symptomatisk nok er det vanskelig å finne investorer til prosjekter som skal transformere de industrielle delene av havnene langs sørlandskysten, hvis boplikten skal gjelde. Det er dyrt å bygge, og lokalbefolkningen utgjør ikke et stort nok marked. Mer vesentlig er det imidlertid at boplikten avvikles som realitet. I dag er prisnivået på fritidsboliger og boliger med boplikt blitt tilnærmet likt en rekke steder, selve beviset på at boplikten nå er utmanøvrert av virkelighetens mobilitet. Ingen kan nekte et menneske å kjøpe et hus, melde flytting og oppholde seg der de påkrevde døgn i året (det kan for eksempel være 100 eller 150 døgn). En gruppe som med letthet kan oppfylle kravet, og som kan gjøre det med troverdighet, er pensjonistene. En annen gruppe er alle de som har hjemmekontor noen dager i uka, og det er stadig flere. Boplikten er derfor et hinder som i realiteten har falt de fleste plasser i landet. Bopliktens endelige fall ligger neppe langt fram i tid, og når den en dag er skrevet ut av alle kommuners regelverk, vil også det indre markedet for boliger være 100 prosent fritt. Det vil bidra til at mange flere rent bymessige boliger blir omdannet fra hus til heim. Det vil være nok et bidrag til urbaniseringen av den tiden som ikke er den rene arbeidstiden, og mer avgjørende: Det vil være selve manifestasjonen av at skillet mellom arbeidstidsbolig og fritidsbolig er oppløst.
De nye yrkene
Hvor mange prosent av landets arbeidsstyrke som praktiserer fjernarbeid – eller telependling, som det het på 1990-tallet – er usikkert. Men vi vet at om lag seks prosent av arbeidsstyrken i andre europeiske land er det vi kan kalle rene fjernarbeidere2, det vil si at de arbeider hjemmefra, hvor nå enn dette hjemmet måtte være3. I tillegg kommer alle de andre som bare er fysisk på jobben tre dager i uka. Årsaken til veksten er selvsagt ny teknologi, men også det faktum at en rekke nye serviceyrker er av en slik art at de kan utøves overalt der det er dekning.
Hyttas død, heimens fødsel
I det nye landet, der graset er grønt og snøen sjelden, gror det fram nye måter å leve sitt stadig lengre liv på. Hytta har vært sentral i modernitetens Norge, fordi den har oppfylt så mange ulike behov. Den har vært allment tilgjengelig – ingen andre land har så høy hyttetetetthet. Den har holdt en linje til den rurale historien oppe, den har vært moderniseringens baktrapp, og gitt drømmen om en fortid gode levekår. Den har ritualisert skillet mellom fritid og arbeid, og slik gjort arbeidet enda mer verdifullt og verdibetont. Hytta har også gitt den frie tiden en status som tid-i-naturen. Hytta har som bunnplanke vært en måte å bygge nasjonen på, fritiden har vært fysisk koblet til det norske terrenget og den norske naturen. Det Tiedemand og Gude gjorde for nasjonalromatikken på 1800-tallet, har hytta gjort for den norske patriotismen etter 2. verdenskrig. I det nye landet, der hyttene ligger tettere og tettere, gror det fram nye måter å tenke om hytta på. Hytta transformeres bort fra sitt nasjonale modernitetsparadigme og over til en ny type status. Nå blir den det stedet der ikke bare fritiden skal leves, men også der resten av livet skal få plass. Derfor blir hytta veldig komfortabel, og veldig stor. Men den mister ikke auraen av å være et romantisk autentisitetsprosjekt av den grunn. Kanskje tvert imot. Hytta er drømmenes praksisfelt, og nasjonens dypstruktur lar seg stadig vekk avlese i arkitektoniske preferanser og terrengvalg. Men hytta er død. Fordi den nå er så mye mer. I fremtiden er denne boligen åstedet for den personlige fullstendiggjøringen av individet. Den blir arenaen for det perfekte postmoderne menneskets, der det ikke lenger finnes rene flater mellom rene gjøremål. Alt sklir over i hverandre. Utvekslingen mellom samfunnsmessig tilstand, individets mentalitet og fysisk form blir fullendt i dette nye objektet. Slik blir den "heim", et sted som er mer hjemme enn hjemmet.
- Baserer jeg meg på høyst usystematisk observasjon av hva norsk pensjonert middelklasse bruker sin fritid til, kan jeg bare konkludere med at denne fritiden er fylt av arbeidsoppgaver, hvorav de fleste ikke gir lønnsinntekt. Pensjonistene hogger ved, fisker, hjelper til i frivillig sektor, besøker syke familiemedlemmer, trener, leser, studerer, og sitter foran pc-en. De arbeider nok mindre enn 37,5 timer, men sjelden mindre enn 30 timer. Sannsynligvis lever de fleste av dem etter Immanuel Kants tanke: «Frihet er å pålegge seg selv plikter.»
- http://www.fjernarbeid.net/ewo...
- TØI-rapport 874/2007
From the hut to the home – reflections on the other place
By Erling Dokk Holm
Sometimes language gets stuck in past realities, masking contemporary practice. One example of this is the Norwegian word «hytte», writes Erling Dokk Holm. «Hytte», or hut, is the traditional word used for a holiday home in a rural setting in the mountains or by the sea. However, the modern «hut» is changing – as the setting for your innermost dreams.
The etymological roots of the «hut» are in the German «Hütte», originally denoting a shack. Today the word refers to a rustic dwelling. In Norway, however, the «hytte» is anything that is not your permanent residence, even though many such «huts» are both larger and better equipped than your everyday dwelling.
Central statistics have replaced the word «hytte» with «recreational dwelling». Today there are 410 000 such recreational dwellings in Norway (for a population of 4,68 million), with an average area of about 100 square metres, a little larger than the average permanent dwelling. Ideologically, however, the «hut» is still something else, with its associations of leisure time, experience of nature, of isolation. Culturally speaking, life at the hut is the opposite of everyday routine.
Today’s leisure home construction, however, is undermining this idea. Modern leisure developments are more like little alpine towns, with restaurants and services, and car access right to the door. The result is an urbanisation of rural areas. Modern communication technology means even in the remotest areas you are always connected, merging work- and leisure time. Current income levels also makes the «hut» more accessible: It is heated, comfortable, large, generous; readily available low-threshold rurality.
With increased immigration and an increasing birth rate, the population of Norway is growing. Urban areas will grow denser, and the desire for another life somewhere else will grow stronger. Rural areas will probably retain their rurality, even if only as a simulation, to satisfy urban expectations. In established tourist areas this process is already happening. From 2010 onwards the amount of pensioners will also increase. This increases the available leisure time, making the «second home» and its amenities even more significant as a place to address unrealised dreams. So more old people means more huts.
In the new Norway, where the grass is green and snow is becoming a rarity, new ways of living a longer and longer life are being established. The hut has been a central feature of modernity in Norway, because it satisfies so many different desires. It has been commonly available – no other country has a similar density of second homes. It has sustained a connection to a rural past. It has ritualised the division of work- and leisure time, and defined leisure time as time-in-nature. Thus, it has been one of the floor beams of the nation.
In the new nation, the hut is achieving a new status as the setting for the rest of one’s life. As a result, it is increasingly large and comfortable, but it is still at heart a project about authenticity. This future home is the arena for the perfect post-modern existence, blending social conditions, individual mentality and physical form in a new home away from home.
Erling Dokk Holm
Erling Dokk Holm er 1.amanuensis og instituttleder ved Institutt for kreativitet og innvoasjon ved Høyskolen Kristiania.
Hytte Femunden
Aslak Haanshuus Arkitekter AS, 2015
Arkitekt:
Aslak Haanshuus Arkitekter AS
To gamle og en ny laftekasse er satt sammen og gir nye forhold mellom ute og inne.
Hytte Femunden.
Cabin at Femunden.
Overdekket uterom i møtet mellom de to bygningskroppene.
Covered outdoor space where the two main volumes meet.
Den nye laftekassen med åpning inn i oppholdsrommet.
The new log house.
Laftet stikker ut og blir vanger for møbleringen.
Log walls extend to support built-in furniture.
Laftekassene ligger på utkragende dekker for å spare vegetasjonen.
The log structures are placed on timber decks to preserve vegetation.
Polykarbonatplatene i taket slipper lys ned i uteområdene under de dype takutspringene.
Polycarbonate sheets in the roof let light down to the covered outdoor areas under the deep roof overhangs.
Aksonometri med byggelementer på tomt. Eksisterende laftekasser i hvitt.
Axonometric of the built elements on the site. Existing log volumes shown solid white.
Plan.
Plan.
Snitt gjennom nybygg.
Section A-A, through new volume.
- Ferdigstilt: 2015
- Adresse: Femundsneset, Røros, Norge
- Oppdragsgiver: privat
- Arkitekt: Aslak Haanshuus Arkitekter AS
- Medarbeidere: Aslak Krogness Haanshuus, arkitekt MNAL
- Brutto areal: 85 kvm
- Kostnader: 1,6 mill. NOK eks. mva (2014)
- Fotokreditering: Tom Gustavsen og Frontal Media
- Miljøopplysninger
- Arealbruk: 42,5 kvm - 21,25 kvm pr. beboer (2 - 4 personer)
- Byggekostnad: 18 800 NOK eks. mva pr. kvm BTA
- Gjennomsnittlig U-verdi: 0,65 W/kvmK
- Energikilder: vedfyring
- Ventilasjon: naturlig
- Materialbruk: lokalt tømmer
- Andre tiltak: gjenbruk av eksisterende tømmerkasser
Hytta ligger i nordenden av Femunden, ca. 40 km sørøst for verdensarvstedet Røros i Sør-Trøndelag. Tomten ligger rett i utkanten av Femundsmarka nasjonalpark, en del av de største sammenhengende villmarksområder i Skandinavia.
Prosjektet er et ombyggings- og gjenbruksprosjekt. Opprinnelig bestod bygningsmassen av to mindre tømmerkasser, begge på ca. 15 kvm, koblet sammen med en forbindelse i bindingsverk. Den eldste delen er fra slutten av 1800-tallet, og den nyere tømmerkassen er en kopi av denne, laftet av forrige eier som et selvbyggerprosjekt.
I prosjektet er de opprinnelige volumene flyttet og sammenstilt med et nytt laftebygg. Den nye delen er av tilsvarende bredde og høyde, og det er benyttet samme lafteteknikk og tømmer av samme dimensjoner.
Planen er organisert i to overlappende akser. I nord- og østenden av hver akse er de opprinnelige tømmerkassene plassert. I den andre enden, mot syd og vest, er det nye laftebygget innpasset. De tre volumene har fått et sammenhengende tak, med et overbygd uterom mellom tømmervolumene.
For å minimere inngrepet og kunne beholde mest mulig vegetasjon inntil huskroppen er hytta punktfundamentert og tømmerkassene er satt på et utkragende dekke, ca. 50 cm over terreng. Dekket beskytter vegetasjonen mot slitasje og trekker bygget visuelt inn i omgivelsene. Takutstikket er på ca. én meter, i flukt med det utkragende dekket, for å gi rause overbygde situasjoner rundt hele hytta.
Taktekkingen består av en kombinasjon av sinuskurvede stålplater og tilsvarende korrugerte lysplater av polykarbonat. Lysplatene er benyttet i sammenheng med lysåpninger og over det overbygde arealet mellom tømmerkassene, og gir gode lysforhold inne til tross for den betydelige utkragingen.
Det nye tømmervolumet består av to fløyer forbundet via entreen med direkte adkomst fra det overbygde uterommet. I aksen nord-syd ligger soverom og stue/kjøkken, og i fløyen mot vest er de mindre rommene organisert med bad, badstu, teknisk rom og do. De opprinnelige tømmerkassene har fått ny bruk som anneks/gjesterom og uthus/vedskjul.
Møblene er i hovedsak integrert i bygget: laft er forlenget til å danne vanger for kjøkken, brisker, senger, skap og hyller.
Materialmessig er hytta en sammenstilling av grovt tømmer og treverk mot bølgeblikk og dører/vinduer av aluminium. Et arkitektonisk mål har vært å lage en harmonisk sammenstilling av det grove/tradisjonelle og det mer presise/moderne.
Cabin, Femunden
Architect: Aslak Haanshuus Arkitekter AS
This cabin at the north end of Lake Femunden is both a refurbishment- and a reuse project. Two existing log cabins that stood on the site, both about 15 sq.m., have been relocated and connected with a new log structure of similar proportions.
The plan is organised in two crossing axes, with the old structures to the north and east. A new roof creates a covered outdoor area. The log volumes are placed on cantilevered timber slabs on point foundations, causing minimal disturbance to the existing vegetation.
Translucent sheets in the roof ensure good daylight despite the deep eaves, which create sheltered spaces on all sides. New aluminium windows provide a precise contrast to the course log constructions.
Hytte Norderhov
Atelier Oslo, 2014
Arkitekt:
Atelier Oslo
En liten prefabrikkert hytte følger terrenget og gir steder med sol og ly til alle sider.
Hytta og utsikten over Steinsfjorden.
The cabin and the view of the Steinsfjorden Lake.
Hytta sett fra atkomstveien, glassfasaden åpner seg mot utsikten.
The glazed façade opening south to the view.
Ildstedet er hyttas sentrale punkt. Soverommet bak.
The fire place is the focus of all interior spaces.
Rundt ildstedet erstattes kubbegulvet med marmorfliser.
Around the fireplace, the wood block floor is replaced with marble tiles.
Hytta består av ett eneste rom, med flere fløyer som gir rom inne og lune kroker ute. Fra sittebenken mot kjøkkenet og utsikten nedenfor.
The cabin has just one large space, with internal and external nooks. View from the sitting area towards the kitchen and the view beyond.
Oppholdssonen der gulvet blir til benk.
Sitting area, where the floor becomes a bench.
Oppholdssonen der gulvet blir til benk.
Sitting area, where the floor becomes a bench.
Mot soverommet.
Towards the bedroom.
Veggmontert LED-armatur med kuppel i blåst glass.
Wallmounted LED fitting with blown glass cover.
Hytta sett fra nord.
North view.
Detalj av skiferkledningen.
Detail of the slate cladding.
Plan.
Plan.
Snitt.
Section.
Utsnitt av arbeidstegning for 4 mm tykke kryssfinerplater for innvendig kledning.
Part of the working drawing of cutting layouts for the internal 4 mm plywood sheets.
Aksonometri som viser tregulv, finérvegger og steintak.
Exploded axonometric showing wood floor, plywood walls and stone roof.
Vertikale fasadedetaljer.
Vertical façade details.
Horisontaldetalj av fasade.
Horizontal façade detail.
Situasjonsmodell.
Site model.
Den sydvendte glassfasaden i skumringen.
South-facing facade at dusk
- Ferdigstilt: 2014
- Adresse: Krokskogen, Hønefoss, Norge
- Oppdragsgiver: Privat
- Arkitekt: Atelier Oslo
- Medarbeidere: Nils Ole Bae Brandtzæg, Thomas Liu, Marius Mowe, Jonas Norsted (alle sivilarkitekter MNAL), Juan Ruiz, Bosheng Gan, Sveinn Thorarinsson (alle M. Arch), Emmanuel Ferm, stud. ark.
- Konsulenter: Konsulenter: Estatikk AS v/ Sivilingeniør Ole Morten Braathen, Aps AS v/Kåre Wærnes, Moelven Limtre AS v/ Rolf Evensen, Concept design v/Fredrik Eng Hovedentreprenør: Byggmester Bård Bredesen
- Brutto areal: 80 kvm
- Fotokreditering: Lars Petter Pettersen, Atelier Oslo
- Miljøopplysninger
- Energikilder: To solcellepaneler, peis, to gassovner
- Ventilasjon: Naturlig
Hytta ligger i en bratt skråning med nyvunnet panoramautsikt over Steinsfjorden. For noen år siden ble skogen i skråningen foran den eksisterende hytta hogget ned av grunneieren, og tomtas kvaliteter endret seg drastisk. Eierne ønsket en erstatningshytte. Størrelse og plassering på tomten er lik den opprinnelige.
Stedet er vindutsatt og hytta er formet rundt flere uteplasser som gir ly og sol på ulike tider av døgnet. Interiøret er et sammenhengende åpent rom. De buede veggene, himlingene og gulvet, som følger stedets topografi, definerer ulike steder og deler planen inn i fire hovednivåer. Sprangene mellom nivåene danner ulike trapper, sitte- og liggesteder. Hytta blir som et stort møbel. Faste elementer som kjøkkenbenk, baderomsbenk og seng er bygget inn i veggene og følger deres geometri. Oppbevaringsskap er skjult innenfor vegglivet.
Ildstedet er plassert sentralt i hytta. Peiskappen henger fra taket, mens bålet er nedfelt i gulvet på adkomstnivået. Dette gir følelsen av et leirbål i landskapet som kan oppleves fra de ulike stedene i hytta. De store vindusfeltene i stue og spisedel er detaljert med tanke på at karmene skal være lite synlige fra innsiden, for å styrke kontakten med naturen og utsikten. Lyset endrer seg ettersom man beveger seg oppover i hytta til det mørkere sovestedet.
Hytta består hovedsakelig av prefabrikkerte elementer satt sammen på stedet. Den har ikke innlagt vann eller strøm, men solcellepaneler er integrert i beslaget rundt skorsteinen. Konstruksjonen er en prefabrikkert limtrekonstruksjon med en underdeling av Kerto konstruksjonsfiner. Kertoen er CNC-frest og definerer geometrien både utvendig og innvendig. Innvendig kledning er 4 mm bjørk kryssfiner. Gulvet er kubbegulv av bjørk. Rundt ildsted og våtsoner er det brukt marmor med samme geometri som kubbegulvet. Hytta er fundamentert med stålbolter boret ned i fjellet, og en mindre ringmur under midtparti/ildsted. Utvendig er vegger og tak kledd med 20 mm steinplater overlappende som et tradisjonelt vestlandspanel. Kledningen gir slektskap til hyttene i nærheten.
Cabin Norderhov, Hønefoss
Architects: Atelier Oslo AS
The project is located in Krokskogen forest, where the client wanted to replace an older cabin with a new structure of the same size in the same location. The new cabin forms a number of sheltered corners. The interior is one continuous open space, centred on the fireplace, with a floor that follows the slopes of the terrain to make steps, seats and benches. Other furnishings are built into and follow the geometry of the walls.
The cabin is built from prefabricated laminated plywood elements. The floor is birch woodblock. The external cladding is 20 mm sheets of black basalt, with dimensions in keeping with the surrounding cabins. It has no mains electricity or running water, but solar cells are integrated in the roof.
Sommerhytte Hansen/Lindstad
Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS, 2014
Arkitekt:
Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS
Hytta på Hvaler for to familier er planlagt fra gesimsen og ned, og punktfundamentert rett i granitten.
Sommerhytte Hansen/Lindstad, Hvaler.
Summer house Hansen/Lindstad, Hvaler.
Hytta er nøye plassert for å få riktig orientering av uterommene.
The house is precisely located to get the right orientation of all the outdoor spaces.
Plan 1. etasje og fasader.
Ground floor plan and facades.
Plan underetasje og terrengsnitt i alle fire himmelretninger.
Lower level plan with sections in all compass directions.
Fra utestuen.
Outdoor living room.
Fra utestuen sett inn i huset.
View in from the outdoor living room,
Hovedbæresystemet er vanlig skurlast, eksponert innvendig.
The main structure is standard dimension timbers, exposed internally.
Kjøkken og spisebord.
Kitchen and dining table.
Hytta er planlagt fra gesimsen og ned.
Model. The house is planned from eaves level down.
Fra den veldig presise oppmålingen av tomten.
From the very precise survey of the site.
Bærekonstruksjonen består av 57 stolper som er fundamentert rett i granitten, uten å sprenge.
The main structure consists of 57 posts, all fixed to the granite boulders, without blasting.
Fasadestudier.
Facade studies.
Detalj av fasaden.
Facade detail.
Hytta er lagt på en ellers ubrukelig del av tomta. I gloven blir det etterhvert en eng.
The house is located on an otherwise unuseable part of the site.
- Ferdigstilt: 2014
- Adresse: Gravningsund, Nordre Sandøy, Hvaler, Norge
- Oppdragsgiver: Ragnhild Hansen og Petter Lindstad
- Arkitekt: Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS
- Medarbeidere: Knut Hjeltnes, professor/arkitekt MNAL; Nils Joneid, Øystein Trondahl, begge arkitekter MNAL; Sieglinde Muribø, m.arch. MNAL; Jens Høklid Arnoldsen, stud.arch.
- Brutto areal: Boareal med ståhøyde: 68,6 kvm, bodareal uten ståhøyde: 27,5 kvm, terrasser: 29,4 kvm
- Fotokreditering: Hans Petter Smeby, Knut Hjeltnes, Lars Damhaug
- Miljøopplysninger
- Beregnet energiforbruk:
- Energikilder: Vedovn i stue/kjøkken Ventilasjon: naturlig – smale topphengslede åpningsvinduer oppunder taket i alle rom.
- Ventilasjon:
- Andre tiltak: Ingen sprengning, bygget kun punktfundamentert rett på fjell.
Hytta ligger på en regulert tomt i strandsonen på Nordre Sandøy på Hvaler. Tomta har svært kompleks mikrotopografi, og for slike tomter har Hvaler kommune strenge føringer for maks bruksareal (70 kvm), maks gesimshøyde (seks meter), maks fasadelengde (ti meter) og maks terrasseareal (30 kvm). I tillegg ligger tomta på en øy med vanskelige transportforhold.
Hytta er plassert på tomtas minst brukbare sted og fungerer som et bindeledd mellom gloven mot nord og den flate fjellryggen mot sør. Tomta er bevart helt urørt, mens gloven naturlig vil utvikles til en kultivert eng over tid.
For å kunne planlegge hyttas plassering og utforming med tilstrekkelig nøyaktighet ble topografien målt inn med 20 cm ekvidistanse. Hyttas nøyaktige posisjon og organisering er et resultat av utallige finjusteringer. Den måtte knytte seg til viktige topografiske holdepunkter, få riktig orientering av uterommene, ha sjøutsikt, gi le og samtidig forholde seg til de strenge reguleringsbegrensningene. I tillegg var det et ønske om at to familier skulle kunne bebo hytta med en viss grad av uavhengighet, til tross for hyttas beskjedne størrelse. Løsningen ble en kvadratisk plan, planlagt fra gesimsen og ned.
Hytta har ytre mål 10m x 10m, med to uterom integrert i kvadratet. Det ene uterommet er overdekket inngang og kveldsterrasse, mens det andre atriet har utekjøkken og knytter hytta til ryggen ut mot Gravningsund og sjøutsikten. Hytta er todelt, med oppholdsrom, soverom, bad og skrivestue i den ene delen og to gjesterom i en egen separat fløy. Snittet har større og mindre sprang for å tilpasses terrenget, noe som gir innvendige romhøyder på mellom 3,73 meter og 1,89 meter. Under hytta er det teknisk rom og diverse mindre lagerrom og -steder.
Hyttas hovedbæresystem er limtrestolper og -bjelker. De 57 stolpene er fundamentert med rundstål boret rett ned i granitten. Ingenting er sprengt. Sekundærbæringen er vanlig skurlast, hvor takbjelkene hele tiden har samme dimensjon, men ulik senteravstand alt etter spennvidden. Innvendige vegger og innredning er av poppelkryssfinér, mens gulvene er av hard, senvokst gran fra Begna. Kjøkkenbenkene er i Kebony. Badet har hvit fibersement på veggene, mens dusjgulvet er et coriankar plassert over det tekniske rommet. Utvendig er hytta kledd med vedlikeholdsfrie fibersementplater i fire ulike farger.
Summer house Hansen/Lindstad
Architect: Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS
The summer house by the seaside at Hvaler is set on a site with a very complex microtopography. As the local authorities have very specific planning restrictions for such sites, the building is located in the least useable place, leaving most of the natural ground untouched. The structure is fixed to point foundations drilled into the rock, with no blasting or excavation. The 10 x 10 metre gridded plan is organised to house two different families simultaneously with a certain degree of independence, each with an outdoor terrace. The section is stepped around the rock formation, giving different internal ceiling heights and a variety of storage possibilities.
Woody15
Marianne Borge, arkitekt MNAL, 2014
Arkitekt:
Marianne Borge, arkitekt MNAL
Med prototypen Woody15 har Marianne Borge kanskje funnet minste felles nevner for dagens hytter.
Woody15, prototypen for en prefabrikkert massivtrehytte på bare 15 kvm, ble satt opp ved Isdammen i Oslo under Oslo Åpne Hus i september 2014.
Woody15, the prototype for a 15 sq.m. prefabricated cabin, was erected during the Oslo Open House event in September 2014.
Plan og snitt A-A. I midten og øverst: Fasader.
Plan and section A-A. Middle and top: Elevations.
Massivtrekonstruksjonen ble reist som et demonstrasjonsprosjekt, og sto ved Isdammen i tre dager. Den er nå gjenreist på en ny tomt utenfor Fredrikstad.
The CLT structure was erected as a demonstration project for just three days during Oslo Open House 2014.
Utsikten fra hovedrommet. Woody15 har malte trevinduer.
The main space.
Prototypen. Den ferdige hytta skal isoleres og kles utvendig med granpanel.
The prototype. The finished cabin will be insulated and clad externally with spruce panelling.
Elementskjema for massivtreelementene til Woody15.
Element schedule for the CLT (cross-laminated timber) elements of Woody15.
Fra byggingen av Woody15 ved Isdammen i Oslo.
From the erection of Woody15 near Isdammen in Oslo.
Fra byggingen av Woody15.
From the erection of Woody15.
Fra byggingen av Woody15.
From the erection of Woody15.
Fra byggingen av Woody15.
From the erection of Woody15.
Woody35, en større versjon av samme prinsipp, med innvendig kjøkken og bad, atskilt soverom og en mezzanin over hovedrommet.
Woody35, a larger version with internal bathroom and kitchen.
- Ferdigstilt: 2014
- Adresse: Dale Store gård, Vikaneveien 68, Gressvik, Norge
- Arkitekt: Marianne Borge, arkitekt MNAL
- Medarbeidere: Anette Bringsverd, Siri Hopperstad, Rickard Riesenfeld, Marcel Bjerknes
- Konsulenter: Treteknisk v/Thomas Orskaug, Begna Bruk, Rothoblaas, Massiv Lust, Weber Leca v/Jan Petter Svendsen
- Brutto areal: 17,5 kvm
- Kostnader: Utviklingsprosjekt støttet av Innovasjon Norge v/Treprogrammet, samt øvrige sponsorer.
- Miljøopplysninger
- Andre tiltak: Woody er liten og bygget i tre. Det stilles ingen forskriftsmessige krav til hytter under 50 kvm med henhold til tykkelse på vegg eller glassareal. Woody er dermed et frirom hvor man kan teste ut ulike løsninger i fullskala, for eksempel varmeegenskapene i en konstruksjon i massivtre uten tilleggsisolasjon, med sol og vedovn som eneste varmekilder. Sol - beskyttelse og varme Woody har et karakteristisk snitt med et lavere åpent parti mot syd, som gir solskjerming når solen står høyt. Når den står lavt, vil solen nå helt inn i hytta. Industriell tilvirkning En industriell prosess gir mulighet til en mer ressursmessig og rasjonell byggemetode. Massivtre benytter 6.sorterings tre på lamellene inne i veggene. Bygget kommer raskt opp, og serieproduksjon/seriemontering bidrar til rasjonalisering og effektivisering når det gjelder tilvirkning og logistikk, både på fabrikk og på byggeplass. Oppvarming Woody brukes bare i korte perioder (gjennomsnitthytta i Norge brukes 17 dager i året). Den er liten og rask å varme opp med en liten vedovn. Massivtreveggen puster og har varmemagasinerende egenskaper. På ekstra kalde dager vil det dog være nødvendig med ullgenser og gode tøfler – og ullgardiner som dekker for de store glassarealene på nattestid.
Woody15 ble satt opp som en paviljong i massivtre-elementer i forbindelse med Oslo Åpne Hus i september 2014. Dette er første prototype utviklet i massivtre – utformet for å tilpasses produksjonslinjen til den nyetablerte massivtrebedriften Massiv Lust AS i Sogn og Fjordane.
I 2004 tegnet jeg en litt større hytte, Woody35, og siden 2010 har jeg undersøkt mange muligheter for å få den industrielt produsert. Woody15 er en mindre variant av samme konsept. Bakgrunnen har vært ønsket om å tilby arkitektur som produkt, med utgangspunkt i en kompakt løsning og presis og rasjonell bruk av tre (og arkitekt). Jeg har også ønsket å undersøke hvorvidt massivtre kan tilføre arkitekturen estetiske, tekniske, rasjonelle, økonomiske og miljøvennlige kvaliteter.
Woody15 er en ettroms hytte, med store glassdører som åpner for landskapet utenfor. I forbindelse med Oslo Åpne Hus 2014 fikk hytta stå i Lillomarka i tre dager. Den måtte reises med en byggemetode som gjorde den lett å sette opp og lett å ta ned. Jeg så dette som en fin mulighet til å prøve ut massivtre som hovedmateriale. Ved bruk av fysiske modeller, ble Woody15 prosjektert til å bestå av 29 elementer i massivtre. Massiv Lust produserer elementer med maks bredde på 1,20 m og alle elementer ble nøye proposjonert utifra prosjektets skala og med et mål om mest mulig håndterbare elementer. Elementene ble heist på plass av kranbil og skrudd på plass av tre montører i løpet av åtte timer.
Woody15 ble demontert på en ettermiddag etter visningshelgen i Oslo, og er nå gjenreist som nytt visningsrom for arkitektur og massivtre på en ny tomt i Vikaneveien 68 utenfor Fredrikstad. Monteringen andre gang tok tre timer.
Woody15 er en ettroms Woody - uten kjøkken, bad eller elektrisitet, med en liten vedovn som varmekilde. Woody15 kan stå som et anneks til en annen bygning – eller stå alene med utekjøkken og utedo. Vinduer og dører er malte trevinduer fra Nordvestvinduet med en gjennomsnittlig u-verdi på 1,25 W/K.
Massivtrekonstruksjonen skal vindtettes og kles med en værhud av utlektet ubehandlet granpanel, vokst på 700 meters høyde i Valdres, produsert og levert av Begna Bruk.
U-verdi på massivtreveggen varierer med luftfuktigheten utenfor. Med en stabil temperaturforskjell på en grad mellom ute og inne har veggen en u-verdi på 1,0 W/K.
Woody15 ble satt opp til Oslo Åpne Hus 12-14. september 2014.
Woody15, prototype cabin
Architect: Marianne Borge, architect MNAL
Woody15 is a 17.5 sq. m. one-room cabin, with large glass doors opening up to the outside landscape. It has no kitchen, bathroom or electricity, and is only heated by a small wood-burning stove. It can function as an annexe, or stand alone with an outdoor kitchen and outside lavatory. It consists of 29 manageable cross-laminated timber elements, which make Woody easy to assemble and dismantle. Massiv Lust produced the elements, which all have a maximum width of 1.20 meters.
Hytte Laksvatn
Hamran/Johansen Arkitekter AS, 2014
Arkitekt:
Hamran/Johansen Arkitekter AS
I denne familiehytta i Troms er det soveplass til ni på 50 kvadratmeter, og utsikt til fjellene hele veien rundt.
Hytta er omgitt av skog, men har utsikt til fjellene i alle retninger.
The cabin is surrounded by forest, but has a view of the mountains all around.
Oppholdsrommet. Den lille hytta har til sammen ni sengeplasser.
Living room. The minute cabin sleeps nine people.
Utsikt fra sofabenken.
View from the daybed.
Oppholdsrommet.
The living room.
Hytta har vinduer i alle retninger.
The cabin has windows in all directions.
Detaljsnitt gjennom yttervegg ved vindu.
Detail section through exterior wall at window.
Planer og snitt.
Plans and sections.
Trappen opp til 2. etasje er en leider av tynne stålplater.
The stair to the upper level is a ladder of thin steel plates.
Reposet mellom soverommene er en gitterrist.
The landing between the bedrooms is a simple steel grille.
- Ferdigstilt: 2014
- Adresse: Laksvatn, Tromsø, Norge
- Arkitekt: Hamran/Johansen Arkitekter AS
- Medarbeidere: Lars Hamran, André Severin Johansen, begge arkitekter MNAL
- Konsulenter: eStatikk AS v/Solveig Sandness (RIB)
- Brutto areal: 50 kvm
- Kostnader: 1,2 mill. NOK eks. mva (2014)
- Fotokreditering: Ivan Brodey, André Severin Johansen, privat
- Miljøopplysninger
- Beregnet energiforbruk: Ikke beregnet, fordi kap. 14 i TEK ikke gjelder for dette bygget
- Energikilder: Vedfyring og elektrisitet
- Ventilasjon: Naturlig
- Materialbruk: Det er lagt vekt på mest mulig bruk av tre, og ubehandlete overflater/naturlige overflatebehandlinger.
- Arealbruk: 7,4 kvm /BTA pr. bruker
- Gjennomsnittlig U-verdi: Ikke beregnet, fordi kap. 14 i TEK ikke gjelder for dette bygget
Tomten ligger innerst på Lyngenhalvøya i Troms, omgitt av et dramatisk fjellandskap. De nære omgivelsene er preget av tett skog, men topografien gjør at det allikevel er spektakulær fjellutsikt i nær sagt alle retninger.
Det sto opprinnelig en hytte på tomten som ble bygget av familien i 1942, og som på grunn av omfattende råteskader var kondemnabel. Gammelhytta hadde noenlunde lik plassering og hovedform som den nye, med elementer som må ha fremstått som svært moderne for sin tid, med hjørnevindu og weatherboards med gjærede hjørner. Ut fra et ønske om en historisk forankring ble disse elementene videreført og forsterket i den nye hytta, som har hjørnevindu i alle hjørner, gjæret panel i ekstra stor dimensjon, og litt spissere takvinkel.
Programmet var en hytte for en storfamilie med behov for totalt ni sengeplasser, innenfor en nøktern budsjettramme. Det ble tidlig i prosjektet fastsatt en øvre grense på 50 kvm. Fritidsboliger under 50 kvm er fritatt fra forskriftskrav om energi, og en står dermed helt fritt til å velge isolasjonstykkelse og glassareal. Løsningen ble å utnytte ikke målbart gulvareal under skråtaket til soverom. Hele 2. etasje, som har syv sengeplasser fordelt på tre soverom, måler bare 14 kvm. Det er i tillegg ett soverom med en dobbelseng i 1. etasje.
Spisestue og oppholdsrom er delt av en tosidig peis og en sittebenk, som også fungerer som reol mot oppholdsrommet. Et kontinuerlig vindusbånd går opp til himlingen i overkant, mens brystningshøyden varierer avhengig av funksjon og utsikt og følger konturene av fjellandskapet rundt.
Alle stenderne er eksponert innvendig, og glasset er montert rett på konstruksjonen. Stenderne er innspent i veggkonstruksjonen for å stive av bygningen, i tillegg til avstivende elementer i soveromsveggen i bakkant.
I detaljeringen er det lagt vekt på minimale overganger mellom ute og inne. Trappen til hemsen er utformet som en leider av tynne stålplater som krager ut fra veggen, og gulvet mellom de to hemsene er en gitterrist som slipper ned lys fra takvinduet. All innvendig kledning er i kvistfri furu. Utvendig kledning er limtrepaneler behandlet med milebrent tjære.
De små vinduene mellom barnerom og stuen er laget som et naturlig ventilasjonssystem hvor luften trekkes ut gjennom takvinduet. Avtrekk fra komfyr gjøres også gjennom takvindu. Begge løsningene har i praksis vist seg å fungere utmerket.
Cabin, Laksvatn
Architect: Hamran/Johansen Arkitekter AS
The wooded site is surrounded by a dramatic mountain landscape in all directions. The basis for the design was a decrepit family cabin from 1942, which had modern corner windows and weatherboarding, features that have been reflected in the new building. A continuous window band gives a varied view of the mountains all the way around.
The new cabin sleeps nine, but the modest budget set the area limit at 50 sq.m. Most of the bed spaces are on the 14 sq.m. upper level, set within the roof space, with a double bed at ground floor level.
The timber structure is exposed internally, and the glass is mounted directly onto the structure. The detailing tries to achieve minimal transitions between inside and out.
"Snippen"
AnneLise Bjerkan, Bendik Manum, 2010
Arkitekt:
AnneLise Bjerkan,
Bendik Manum
Et enkelt byggverk for en familie på fire. Hva trenger man egentlig?
Hytta er bygget for to voksne og to barn.
The cabin is built for two adults and two children.
Hytta er bygget for to voksne og to barn.
The cabin is built for two adults and two children.
Kjøkken
Kitchen
Fra tomta. Uthuset under bygging
From the site during the construction of the shed.
Fra tomta. Uthuset under bygging
From the site during the construction of the shed.
Isolasjonen er av saueull.
Sheep‘s wool insulation.
Om vinteren
During vinter
Situasjonsplan, 1 Hytte, 2 Bod med do, 3 Framtidig badstue, 4 Bålplass, 5 Vannhentekulp, 6 Utebord, 7 Hytte i trekrone, 8 Sommervei, 9 Biloppstilling sommer, 10 Til Jøldalshytta, DNT (8 km) , 11 Til tjern med badeplass (200 m), 12 Til Trondheim (90 km)
Site plan, 1 Cabin, 2 Outhouse and toilet. 3 Future sauna, 4 Fire, 5 Water from creek, 6 Table, 7 Tree house, 8 Summer road, 9 Summer parking, 10 To Jøldalshytta (8 km), 11 To the lake (200 m), 12 To Trondheim (90 km)
Plan
Plan
Snitt
Section
Snitt
Section
- Ferdigstilt: 2010
- Adresse: , Resdalen, Meldal kommune
- Oppdragsgiver: AnneLise Bjerkan og Bendik Manum, sivilarkitekter MNAL
- Arkitekt: AnneLise Bjerkan, Bendik Manum
- Utførelse: Materialbanken AS (laftekasse), Snekker’n Buvika (vinduer), Olaf Hansen AS (pipebeslag) og byggherre (øvrig utførelse)
- Størrelse: 4-5 soveplasser (2+1+1+1), 11.5 kvm (BRA) klimatisert hytte, totalt 26.0 kvm (BTA) inkl. 5.0 kvm frittstående bod
- Kostnader: 160 000 NOK (eks. mva og egeninnsats)
- Fotokreditering: AnneLise Bjerkan og Bendik Manum
- Miljøopplysninger
- Beregnet energiforbruk: Meget lavt
- Energikilder: Ved (oppvarming) og propan (kokeapparat)
- Andre opplysninger: Fra tomtas store furutrær ser ut til å gi tilstrekkelig ved, hvilket i så fall innebærer CO2-nøytal oppvarming ved hjelp av solenergi/fotosyntese på tomta.
Da vi, en familie på fire, for noen år siden flyttet til Trondheim, ble det langt til vårt tidligere faste feriemål, en liten hytte vest i Telemark. Vi begynte derfor å se etter noe liknende i Trøndelag, en enkel hytte i et fint turområde, praktisk og komfortabel, men uten mye å vedlikeholde eller å bekymre seg over. Etter en tid kom vi over en ubebygd hyttetomt i det nordøstre hjørnet av Trollheimen, ved veis ende i et hyttefelt fra 70-tallet, med vei fram om sommeren og en km fra vei på vinterstid. Av den lille hytta i Telemark har vi sett hvor enkel en god hytte kan være, og med den erfaringen som utgangspunkt har vi prosjektert og oppført vår hytte i Meldal.
Hytta er en base for fjellturer sommer og vinter, men også et sted for bedagelig opphold. Den består av ett rom i laftet tømmer supplert med et uisolert inngangsparti/vaskerom/lager og med et frittstående uthus for do og oppbevaring av ved. Hovedrommet er dimensjonert for å være så lite at det er varmt etter kort tids vedfyring, men stort nok for komfortabel avslapping etter dagens skitur, og det er detaljutformet og innredet med tanke på god plassutnyttelse. Hvor nært kan man sitte en vedovn før det blir for varmt? Hvilken høyde er nødvendig i en overkøye for at man skal kunne sitte der og lese? Hvor tørkes våte klær? Kan veggene innholde ”hyller” for kaffekopp og småsaker?
Materialer, detaljering og utførelse er valgt med tanke på få arkitektoniske trekk, lang levetid og lite vedlikehold. Bygningen består gjennomgående av ”kortreiste” og lite bearbeidede naturmaterialer – laftekasse og annen trelast fra Vingelen, brukt takskifer fra Røros, vinduer fra Buvika, laftemose selvplukket i Trondheims bymark og naturstein fra grunneier. Det er ullisolasjon i gulv og trefiberplate i tak. Alle utvendige materialer er valgt med tanke på å kunne stå ubehandlet.
Hytta har ikke innlagt strøm, vann hentes i bekk eller oppkomme og toalettløsningen er muldo med separering og ”fordampingskammer” (ingen avrenning).
Uthus ble bygget som elementer i hagen i Trondheim og deretter kjørt til tomta på bilhenger og montert til ferdig hus på én dag. Hovedhyttas tømmerdel ble siden laftet og satt opp på tomta av Materialbanken AS, mens øvrig arbeid er utført på stedet av oss selv, med gode hjelpere i arbeidsintensive perioder. Nå gjenstår en badstue som vi håper å få bygget innen noen få år.
Mountain cabin, Trøndelag
Architect: AnneLise Bjerkan and Bendik Manum
This very small cabin for a family of four is based on a close analysis of the minimum functional requirements for a hiking- and leisure base. The structure is a single room, in timber log construction, the floor insulated with wool and with wood fibre in the ceiling. The shed was prefabricated in our garden in Trondheim and erected on site in a day.
På hytta
Av Magdalena Eckersberg
Begrepet 'fritidsbolig' omfatter ikke bare hytter på fjellet eller ved sjøen. Det kan også være helårsboliger som blir omgjort til fritidsboliger, leiligheter i appartementskomplekser, eller andre former for fritidshus. Ut fra disse definisjonene oppgir nesten halvparten av husstandene i Norge at de eier eller disponerer en fritidsbolig i Norge. I tillegg eier ca. 70 000 norske husstander fritidsboliger i utlandet, om lag en fjerdepart i andre nordiske land, resten i Syden. For en del gruppers vedkommende kan vi snakke om bolig én, to, tre og endog bolig nummer fire... Magdalena Eckersberg har snakket med to interiørarkitekter MNIL om arealer, funksjoner og innredning av fritidsboligen.
I fjerde kvartal 2006 ble det omsatt 2700 "bebygde fritidseiendommer" i fritt salg i Norge. Gjennomsnittsprisen for disse var 974 000 kroner; en økning på 29 prosent i forhold til fjerde kvartal 2005. Prisen økte i de fleste fylker.
Helårsboligen har en tendens til å bli mindre og mindre, mens det foregår en utvikling mot større og mer komfortable fritidsboliger. Gjennomsnittsstørrelsen på nybygde hytter ventes å passere 100 kvm i 2008. I et tiårsperspektiv har gjennomsnittsarealet økt med opp imot 40 prosent. Midt i 1990-årene var gjennomsnittsarealet 66 kvm, i 2006 var det 90 kvm, og nå begynner vi altså å nærme oss 100 kvm. Men størrelsen varierer landsdelene imellom; på Sør- og Østlandet bygges det i gjennomsnitt størst, mens fritidsboligene i de nordligste fylkene har lavest gjennomsnittsareal.
Urbant og sosialt
Er mange av oss i ferd med å bytte en type urbanitet med en annen? Mange av de regulerte fritidsboligfeltene har ikke bare en bymessig karakter, men også nærhet til kommersiell service som butikker og kafeer, og til felles aktivitetstilbud. Også en stadig høyere standard og god komfort innendørs gjør at mange fritidsboliger er fullt på høyde med moderne helårsboliger. Grensene utviskes. For å si det slik: Sjarmen med å smelte snø og bære bøtter har gått ut på dato.
Et annet moment i utviklingen av fritidsboliger er ønsket om sosialisering. Nabokontakt, som at barna har kort vei til lekekamerater, og at de voksne i nærmiljøet kan gå på ski eller spille golf sammen, kan være et gode. Ellers er overskudd og plass til å være sammen med familie og venner i fritiden, å ha det godt uten tunge praktiske plikter, en viktig del av livskvaliteten for stadig flere. Bor man i en liten leilighet i byen, kan fritidsboligen være eneste mulighet til å ha overnattingsgjester.
Det er et paradoks vi har begynt å leve med: på den ene siden behovet for ro, stillhet, avsondrethet, kontakt med uberørt natur, den ultimate rekreasjon; og på den annen side "effektiv" fritid med rasjonell husholdning, arbeidsmuligheter via data, nærhet til service- og fritidsaktiviteter samt sosialisering utenfor egne vegger. Bygging og innredning må med andre ord tilfredsstille flere i utgangspunktet motstridende forventninger.
Hytte på Ustaoset, fra oppholdsrommet. Ark.: Larkas DA arkitektkontor med interiørarkitekt Birgitte Appelong.
Cabin at Ustaoset, from the living room. Architect: Larkas DA arkitektkontor, with interior architect Birgitte Appelong.
Hytte på Ustaoset. Peisen er plassert sentrert i forhold til møne, med ildsted både på kjøkkenet og mot oppholdsrommet.
Cabin at Ustaoset. The fire place is centered on the roof ridge and faces both the kitchen and the living area.
Sett fra innsiden
Birgitte Appelong har 15 års erfaring som interiørarkitekt, Beate Ellingsen har praktisert i 30 år. Begge har base i Oslo. De opplever økende etterspørsel når det gjelder profesjonell hjelp til innvendig planlegging og innredning av fritidsboliger, både i forbindelse med nybygg, ombygg og tilbygg. Dessuten er det mange, kanskje særlig eldre, som bare ønsker en "ansiktsløfting" av fritidsboligen.
De fleste eiendommene de har arbeidet med, ligger i fjellstrøk i Østlandsregionen, men de to har også tatt oppdrag i andre nordiske land og i Sør-Europa. Og antall oppdrag på dette området vil etter alle prognoser fortsette å øke. Ifølge Prognosesenterets undersøkelser har ca. 100 000 husstander konkrete planer om å kjøpe eller bygge fritidsbolig.
Beate Ellingsen har mest erfaring med store fritidsboliger, det vil si hus på mer enn 100 kvm. Og de er ikke oppdragsgivere med små helårsboliger, poengterer hun som en kommentar til statistikken. Hun har stort sett ressurssterke, godt bemidlete byggherrer.
– Og da handler det ikke bare om økonomiske muligheter og ønsker om å plassere penger på en fornuftig måte, men vel så mye om andre ressurser som kunnskap, energi, målbevissthet og rett og slett gode ideer. Mine oppdragsgivere, både kvinner og menn, har ofte lyst på noe spesielt i fritidsboligen; de har kanskje reist over hele verden og fått impulser og ideer fra andre kulturer. Og de er delvis klare på hva de vil ha, før de engasjerer en interiørarkitekt. Jeg ser også at ungdommer i en familie deltar i planleggingen oftere nå enn tidligere. Utfordringene for oss som profesjonelle blir å imøtekomme ønsker og behov, samarbeide om å utvikle ideene, foreslå løsninger, skreddersy eller tilpasse innredninger, sørge for en rasjonell arealutnyttelse og så videre.
Hytte på Ustaoset. Utsikt fra kjøkkenet. Ark.: Larkas DA arkitektkontor med interiørarkitekt Birgitte Appelong.
Cabin at Ustaoset. View from the dining table. Architect: Larkas DA arkitektkontor, with interior architect Birgitte Appelong.
Hytte Eriksen, Geilo. Fra kjøkkenet. Interiørarkitekt: Beate Ellingsen.
Mountain cottage Eriksen, Geilo. From the kitchen. Interior architect: Beate Ellingsen.
Toppstandard
Når vi spør om hvilke rom og funksjoner som først og fremst blir utvidet og vektlagt i fritidsboligen, svarer Beate Ellingsen bad/toalett og gjesterom, mens Birgitte Appelong poengterer utvikling av kjøkken/spisestue/allrom. Det betyr gjerne åpne løsninger, hvor alle kan følge med på og delta i matlagingen. Begge ser en sammenheng mellom mannens inntreden på kjøkkenet og standardheving/utvidelse av dette arealet, med eller uten åpen kommunikasjon med samværsrommet. Mange byggherrer tar oppvaskmaskin, komfyr, kjøleskap og fryser som en selvfølge.
Opplagt er det at god og spennende mat prioriteres mer og mer, og inntrykket er at menn og kvinner samarbeider på kjøkkenet. Dermed blir menn også motivert til å delta i planleggingen av kjøkkeninnredning, med installasjon av avansert teknisk utstyr som en mulig bivirkning.
– Kanskje begrepet «hyttemat» også har gått ut på dato?
Badstu begynner å bli et vanlig ønske både hos menn og kvinner, men kvinner tenker kanskje vel så mye på muligheten for å tørke tekstiler i badstuen, som på å få den gode varmen i kroppen! Badstuen kan bli et fint, lite spesialrom for flere funksjoner. I andre nordiske land har vi sett badstuer med innredning som lett kan forvandles til sengeplasser.
– Har dere noen kommentarer til energiforbruk og miljøbevissthet i denne forbindelse?
Beate Ellingsen svarer kontant at oppdragsgiverne hennes ikke er uttalt miljøbevisste. Birgitte Appelong sier at hun sjelden opplever fokus på miljø under planlegging/prosjektering, men mener at hun som profesjonell kan påvirke i retning av miljø- og ressursvennlige valg. Så langt er hun ikke kommet ennå, men viljen er der.
– Vi tar oppdrag i regulerte områder, og det betyr i de fleste kommuner pålagt tilkobling til vann, avløp og strøm. Derfor er det ganske logisk at folk vil installere husholdningsmaskiner. Både oppvaskmaskin og fryser forutsetter at man lar litt varme stå på året rundt, og det gir naturligvis høyere strømutgifter. På den annen side kan skader etter vann som har frosset, bli en enda dyrere affære. Det har gått så langt at strøm og vann er en selvfølge, mens avløp mangler i noen store hytteområder, forteller Birgitte Appelong.
– Utkrystalliserer det seg etterhvert forskjeller mellom forventningene til fritidsboliger kontra helårsboliger når det gjelder standard og funksjoner? Har dere opplevd at man er villig til å renonsere på standarden i helårsbolig til fordel for høyere standard i fritidsboligen?
Beate Ellingsen mener at spørsmålet ikke er relevant for de byggherrer hun har prosjektert for, de tilhører som tidligere nevnt en spesielt ressurssterk gruppe. Funksjons- og komfortkravene går her hånd i hånd. Birgitte Appelong tror heller ikke man er villig til å avstå fra høy standard i form av tekniske hjelpemidler og annen komfort "i byen", men hun registrerer at enkelte velger bort helårsbolig med hage, og flytter til leilighet med stor terrasse.
Sommerhus Juritzen. Spiseplass med utsikt mot havet. Interiørarkitekt: Beate Ellingsen.
Summer house Juritzen. Dining room with view of the sea. Interior architect: Beate Ellingsen.
Sommerhus Juritzen. Uteplass. Interiørarkitekt: Beate Ellingsen.
Summer house Juritzen. Outdoor terrace. Interior architect: Beate Ellingsen.
Brukes mer
– Har dere inntrykk av at arealutvidelse og økt komfort betyr at byggherrene bruker fritidsboligen mer i løpet av året?
Beate Ellingsen svarer et ubetinget ja på spørsmålet; hennes oppdragsgivere, særlig de eldre, bruker fritidsboligene i lange sammenhengende perioder. Birgitte Appelong minner om at det å kunne kjøre helt fram til døra er blitt et krav i de senere år. Det å slippe å bære langt, slippe å måtte ta skiene fatt de siste fire hundre meterne eller bakse med snoscooter gir større muligheter for bruk året rundt.
Ingen av de to interiørarkitektene har foreløpig innredet ferdige arbeidskroker eller arbeidsrom i fritidsboliger, men de har lagt til rette for "kontorarbeid". Flere av byggherrene har imidlertid nettforbindelse, noe som kan tyde på bruk av bærbar PC og arbeid også i fritidsboligen.
På spørsmål om hva som er de største forskjellene mellom prosjektering på fjellet og ved sjøen, svarer Birgitte Appelong at fritidsboligene ved sjøen ofte er lysere og lettere innredet, med bearbeidede uteområder som terrasser, brygger, avsatser, trapper, halvklimasoner etc. I fjellheimen får den ville natur lov til å komme nærmere fritidsboligen, og prosjektering her betyr at man må ta mer hensyn til snømengder og tøffere værforhold enn ved sjøen.
– Hva er mest stimulerende og utfordrende å arbeide med – en liten eller en stor fritidsbolig?
Birgitte Appelong syns det er mest stimulerende å arbeide med små arealer, det vil si «compact living», enten det gjelder fritids- eller helårsbolig. – Og tilgangen til lokale håndverkere ute i landet er en drøm for oss som er vant til å slåss om håndverkere i Oslo, sier hun.
Beate Ellingsen mener at det mest avgjørende for en vellykket prosess og et godt resultat er at samarbeidet med arkitekt, entreprenør og naturligvis håndverkere fungerer som det skal.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Prognosesenteret AS
Linker: www.beate-ellingsen.no, www.appelong.no
Tidsskriftet Vi i villa gjennomfører via Bonnier Responsmedier årlig internett-baserte og uavhengige spørreundersøkelser blant boligeiere i Norge. Respondentene består ikke av et representativt utvalg, men har på eget initiativ registrert seg for å delta i undersøkelsen. Imidlertid er alle fylker og begge kjønn representert. Av de 2 900 som har deltatt i år, har 28 prosent hytte. Ifølge undersøkelsen trives tre av fire like godt på hytta som i helårsboligen, ja mange trives til og med bedre på hytta enn «hjemme». Av respondentene har 41 prosent hytte på fjellet, mens 26 prosent holder til ved sjøen, og 16 prosent har hytte i skogen.
16 prosent svarer at de bruker like mye penger på hytta som på helårsboligen. Oversikten over viser prosentvis fordeling av utstyr i hytter, henholdsvis ved sjøen og på fjellet.
A clear tendency: larger and more comfortable leisure homes
By Magdalena Eckersberg
Almost half of Norwegian households have access to a recreational home. Magdalena Eckersberg talked to two interior architects, Birgitte Appelong and Beate Ellingsen, about the size, functionality and fitting out of holiday homes for today’s clients.
The tendency is that people’s permanent residences are getting smaller, whilst new holiday homes are getting bigger. The new leisure homes are often close to shops and other services, and provide for an active social life as well as an experience of nature. Are we exchanging one type of urbanity with another?
Both Appelong and Ellingsen are experiencing an increased demand for their services in the planning and renovation of leisure homes. Ellingsen’s experience is primarily in big houses for wealthy clients, who often want something special for their second home. Appelong promotes «compact living», and praises the access to good craftsmen in rural areas. – Open plan solutions are important, says Appelong, spaces for cooking and eating and being together. Holiday kitchens are well equipped; energy consumption is a secondary concern. – People’s expectations of amenities and comfort are the same as for a permanent home, says Ellingsen. – The holiday home is used more often, and has to provide for both work and play.
Magdalena Eckersberg
Magdalena Eckersberg er journalist av utdanning og praksis i Sverige og Norge, og har arbeidet innenfor en rekke ulike emnekretser, også ”bolig”…les mer
Hytte innside ut
Reiulf Ramstad arkitekter, 2006
Arkitekt:
Reiulf Ramstad arkitekter
Atkomst fra vest.
Access from the west.
Fra samværsrom sett mot vest.
Shared room, westward view.
Fra samværsrom mot uterommet.
View from the shared room towards the outside space.
Kjøkken.
Kitchen.
Fasade mot nordøst.
View from north-east.
Plan
Plan
Konseptdiagram og snitt
Consept diagram and section
- Ferdigstilt: 2006
- Adresse: Papperhavn, Hvaler
- Oppdragsgiver: Sofie, August og Kristin Ramstad
- Arkitekt: Reiulf Ramstad arkitekter
- Medarbeidere: Reiulf Ramstad, sivilark. MNAL, Anders Tjønneland, sivilark. MNAL
- Konsulenter: Ing Walter Jacobsen (bygg)
- Brutto areal: 74 kvm
- Fotokreditering: Kim Müller
- Miljøopplysninger
- Miljøtiltak: Bygningen brukes vår, sommer og høst og har ingen oppvarming annet enn det solen gir. Den er isolert i forhold til bruken og har naturlig ventilasjon.
Å forme en hytte er knyttet til det grunnleggende ved å bo. Livet går i sirkel mellom enkle oppgaver. Derfor er programmet basalt: lage mat, spise, sove, vaske seg, være sammen.
Tomten ligger ytterst på Papperøy i Hvaler kommune. Den består av et platå i et landskap med store variasjoner mellom dype kløfter og flate partier med lav vegetasjon. Området ligger på et høydedrag (25 moh.) som er vindutsatt og med panorama ut mot havet og horisonten.
Ideen med bygningen er enkel – husets arkitektoniske løsning er et resultat av et begrenset program som er formet konsekvent etter stedets retninger, klima og topografi.
Jeg ønsket å se på arkitektur som klær; man er omgitt av en fysisk hinne som beskytter mot klimaet, samtidig som man er ute. Derfor er bygningskroppen gjennomgående slank og rommene små – inne er alltid nær ute. Bygningsmassen omslutter et uterom slik at innside blir ut. Dette gir variasjoner med sjikt av rom; innenfra ser man ut på et rom som henvender seg til et innerom som igjen henvender seg til nok et uterom.
Bygget står på peler direkte på fjell og har en trekonstruksjon med enkelte avstivninger i stål. Bygget er kledd med ubehandlet liggende kjerneved av dobbelfalsede eikebord innfestet med syrefaste skruer. Alle horisontale dekker ute er i lerk. Alle flater inne er kledd med ubehandlet bjerk – i himling og på vegger det kryssfiner og på gulv heltre. Det er anvendt energiglass. Der hvor det ikke er åpningsfelter, er glasset kun fuget inn.
Cabin inside out
Architects: Reiulf Ramstad Arkitekter AS
Designing a cabin has to do with the basics of living: cooking, eating, sleeping, washing, being together. This site on an island in the south coast of Norway consists of a plateau in a -varied landscape of rock and low forest. It is windy, but has a wide view of the ocean.
The solution is simple. The architecture is like a set of clothes, protecting your from the weather even when you are outside. The rooms are small, and the slender building volume shelters an outdoor space – inside and outside blend together.