Hytta ligger i nordenden av Femunden, ca. 40 km sørøst for verdensarvstedet Røros i Sør-Trøndelag. Tomten ligger rett i utkanten av Femundsmarka nasjonalpark, en del av de største sammenhengende villmarks­områder i Skandinavia.

Prosjektet er et ombyggings- og gjenbruksprosjekt. Opprinnelig bestod bygningsmassen av to mindre tømmerkasser, begge på ca. 15 kvm, koblet sammen med en forbindelse i bindingsverk. Den eldste delen er fra slutten av 1800-tallet, og den nyere tømmerkassen er en kopi av denne, laftet av forrige eier som et selvbyggerprosjekt.

I prosjektet er de opprinnelige volumene flyttet og sammenstilt med et nytt laftebygg. Den nye delen er av tilsvarende bredde og høyde, og det er benyttet samme lafteteknikk og tømmer av samme dimensjoner.

Planen er organisert i to overlappende akser. I nord- og østenden av hver akse er de opprinnelige tømmerkassene plassert. I den andre enden, mot syd og vest, er det nye laftebygget innpasset. De tre volumene har fått et sammenhengende tak, med et overbygd uterom mellom tømmervolumene. 

For å minimere inngrepet og kunne beholde mest mulig vegetasjon inntil huskroppen er hytta punktfundamentert og tømmerkassene er satt på et utkragende dekke, ca. 50 cm over terreng. Dekket beskytter vegetasjonen mot slitasje og trekker bygget visuelt inn i omgivelsene. Takutstikket er på ca. én meter, i flukt med det utkragende dekket, for å gi rause overbygde situasjoner rundt hele hytta. 

Taktekkingen består av en kombinasjon av sinuskurvede stålplater og tilsvarende korrugerte lysplater av polykarbonat. Lysplatene er benyttet i sammenheng med lysåpninger og over det overbygde arealet mellom tømmerkassene, og gir gode lysforhold inne til tross for den betydelige utkragingen.

Det nye tømmervolumet består av to fløyer forbundet via entreen med direkte adkomst fra det overbygde uterommet. I aksen nord-syd ligger soverom og stue/kjøkken, og i fløyen mot vest er de mindre rommene organisert med bad, badstu, teknisk rom og do. De opprinnelige tømmerkassene har fått ny bruk som anneks/gjeste­rom og uthus/vedskjul.

Møblene er i hovedsak integrert i bygget: laft er forlenget til å danne vanger for kjøkken, brisker, senger, skap og hyller.

Materialmessig er hytta en sammenstilling av grovt tømmer og treverk mot bølgeblikk og dører/vinduer av aluminium. Et arkitektonisk mål har vært å lage en harmonisk sammenstilling av det grove/tradisjonelle og det mer presise/moderne.

Med bakgrunn fra Porsgrunn hadde byggherre Charlotte Thiis-Evensen og hennes komponistmann Eivind Buene nær tilknytning til området da de kjøpte et lite hus på Skåtøy utenfor Kragerø. 

Saken var bare at huset viste seg å være i ekstremt dårlig stand, med fuglereder og vegetasjon innendørs. Paret fikk opphevet boplikten og begynte arbeidet med å etablere en slags reservebolig for rekreasjon og kunstnerisk aktivitet som kunne fungere hele året, ikke bare i sommersesongen.

Thiis-Evensen har virket som programleder for Arkitektens Hjem på NRK, og da hun spurte arkitektene hun møtte der om hvem, utenom dem selv, som kunne tegne et fint hus for henne, pekte flere mot Atelier Oslo. Med disse gode skussmålene startet et samarbeid arkitektene beskriver som svært godt, der byggherren hadde høy energi og stor forståelse for de prosessene som skal til for å skape god arkitektur.

En maksgrense på 70 kvm BRA ble etablert i samarbeid med byggherre, noe som gjorde at huset fra starten av var tenkt som ganske lite. Tomten har en tydelig topografi, og et uavbrutt betonggulv følger landskapet inne og ute. Slik får man også en viktig uteplass på husets bakside, der berget og bygningen sammen skaper et skjermet uterom. 

Det tidligere huset hadde adkomst over nabotomten, mens Atelier Oslo etablerte en ny situasjon der man ankommer huset fra baksiden, over en bro og ned en trapp som skjærer gjennom selve bygningen. Dermed får man et utsyn rett mot havet og horisonten, før man kommer inn i huset.

Vel inne er huset organisert med arbeidsrom/ gjesterom med egen inngang, et hovedsoverom og en liten hems, mens hovedrommet er en stor, åpen felles stue og kjøkken. Det er også et gjesterom under hemsen. Kjernen med bad, kjøkkenbenk og tekniske rom på den ene siden, og peisen med tilhørende hems på den andre, danner to faste punkter i planen. Arkitektene beskriver disse betongmøblene som det som inneholder det helt essensielle, altså «mat og vann og ild».

Rundt disse faste punktene er det plassert en prefabrikert trekonstruksjon, mens fasaden er laget av alminnelige trevinduer som er satt inntil hverandre. Utenfor vindussjiktet er det så etablert en kebony-skjerm som fungerer som solskjerming, samtidig som den orkestrerer utsikten og skaper ulike soner inne i huset. Arkitektene selv hinter til ideen om et bladverk der lyset sildrer gjennom, og tanken om «å sitte under et tre».

Hytta ligger i en bratt skråning med nyvunnet panoramautsikt over Steinsfjorden. For noen år siden ble skogen i skråningen foran den eksisterende hytta hogget ned av grunneieren, og tomtas kvaliteter endret seg drastisk. Eierne ønsket en erstatningshytte. Størrelse og plassering på tomten er lik den opp­rinnelige.

Stedet er vindutsatt og hytta er formet rundt flere uteplasser som gir ly og sol på ulike tider av døgnet. Interiøret er et sammenhengende åpent rom. De buede veggene, himlingene og gulvet, som følger stedets topografi, definerer ulike steder og deler planen inn i fire hovednivåer. Sprangene mellom nivåene danner ulike trapper, sitte- og ligge­steder. Hytta blir som et stort møbel. Faste elementer som kjøkkenbenk, baderomsbenk og seng er bygget inn i veggene og følger deres geometri. Oppbevaringsskap er skjult innenfor vegglivet. 

Ildstedet er plassert sentralt i hytta. Peiskappen henger fra taket, mens bålet er nedfelt i gulvet på adkomstnivået. Dette gir følelsen av et leirbål i landskapet som kan oppleves fra de ulike stedene i hytta. De store vindusfeltene i stue og spisedel er detaljert med tanke på at karmene skal være lite synlige fra innsiden, for å styrke kontakten med naturen og utsikten. Lyset endrer seg ­ettersom man beveger seg oppover i hytta til det mørkere sovestedet.

Hytta består hovedsakelig av prefabrikkerte elementer satt sammen på stedet. Den har ikke innlagt vann eller strøm, men solcellepaneler er integrert i beslaget rundt skorsteinen. Konstruksjonen er en prefabrikkert limtrekonstruksjon med en underdeling av Kerto konstruksjonsfiner. Kertoen er CNC-frest og definerer geometrien både utvendig og innvendig. Inn­vendig kledning er 4 mm bjørk kryssfiner. Gulvet er kubbegulv av bjørk. Rundt ildsted og våtsoner er det brukt marmor med samme geometri som kubbegulvet. Hytta er fundamentert med stålbolter boret ned i fjellet, og en mindre ringmur under midtparti/ildsted. Utvendig er vegger og tak kledd med 20 mm steinplater overlappende som et tradisjonelt vestlandspanel. Kledningen gir slektskap til hyttene i nærheten. 

Sand frukt og bær er en 81 kvm stor hytte som ligger i vannkanten på Sand gård utenfor Sandefjord. I et av husene på gården bor foreldrene til R21-arkitekt Thomas Thorsnes, og den nye hytta erstatter et gammelt anneks til hovedhuset. Hytta er tegnet som en paviljong blant de andre bygningene rundt gårdstunet. Bygget har det samme fotavtrykket som det gamle annekset, som var falleferdig og måtte fornyes. Den kvadratiske formen er beholdt, i tre moduler på 3x3 m.

Navnet kommer av at eierne hadde planlagt å drive bærproduksjon på eiendommen, hvor annekset skulle brukes i produksjonen. Bærproduksjonen ble senere skrinlagt, men navnet fikk leve videre.

For ti år siden tegnet R21 om en gammel sagbygning på nabo- eiendommen til et selskaps- lokale, og mange av de samme ideene er videreført i hytta. Denne gangen er de bærende eikesøylene plassert på utsiden av glassveggen. Konstruksjonen står på en betong-kjeller som inneholder båthus og verksted, og består av fire sperrebind støttet opp av søyler. Kjernemodulen med sine 3x3 m består av bad og kjøkken. Kjøkkenet kan skjules av foldedører når det ikke er i bruk. Toppen av kjernen utgjør en mesanin. Når alle dører er åpne på sommerstid, fremstår bygningen som en enkel paviljong – et utekjøkken under et stort tak. Treskoddene lager et fleksibelt ytre skall som kan skjerme for sol og innsyn etter behov.

Hytta ligger på en regulert tomt i strandsonen på Nordre Sandøy på Hvaler. Tomta har svært kompleks mikrotopografi, og for slike tomter har Hvaler kommune strenge føringer for maks bruksareal (70 kvm), maks gesimshøyde (seks meter), maks fasadelengde (ti meter) og maks terrasseareal (30 kvm). I tillegg ligger tomta på en øy med vanskelige transportforhold.

Hytta er plassert på tomtas minst brukbare sted og fungerer som et bindeledd mellom gloven mot nord og den flate fjellryggen mot sør. Tomta er bevart helt urørt, mens gloven naturlig vil utvikles til en kultivert eng over tid.

For å kunne planlegge hyttas plassering og utforming med tilstrekkelig nøyaktighet ble topografien målt inn med 20 cm ekvidistanse. Hyttas nøyaktige posisjon og organisering er et resultat av utallige finjusteringer. Den måtte knytte seg til viktige topografiske holdepunkter, få riktig orientering av uterommene, ha sjøutsikt, gi le og samtidig forholde seg til de strenge reguleringsbegrensningene. I tillegg var det et ønske om at to familier skulle kunne bebo hytta med en viss grad av uavhengighet, til tross for hyttas beskjedne størrelse. Løsningen ble en kvadratisk plan, planlagt fra gesimsen og ned. 

Hytta har ytre mål 10m x 10m, med to uterom integrert i kvadratet. Det ene uterommet er overdekket inngang og kveldsterrasse, mens det andre atriet har utekjøkken og knytter hytta til ryggen ut mot Gravningsund og sjøutsikten. Hytta er todelt, med oppholdsrom, soverom, bad og skrivestue i den ene delen og to gjesterom i en egen separat fløy. Snittet har større og mindre sprang for å tilpasses terrenget, noe som gir innvendige romhøyder på mellom 3,73 meter og 1,89 meter. Under hytta er det teknisk rom og diverse mindre lagerrom og -steder.

Hyttas hovedbæresystem er limtrestolper og -bjelker. De 57 stolpene er fundamentert med rundstål boret rett ned i granitten. Ingenting er sprengt. Sekundærbæringen er vanlig skurlast, hvor takbjelkene hele tiden har samme dimensjon, men ulik senteravstand alt etter spennvidden. Inn­vendige vegger og innredning er av poppelkryssfinér, mens gulvene er av hard, senvokst gran fra Begna. Kjøkkenbenkene er i Kebony. Badet har hvit fibersement på veggene, mens dusjgulvet er et coriankar plassert over det tekniske rommet. Utvendig er hytta kledd med vedlikeholdsfrie fibersementplater i fire ulike farger.

Arkitekt Grethe Løland hos Arkitektværelset har bodd i Tromsø og vet hvor ugjestmildt det kan være å stå og fomle med nøklene ved inngangsdøra i værharde områder. Så da hun skulle tegne en hytte på 1125 moh på Imingfjell i Buskerud, lagde hun en omsluttende hette i malmfuru. 

Tomta var det egentlig ikke lov å bygge på, fordi den ligger i en skredsone, men oppdragsgiver hadde hørt at skredene gikk på andre siden av fjellet, og ekspertene var enige. Imingfjell har som mange andre hytteområder i Norge, relativt strenge byggeforskrifter. Alle hytter må ha inndelte vinduer, stående kledning, tredoble vindskibord og saltak med 22–27 graders vinkel. Byggherren ville prøve noe nytt, og Løland ville utfordre saltakformen, så løsningen ble det kontoret har kalt Hooded Cabin.

Hytta har en kompakt planløsning, med utsikt fra alle rom. Soverommene på baksiden ble dratt litt ut på siden for å få til utsikt også der. Over badekaret er det et lavt vindu hvor den store skredfarlige fjellsiden ruver utenfor. Alle rom skulle ha en kvalitet utover det vanlige, for eksempel kan tørrbadstua, som har utgang rett ut på terrassen, brukes som gjesterom når den ikke står på. 

Alt innvendig treverk er eik, og det er ikke lagt noe listverk i overgangen mellom tak og vegg. Snekkeren gjorde en formidabel jobb med å få alle bord i taket til å gå opp med bordene i veggene.

Arkitektene ønsket å beholde topplaget med vegetasjon, så det ble tatt vekk og lagt forsiktig tilbake. Noen lyngtuer har dødd, men frøbanken i torva er bevart.

Woody15 ble satt opp som en paviljong i massivtre-elementer i forbindelse med Oslo Åpne Hus i september 2014. Dette er første prototype utviklet i massivtre – utformet for å tilpasses produksjonslinjen til den nyetablerte massivtrebedriften Massiv Lust AS i Sogn og Fjordane. 

I 2004 tegnet jeg en litt større hytte, Woody35, og siden 2010 har jeg under­søkt mange muligheter for å få den industrielt produsert. Woody15 er en mindre variant av samme konsept. Bakgrunnen har vært ønsket om å tilby arkitektur som produkt, med utgangspunkt i en kompakt løsning og presis og rasjonell bruk av tre (og arkitekt). Jeg har også ønsket å undersøke hvorvidt massivtre kan tilføre arkitekturen estetiske, tekniske, rasjonelle, økonomiske og miljøvennlige kvaliteter.

Woody15 er en ettroms hytte, med store glassdører som åpner for landskapet utenfor. I forbindelse med Oslo Åpne Hus 2014 fikk hytta stå i Lillo­marka i tre dager. Den måtte reises med en byggemetode som gjorde den lett å sette opp og lett å ta ned. Jeg så dette som en fin mulighet til å prøve ut massivtre som hovedmateriale. Ved bruk av fysiske modeller, ble Woody15 prosjektert til å bestå av 29 elementer i massivtre. ­Massiv Lust produserer elementer med maks bredde på 1,20 m og alle elementer ble nøye proposjonert utifra prosjektets skala og med et mål om mest mulig håndterbare elementer. Elementene ble heist på plass av kranbil og skrudd på plass av tre montører i løpet av åtte timer.

Woody15 ble demontert på en etter­middag etter visningshelgen i Oslo, og er nå gjenreist som nytt visningsrom for arkitektur og massivtre på en ny tomt i Vikaneveien 68 utenfor Fredrikstad. Monteringen andre gang tok tre timer.
Woody15 er en ettroms Woody - uten kjøkken, bad eller elektrisitet, med en liten vedovn som varmekilde. Woody15 kan stå som et anneks til en annen bygning – eller stå alene med utekjøkken og utedo. Vinduer og dører er malte trevinduer fra Nordvestvinduet med en gjennomsnittlig u-verdi på 1,25 W/K.

Massivtrekonstruksjonen skal vindtettes og kles med en værhud av utlektet ubehandlet granpanel, vokst på 700 meters høyde i Valdres, produsert og levert av Begna Bruk. 

U-verdi på massivtreveggen varierer med luftfuktigheten utenfor. Med en stabil temperaturforskjell på en grad mellom ute og inne har veggen en u-verdi på 1,0 W/K.

Tomten ligger innerst på Lyngen­halvøya i Troms, omgitt av et dramatisk fjellandskap. De nære omgivelsene er preget av tett skog, men topografien gjør at det allikevel er spektakulær fjellutsikt i nær sagt alle retninger. 

Det sto opprinnelig en hytte på tomten som ble bygget av familien i 1942, og som på grunn av omfattende råteskader var kondemnabel. Gammelhytta hadde noenlunde lik plassering og hovedform som den nye, med ele­menter som må ha fremstått som svært moderne for sin tid, med hjørnevindu og weatherboards med gjærede hjørner. Ut fra et ønske om en historisk forankring ble disse elementene videreført og forsterket i den nye hytta, som har hjørnevindu i alle hjørner, gjæret panel i ekstra stor dimensjon, og litt spissere takvinkel.

Programmet var en hytte for en storfamilie med behov for totalt ni sengeplasser, innenfor en nøktern budsjettramme. Det ble tidlig i prosjektet fastsatt en øvre grense på 50 kvm. Fritidsboliger under 50 kvm er fritatt fra forskriftskrav om energi, og en står dermed helt fritt til å velge isolasjonstykkelse og glassareal. Løsningen ble å utnytte ikke målbart gulvareal under skråtaket til soverom. Hele 2. etasje, som har syv sengeplasser fordelt på tre soverom, måler bare 14 kvm. Det er i tillegg ett soverom med en dobbelseng i 1. etasje.

Spisestue og oppholdsrom er delt av en tosidig peis og en sittebenk, som også fungerer som reol mot oppholdsrommet. Et kontinuerlig vindusbånd går opp til himlingen i overkant, mens brystningshøyden varierer avhengig av funksjon og utsikt og følger konturene av fjellandskapet rundt.

Alle stenderne er eksponert ­innvendig, og glasset er montert rett på konstruksjonen. Stenderne er innspent i veggkonstruk­sjonen for å stive av bygningen, i tillegg til avstivende elementer i soveromsveggen i bakkant.

I detaljeringen er det lagt vekt på minimale overganger mellom ute og inne. Trappen til hemsen er utformet som en leider av tynne stålplater som krager ut fra veggen, og gulvet mellom de to hemsene er en gitterrist som slipper ned lys fra takvinduet. All innvendig kledning er i kvistfri furu. Utvendig kledning er limtrepaneler behandlet med milebrent tjære.

De små vinduene mellom barnerom og stuen er laget som et naturlig ventilasjonssystem hvor luften trekkes ut gjennom takvinduet. Avtrekk fra komfyr gjøres også gjennom takvindu. Begge løsningene har i praksis vist seg å fungere utmerket.

Da vi, en familie på fire, for noen år siden flyttet til Trondheim, ble det langt til vårt tidligere faste feriemål, en liten hytte vest i Telemark. Vi begynte derfor å se etter noe liknende i Trøndelag, en enkel hytte i et fint turområde, praktisk og komfortabel, men uten mye å vedlikeholde eller å bekymre seg over. Etter en tid kom vi over en ubebygd hyttetomt i det nordøstre hjørnet av Trollheimen, ved veis ende i et hyttefelt fra 70-tallet, med vei fram om sommeren og en km fra vei på vinterstid. Av den lille hytta i Telemark har vi sett hvor enkel en god hytte kan være, og med den erfaringen som utgangspunkt har vi prosjektert og oppført vår hytte i Meldal. 

Hytta er en base for fjellturer sommer og vinter, men også et sted for bedagelig opphold. Den består av ett rom i laftet tømmer supplert med et uisolert inngangsparti/vaskerom/lager og med et frittstående uthus for do og oppbevaring av ved. Hovedrommet er dimensjonert for å være så lite at det er varmt etter kort tids vedfyring, men stort nok for komfortabel avslapping etter dagens skitur, og det er detaljutformet og innredet med tanke på god plassutnyttelse. Hvor nært kan man sitte en vedovn før det blir for varmt? Hvilken høyde er nødvendig i en overkøye for at man skal kunne sitte der og lese? Hvor tørkes våte klær? Kan veggene innholde ”hyller” for kaffekopp og småsaker?

Materialer, detaljering og utførelse er valgt med tanke på få arkitektoniske trekk, lang levetid og lite vedlikehold. Bygningen består gjennomgående av ”kortreiste” og lite bearbeidede naturmaterialer – laftekasse og annen trelast fra Vingelen, brukt takskifer fra Røros, vinduer fra Buvika, laftemose selvplukket i Trondheims bymark og naturstein fra grunneier. Det er ullisolasjon i gulv og trefiberplate i tak. Alle utvendige materialer er valgt med tanke på å kunne stå ubehandlet. 

Hytta har ikke innlagt strøm, vann hentes i bekk eller oppkomme og toalettløsningen er muldo med separering og ”fordampingskammer” (ingen avrenning).

Uthus ble bygget som elementer i hagen i Trondheim og deretter kjørt til tomta på bilhenger og montert til ferdig hus på én dag. Hovedhyttas tømmerdel ble siden laftet og satt opp på tomta av Materialbanken AS, mens øvrig arbeid er utført på stedet av oss selv, med gode hjelpere i arbeidsintensive perioder. Nå gjenstår en badstue som vi håper å få bygget innen noen få år. 

Å forme en hytte er knyttet til det grunnleggende ved å bo. Livet går i sirkel mellom enkle oppgaver. Derfor er programmet basalt: lage mat, spise, sove, vaske seg, være sammen.

Tomten ligger ytterst på Papperøy i Hvaler kommune. Den består av et platå i et landskap med store variasjoner mellom dype kløfter og flate partier med lav vegetasjon. Området ligger på et høydedrag (25 moh.) som er vindutsatt og med panorama ut mot havet og horisonten. 

Ideen med bygningen er enkel – husets arkitektoniske løsning er et resultat av et begrenset program som er formet konsekvent etter stedets retninger, klima og topografi. 

Jeg ønsket å se på arkitektur som klær; man er omgitt av en fysisk hinne som beskytter mot klimaet, samtidig som man er ute. Derfor er bygningskroppen gjennomgående slank og rommene små – inne er alltid nær ute. Bygningsmassen omslutter et uterom slik at innside blir ut. Dette gir variasjoner med sjikt av rom; innenfra ser man ut på et rom som henvender seg til et innerom som igjen henvender seg til nok et uterom.

Bygget står på peler direkte på fjell og har en trekonstruksjon med enkelte avstivninger i stål. Bygget er kledd med ubehandlet liggende kjerneved av dobbelfalsede eikebord innfestet med syrefaste skruer. Alle horisontale dekker ute er i lerk. Alle flater inne er kledd med ubehandlet bjerk – i himling og på vegger det kryssfiner og på gulv heltre. Det er anvendt energiglass. Der hvor det ikke er åpningsfelter, er glasset kun fuget inn. 

Tomta stilte to klare arkitektoniske utford­ringer. Mot sør tilbød stedet en maksimal åpenhet med en fantastisk utsikt mot det åpne havet, en tilstand i sterk kontrast til det bakenforliggende kulturlandskapet med dets varierte og fargerike øyflora.

Hytta utnytter disse stedsegenskaper i sitt romforløp ved å åpne hele sørfasaden mot havet, et ytre sjikt bestående av store glasskyvedører som i åpen tilstand skaper en direkte kontakt mellom natur og arkitektur. Overgangen mellom landskapets naturgulv og hyttegulvet blir på gode solværsdager en ubetydelig grense. De to anneksrommene inntar en annen holdning til sitt nære landskap. Rommene opptrer mer isolert. Små lysåpninger rammer her inn den særegne vegetasjonen så åpningene framstår som utvalgte bilder. Lyset fra de knappe åpningene i veggene blandes sammen med et overlys fra sør, som først treffer himlingen og deretter kastes ned mot gulvet i de høye rommene.

Hele hyttegulvet er utformet for å virke som en sammenhengende flate, bare avbrutt av de sprang som tilhører tomtas topografi. Rommenes enkle og frie samspill med hverandre kan stemmes opp gjennom store og små skyvedører. Det eneste som begrenser et kontinuerlig romforløp i det langstrakte rommet mot sør, er to peiser som ved sin vertikalitet skaper tre forskjellig romsoner.

Søylekonstruksjonen mot sør står utenfor vegglivet for å gi full konstruktiv frihet til den kontinuerlige glassfasaden innenfor takåsene, og sperrene er som søylene av furu limtre. Taket skal opptre som et romlig samlende element som viser husets konstruktive holdning og oppbygning. Gulvet har varmekabler og skifer som sitt gjennomgående materiale. Ytter­kledningen er av ubehandlet osp, vegger og tak innvendig av kvistfri ubehandlet ospepanel. Taket signaliserer en stedstilhørighet i forhold til de omliggende hyttene ved bruken av gammel rød takstein.

Alle detaljer var tiltenkt en presisjon basert på materialenes egenart og samspillet mellom dem. Et gjennomgående godt håndverk var nødvendig for å oppnå denne presisjonen.

Fritidsboligen ligger på den finske øygruppen Åland, 50 m fra sjøen og litt tilbaketrukket mellom trærne. Brutto areal er 42  kvm.

Boligen er formet som en kontinuerlig, lang, foldet trestruktur som inneholder de ulike funksjonene. Ambisjonen var å skape en tydelig foldestruktur som man kan bevege seg langs og gjennom, over og un­der. Foldestrukturen oppleves som et arkitektonisk bolandskap i seg selv, som blir til alle husets elementer: vegger, gulv, tak, benk, takterrasse.

Fremfor å fastholde en stram plan har vi bygd en tredimensjonal struktur der rommene kan defineres gjennom bruk. Mel­lom­rommene inne i foldestrukturen kan åpnes mot hverandre med glasskyvedører. Rommene kan fungere sammen som ett stort, differensiert rom. Huset ligger mel­lom trærne, litt tilbaketrukket fra sjøkanten, men fra takterrassen ser man havet mellom treleggene.

Huset er isolert med linfrøisolasjon, og utvendig treverk er oljet med linolje. Alt materiale er tre fra lokale sagbruk. Prosjek­tet er bygd på pillarer uten at eksisterende landskap er sprengt bort eller endret, og ingen røtter på de omliggende trær ble kuttet.

Den siste uka Sanden+Hodnekvam drev kontor i Trondheim, hang de opp en lapp om at de skulle flytte til Oslo, og inn kom Sebastian fra Frankrike og Arne fra Steinkjer. Arnes familie eide flere hytter der, og nå ville paret ha sin egen. De hadde ingen planer om å få barn, så programmet var enkelt: Et sted å lage mat, et sted å spise, et sted å se på utsikten, et sted å sove, og en peis og et bad. Og litt lagring. 

Tomta var bratt og kupert. På befaring viste de fram en rasteplass de likte. Kunne hytta ligge der? Når nordmenn går på tur, handler det mye om å finne den gode plassen for en pause. Den vurderes etter tre kriterier: fin utsikt, gode solforhold, og le for vær og vind. Disse kriteriene ble med videre i utformingen av hytta. 

For å bevare så mye som mulig av det eksisterende landskapet og vegetasjonen, og holde fotavtrykket lite, fikk hytta to plan. Arkitektene ville få den til å se ut som en enetasjes hytte, så førsteetasje er nedgravd: i sofaen sitter du på nivå med lyngen. Førsteetasjen i betong danner en skjermende vegg mot berget på baksiden og bærer et volum av massivtre som utgjør andreetasjen. For å få hytta til å fremstå som en mer tradisjonell enetasjes hytte, er veggen i andre etasje kledd i takpapp, slik som taket. Takvolumet bæres av betongen i bakkant, og av vindusrammene i forkant, som har kraftige vinduskarmer i samme dybde som betongveggen.

Interiøret er tegnet i bjørkefinér av arkitekten, og er utført av lokale håndverkere.