3-D visualisering: Knut Ramstad, Telenor

Telenor – parken og torget


Foto: Eirik Brekke
Foto: Eirik Brekke
3-D visualisering: Knut Ramstad, Telenor
 

3-D visualisering: Knut Ramstad, Telenor

Foto: Fotonor
Foto: Fotonor
 
Situasjonsplan.

Situasjonsplan.

Site plan.

Telenor – parken og torget
Telenor – parken og torget
 
Landskapsarkitektens beskrivelse

Det mest fremtredende og karakteristiske trekk ved landskapet på Fornebu er de øst-vestgående høyderyggene av kalkskifer med furuskog på og grunne gresskledde daldrag imellom. Da flyplassen ble bygget, lot man rullebanen følge halvøyas mest markerte høyderygg, og de sentrale delene av Fornebulandet ble omdannet og preget av lufthavnvirksomheten. 

I konkurranseprosjektet ble Telenor-bygget lagt i den østre enden av den gamle rullebanen. Bygningene rammer inn et torg som er kontorkompleksets sentrale møterom, mens kontorfløyene åpner seg mot dalsøkkene nord og sør for bygget. 

Landskapet på tomta var fragmentert og degradert etter alle årene med lufthavn på Fornebu. 

Fravær av trær, forlatte trafikkanlegg, grønne restarealer i gjengroingsmodus, noen få naturrester og slitte overganger preger landskapet. Vi ønsket å bringe liv til dette landskapet ved å bygge på kvaliteter vi kunne finne i tomta og omgivelsene, slik at spor etter lufthavntiden også skulle være til stede i det nye, konstruerte landskapet.

Parken

Vi har søkt å integrere tomta i vestfjordens kystlandskap ved å plante en åpen kalkfuruskog over gressletter over hele tomta. Kalkfuruskogen som finnes i omgivelsene, har vist stor evne til å absorbere bebyggelse; på avstand fremstår Asker-og Bærum-landet som skogkledd, nesten uten bebyggelse. Kalkfuruskogen er unik i Norge og har innslag av eik og andre edelløvtrær og vokser på den kalkrike, tørre, steinete jorden som er dannet gjennom forvitring av bergrunnen. Telenors skog skal vokse frem i runde plantefelt som måler 5 m i diameter og inneholder et stort antall overveiende små planter. Høyden varierende fra 25 cm til 2 m. Det er valgt små planter fordi store furuer er kostbare, vanskelige å fremskaffe og få i vekst. Feltene med små planter vil danne tette felt i begynnelsen, de skal tynnes etter hvert som vegetasjonen vinner volum og høyde, og skal gi vitnesbyrd om landskapets langsomme utviklingsprosesser, i kontrast til Telenors virksomhetsfelt, som er kommunikasjon mellom mennesker hvor tidsdimensjonen er sekunder og romdimensjonen kan være tusenvis av kilometer. De runde plantefeltene skal synliggjøre at dette er et konstruert landskap, feltene er rasjonelle i drift og vil gi romlige nyanser i gressflatene. I enkelte områder vil det utvikle seg en åpen skog, andre steder vil det dannes gressletter med lunder og grupper av fururtrær. Plantefeltene har lav undervegetasjon som gir ytterligere tekstur, farge og romlig variasjon i parken. 

Det eksisterende terreng er i liten grad endret. Generelt er det lagt på 40 cm knust stein eller løsmasser avdekket med 20 cm vekstmasse over hele tomta. Med dette har vi unngått å bruke penger på å fjerne gamle trafikkanlegg eller gjøre omfattende terrengarbeider. Mot strandsonen i øst er den gamle Snarøyveiens fyllinger gravd ut for å få kontakt med vikene mot fjorden. Utgravingene er presist formet, og gangveien følger de nye terrengkantene mot strandsonen. Fjellskjæringene fra den gamle Snarøyveien er vakre, de er bevart og bærer bud om fortiden i det nye konstruerte landskapet. Mot Telenorbygget trapper gressflatene seg opp mot torgnivået. De er terrassert med gabioner fylt av knust stein fra tomta.

Biladkomst skjer via kryss med ny hovedvei nord og sør for bygget. Veisystemene er separate med hovedadkomst fra nord. Adkomstplassen i vest har gjesteparkering, avstigningssone og taxiholdeplass. Plassen er presisert ved hjelp av espalierte trær som danner en tverrgående skiktet grønn struktur på tvers av den svakt stigende plassen. Adkomst til P-hus og økonomifunksjoner er via serviceveiene på nord og sørsiden av bygget. Langs serviceveiene ligger også et mindre antall gjesteparkeringsplasser. Gang- og sykkeladkomst skjer via det omkringliggende gangsykkelveinett som følger ny hovedvei i vest, strandsonen i øst med tverrgående slag fra øst til vest på slettene på hver side av bygget. Hovedadkomst for gående og syklende er torgets øst- og vestgrense, samt gjennomgangene fra nord og sør gjennom boulevardene. Her finnes også sykkelparkeringsplasser. 

Parken grenser til gamle villa- og gårdsanlegg. I nordøst etableres alleen mot Fornebu gård, omkring hoved gang- og sykkelveien som går videre mot sør langs strandsonen. Det historiske hageanlegget omkring Villa Hareløkken rehabiliteres med allé mot sør, rosehave og nye terrasser. Villa Birkelys får sitt eget rom i parken, avgrenset av presise hekker.

Nordøst og sørøst for bygget er det anlagt vannspeil som rommer fordrøyningsbassenger for takvann og overvann fra vei-anlegget. Fra bassengene ledes vannet østover og ut i Oslofjorden. 

Steinmasser fra utsprengningen av tomta er knust og brukt som fundament for veier, til terrengoppbygging, videre som råmateriale for gabionmurer, grusdekket på torget, samt vekstmasse, sammen med løsmasser fra tomta. Massehåndterings-programmet har hatt som mål å eliminere behovet for tilførsel av eksterne massser, synligjøre tomtas geologi og produsere en stedsriktig vekstmasse tilpasset prosjektets beplantningsidé.

Telenortorget

Telenortorget er anleggets viktigste fellesrom og er ca. 250 m langt. Det er orientert i øst-vestlig retning, bredden varierer fra 40 til 80 meter med et areal på ca. 15 dekar. Læringsenteret ligger fritt og deler torget i en vestlig og en østlig del. Det underliggende parkeringshuset er synliggjort gjennom tre oppganger og tverrgående rister for ventilasjon som danner en tydelig struktur i plassgulvet. 

Telenortorget inneholder en åpen sentral torgsone og en hagesone langs byggets nord- og sørfasade. Torgsonen har et adkomstområde i vest, et aktivitetsområde øst for læringssenteret og en utsiktsplass i øst der fjorden er nærmest. På de vestlige to tredjedeler av torgsonen er det lagt et rødlig grusdekke av knust mørk stein fra tomta, iblandet knust rød granitt. På utsiktsplassen i øst er det lagt store lyse granittheller. Benker av tre som er plassert på ventilasjonsristene, danner en sekundær struktur i grenselandet mellom torgsonen og hagesonen.

Hagesonen er tilrettelagt for kafé- og oppholdsfunksjoner langs nordfasaden og for opphold langs sørfasaden. Hagesonen er underdelt i fire soner, som er uttrykt gjennom belegningens og vegetasjonens sammensetning og form. På nordsiden er belegget lysere enn på sørsiden, mens steinformatet øker fra vest mot øst. I vest er gulvet laget av mørk mosaikkstein, mens det i øst er laget av lysere, middels store steinheller. Hagesonen er møblert med overveiende runde hekker og fontener som skaper små rom og attraksjoner på den store plassen. 

Den nordvestre delen av hagesonen inneholder en fortauskafé og er møblert med en syrinplanting med vann omkring og grønne søyler med klatreplanter. Den nordøstre del av hagesonen, som kalles lunsjhagen, er det sentrale serveringsstedets uterom. Den er møblert med barlind- og bøkehekker, samt en stor sone som er avgrenset av tresøyler med klatreplanter. Her ligger også et basseng med stille vann. Den sørvestre delen av hagesonen har striper av flerårige blomstrende planter under en lund av magnolia og gullregn. Den sørøstre delen av hagesonen er et oppholds- og utearbeidsplassområde med hekkerom av spirea og bøk. Inne i hekkerommene er det steinbenker. Små fontener er spredt ut over gulvet.

Belysning er integreret i hekkerommene. Når hekkene vokser til, vil rommene fungere som lykter på plassen. 

Torget er utsmykket av den franske kunstneren Daniel Buren. 65 2,40 m høye søyler er satt opp på torget i et mønster som gjenspeiler parkeringshusets underliggende søyleposisjoner. 

Søylene har ulik farge og mønster på alle sider, som gir en variert romlig opplevelse av torget, avhengig av betrakterens ståsted. Utsmykningen er en addisjon til torgets øvrige landskapelige behandling.

Fakta

Arkitektens beskrivelse: Telenor Fornebu

Interiørarkitektens beskrivelse: Telenor på Fornebu – interiør

Einar Dahle omtaler Telenor Fornebu: Hvorfor bygge en logo?

English Summary
Telenor park and central court

Landscape architects: Asplan Viak and Kjærem Landskapsarkitekter

The dominating characteristics of the Fornebu landscape are the long ridges of lime slate covered in pine trees, with green 

vales between. However, the site of the new Telenor complex was fragmented after many years of airport activities. We wanted to revive this landscape by building on local qualities, which included leaving readable traces of the old airport. Circular formations of new pines have been planted, and a new layer of topsoil spread across the existing terrain.

The 250 metre-long central court consists of an open central zone with planted garden zones along the north and south 

facades. The court has been covered with red local gravel, with areas of granite paving. The garden zones contain fountains, seating and café areas and a variety of plants and shrubs. The main installation in the court is by the artist Daniel Burèn.

Telenor – parken og torget
Publisert på nett 20. august 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2003. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.