Telenor Fornebu

Telenor Fornebu

3-D visualisering: Knut Ramstad, Telenor.

3-D visualisering: Knut Ramstad, Telenor.

 
Telenor Fornebu
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
Telenor Fornebu
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
Telenor Fornebu
 
Telenor Fornebu
Telenor Fornebu
 
 
Situasjonsplan

Situasjonsplan

Site plan

Plan 2.
1: Arbeidsområde 2: Atrium 3: Vestibyle 4: Bespisningsområde 5: Kafé/bar 6: Trimsenter 7: Telebutikk 8: Kiosk 9: Læringssenter 10: Kundesenter 11: Energisentral 12: Trapp-/heis P-hus 13: P-hus 14: Servicegate, åpent ned 15: Operasjonssenter 16: Økonomigård 17: Innfart servicegate 18: Utfart servicegate 19: Avfallssentral, sentralt varemottak, åpent ned 20: Inn-/utfart P-hus 21: Telenortorget 22: Villa Hareløkken 23: Gjesteparkering 24: Gang-/sykkelvei 25: Ny Snarøyvei, bussholdeplass

Plan 2.

1: Arbeidsområde 2: Atrium 3: Vestibyle 4: Bespisningsområde 5: Kafé/bar 6: Trimsenter 7: Telebutikk 8: Kiosk 9: Læringssenter 10: Kundesenter 11: Energisentral 12: Trapp-/heis P-hus 13: P-hus 14: Servicegate, åpent ned 15: Operasjonssenter 16: Økonomigård 17: Innfart servicegate 18: Utfart servicegate 19: Avfallssentral, sentralt varemottak, åpent ned 20: Inn-/utfart P-hus 21: Telenortorget 22: Villa Hareløkken 23: Gjesteparkering 24: Gang-/sykkelvei 25: Ny Snarøyvei, bussholdeplass

Plan 3.
1: Arbeidsområde 2: Atrium 3: Vestibyle 4: Bespisningsområde 5: Kafé/bar 6: Trimsenter 7: Telebutikk 8: Kiosk 9: Læringssenter 10: Kundesenter 11: Energisentral 12: Trapp-/heis P-hus 13: P-hus 14: Servicegate, åpent ned 15: Operasjonssenter 16: Økonomigård 17: Innfart servicegate 18: Utfart servicegate 19: Avfallssentral, sentralt varemottak, åpent ned 20: Inn-/utfart P-hus 21: Telenortorget 22: Villa Hareløkken 23: Gjesteparkering 24: Gang-/sykkelvei 25: Ny Snarøyvei, bussholdeplass

Plan 3.

1: Arbeidsområde 2: Atrium 3: Vestibyle 4: Bespisningsområde 5: Kafé/bar 6: Trimsenter 7: Telebutikk 8: Kiosk 9: Læringssenter 10: Kundesenter 11: Energisentral 12: Trapp-/heis P-hus 13: P-hus 14: Servicegate, åpent ned 15: Operasjonssenter 16: Økonomigård 17: Innfart servicegate 18: Utfart servicegate 19: Avfallssentral, sentralt varemottak, åpent ned 20: Inn-/utfart P-hus 21: Telenortorget 22: Villa Hareløkken 23: Gjesteparkering 24: Gang-/sykkelvei 25: Ny Snarøyvei, bussholdeplass

 
Typisk kontorplan. 1: Arbeidsenhet 30 personer, 2: Atrium, åpent ned, 3: Vestibyle, åpent ned, 4: Toalett, garderobe.

Typisk kontorplan. 1: Arbeidsenhet 30 personer, 2: Atrium, åpent ned, 3: Vestibyle, åpent ned, 4: Toalett, garderobe.

Tverrsnitt. 1: Telenortorget, 2: P-hus, 3: Læringssenteret, 4: Vestibyle, 5: Arbeidsområde, 6: Bespisningsområde, 7: Atrium, 8: Servicegate.
 

Tverrsnitt. 1: Telenortorget, 2: P-hus, 3: Læringssenteret, 4: Vestibyle, 5: Arbeidsområde, 6: Bespisningsområde, 7: Atrium, 8: Servicegate.

Langsnitt og oppriss, Nordre torgfasade. 1: Telenortorget, 2: P-hus, 3: Adkomst P-hus, 4: Læringssenteret, 5: Energisentral.
 

Langsnitt og oppriss, Nordre torgfasade. 1: Telenortorget, 2: P-hus, 3: Adkomst P-hus, 4: Læringssenteret, 5: Energisentral.

 
Snitt 6M. Nordre torgfasade.

Snitt 6M. Nordre torgfasade.

 
Snitt 6M. Søndre torgfasade.

Snitt 6M. Søndre torgfasade.

Ved årtusenskiftet stod Telenor ved en utfordring. Fra å være en konkurransebeskyttet, statlig forvaltningsbedrift med monopol i telemarkedet i Norge skulle bedriften møte konkurranse hjemme og ute som et børsnotert selskap. Samlingen av i hovedsak all virksomhet i Østlandsområdet til ett sted skulle bidra til å fremskynde endringsprosessen. 

Telenor valgte å bygge nytt og å bygge på Fornebu, og hadde en visjon om å etablere «Nordens fremste arbeidsplass for nyskapende virksomhet». Bærebjelkene i visjonen var innovasjon, funksjonalitet, økt lønnsomhet, miljøansvar og estetisk kvalitet.

Dette var rammene da Telenor inviterte arkitektene til parallelloppdrag i september 1997. Etter et halvt års prosjektering og evaluering, og to runder med arkitektene ble HUS arkitekter i samarbeid med Per Knudsen Arkitektkontor AS og NBBJ Architects valgt som utførende arkitekter for Telenors planlagte nybygg.

SITUASJONEN OG ARKITEKTONISK LØSNING

Fornebu-områdets kvaliteter er knyttet til beliggenheten nær hovedstaden og den unike plasseringen mot fjorden med lang strandlinje. Både områdets sentrale beliggenhet, landskapsmessige kvaliteter og størrelsen på tomten tilsa en urban utnyttelse, samtidig som naturkvalitetene og et grønt preg skulle ivaretas og utvikles. 

Telenortorget er et sentralt element, som strekker seg fra adkomsten inne på Fornebulandet og helt frem til strandsonen. Her ender plassen, terrassert og åpen ned mot strandsonen og fjordlandskapet. Anleggets sidebygninger har fått en mer åpen karakter. Som følge av de innerste byggenes krumning plasseres sidebygningene i en vifteform. Som grener på et tre, med lys, luft og grøntanlegg imellom sprer sidebygningene seg ut i landskapet. Fra torgnivået faller sidebygningene to etasjer mot naturlandskapet. Dette gir lys og luftighet også vertikalt inn i anlegget.

Byggetrinn 1, som er ferdigstilt, omfatter ca. 180 000 kvm. Byggetrinn 2 er et boligprosjekt nord for Telenor Fornebu. Byggetrinn 3 består av næringsbygg og er under prosjektering.

KUNNSKAPSARBEIDSPLASSEN

En arbeidssituasjonen der de fleste vil være tilknyttet en prosjektgruppe, innebærer et skifte fra individuelle til felles arbeidsplasser. Med nye arbeidsformer vil det være naturlig at gruppens område er permanent og tilhører gruppen i den perioden den arbeider, mens individuelle arbeidsplasser vil være delte, til midlertidig bruk. Gruppens størrelse og varighet vil variere, noe som krever fleksibilitet i sammensetningen av ulike arealtyper. Arealer for arbeidsplasser utgjør hoveddelen av Telenor Fornebuprosjektet. Ca. 8 000 personer skal ha sin arbeidsplass her. Organisering av arealene skal legge til rette for at mennesker møtes – avtalt og tilfeldig, på alle nivåer i strukturen.

De åtte sidebygningene har hver ca. 25 arbeidsplassenheter. Disse er organisert rundt et felles atrium, lyst og åpent mot landskapet. All vertikal og horisontal kommunikasjon mellom de 25 enhetene går via atriet. Det finnes ingen snarveier, bare ekstra rømmingsveier. Arealene er organisert hierarkisk som et tre, med en møteplass ved hver grendeling – et mulig sted for utveksling av kunnskap. Atriet er en møteplass på bygningsnivå.

Sidebygningene er knyttet sammen med en bro på andre plan i sonen mot torget. Det er bare denne ene broen som forbinder sidebygningene, ingen snarvei i de øvrige etasjer. To og to sidebygninger utgjør et kvartal. Hvert kvartal har sin kantine. Kantina er en møteplass på kvartalsnivå. Alle ansatte kan bruke hvilken som helst kantine, og alle er orientert mot Telenortorget.

FELLESFUNKSJONER

Det er to grupper arealer for fellesfunksjoner: besøkssenteret, som først og fremst er av utadvendt karakter, og læringssenteret, som er rettet mot interne aktiviteter.

For læringssenteret er det lagt vekt på en lokalisering med god kontakt mot adkomst og god intern tilknytning. Læringssenteret ligger derfor sammen med informasjonspunktet og er direkte knyttet til broen på andre plan over torget. Det sikrer tørrskodd adkomst til alle deler av anlegget. 

Når det gjelder besøkssenteret, ville Telenor utnytte utsikten over fjordlandskapet i kundebehandlingen. Derfor ble de representative arealene plassert mot øst, med utsikt over fjorden og med rimelig nærhet til Villa Hareløkken, som også er en del av Telenors representasjonslokaler.

AREALER FOR DRIFT OG TEKNISKE ANLEGG

I et så stort anlegg som Telenor Fornebu er det behov for flere selvstendige driftsenheter for å sikre effektiv drift. Derfor har hver av de åtte sidebygningene sin egen inngang og resepsjon, varemottak og selvstendige tekniske anlegg. Infrastrukturer er i det alt vesentlige underdelt i åtte selvstendig fungerende bygninger.

Alle varemottakene på hver side av den mellomliggende p-strukturen er tilknyttet en underjordisk servicegate. Denne gaten distribuerer alle typer forsyninger til de åtte bygningene. For øvrig er det etablert et søppelbehandlingsanlegg, post- og varemottak for Telenors konsernservice og en kjøle-/varmesentral i samarbeid med Bærum fjernvarme.

UTLEIE

Det er stilt krav til organisatorisk generalitet, dvs. at arealene organiseres slik at ulike funksjoner og virksomheter skal kunne vokse og minke uten at det krever bygningsmessige og tekniske endringer i særlig omfang. Deler av anlegget skal kunne leies ut til andre virksomheter uten at de integreres i Telenors organisasjon. Slik bygningsmassen er organisert med egne innganger og uten «snarveier», fins det mange muligheter for å utskille leieobjekter med relativt enkle kontrolltiltak.

AREALER FOR PARKERING

Myndighetene har høye ambisjoner om utvikling av kollektivtilbudet for Fornebu, og parkeringsdekningen er derfor lav. Automatbane er vedtatt og under planlegging. Dekningsgraden er satt til 1 P-plass pr. 80 kvm arbeidsplassareal. For anlegget som helhet ga dette et parkeringsbehov på ca. 1 700 plasser, som stort sett har fått plass under torget. 12,5 % av P-plassene er på terreng. 

BYGGETEKNIKK 

Konstruksjonene er valgt med henblikk på en rasjonell bygging i et stort prosjekt med en stram fremdrift, samtidig som kravene til en relativt komplisert geometri og stor frihet for fremføring av tekniske installasjoner skulle oppfylles. 

For P-huset ble det valgt plasstøpte betongkonstruksjoner med etterspente dragere og et etterspent dekke. For den øvrige bebyggelsen er det valgt brannisolerte stålsøyler og bjelker som understøttelse for betong hulldekker med varierende spennvidde. Det er benyttet hatteprofiler som innvendig bæring og IPE-profiler i ytterveggene. I tillegg er det benyttet en rekke oppsveisede bjelker for å ivareta spesiell geometri. Konstruksjonene på de to nederste plan er delvis i plasstøpt betong.

Broer, gallerier, trapper og understøttelse for glassvegger og glasstak i fellesområdene er i alt vesentlig eksponerte sveisede stålkonstruksjoner.

Fasadene har tre hoveduttrykk: 1. helglassfasadene i atrier og mot Telenortorget, 2. kontorbyggenes travertinfasader, som understreker disse byggens tyngde som ryggrad for den øvrige bebyggelse, 3. kontorbyggenes øvrige fasader av grønnlig glass, som skal understreke disse byggenes letthet og paviljongkarakter. I tillegg er det innslag av aluminium, sink, gjennomskinnelig glass samt forskjellige tresorter.

På grunn av prosjektets størrelse med mange gjentagelser er det tilstrebet en rik detaljering og materialbruk for å skape et variert uttrykk og unngå monotoni. 

TEKNISKE ANLEGG

Bebyggelsens energisentral er plassert under torgets østre del og med direkte adkomst fra servicegaten i P-huset. Utnyttelse av overskuddsenergi i sjøvannet bidrar til å redusere energibehovet. Oppvarming skjer i hovedsak med vannbåren varme. Bebyggelsen er fullsprinklet.

Ventilasjonssystemene er desentralisert med aggregater plassert i de tekniske takoppbyggene på hver enkelt bygningsdel. For å redusere krav til luftmengder er det i tillegg kjøling i kontorarealene.

IKT-løsningene innbefatter 32 000 PC-uttak, 200 WLAN-antenner for trådløst nettverk, 2 700 000 m IT-kabler. Alle arealer omfattes av et teknisk nett («Space Grid»), som er et maskenett på ca. 2,4m x 2,4 m for lokalisering og merking av tekniske installasjoner og uttak. 

LYSKONSEPT

Det ble utviklet et lyskonsept som skulle løse følgende oppgaver: å bevare mørket i landskapet best mulig og bringe dette inn i prosjektet, både på torget og i atriene; å la indirekte lys fra funksjonsarealene gi lys til trafikkområdene og mellomrommene; å gi arbeidsarealene godt og naturfarget lys (kaldt), og fokusere de sosiale stedene med varmt og intimt lys; samt å minimere belysningselementene til integrerte bygningselementer, dvs. ikke bruk av tradisjonelle synlige armaturer. Belysning er utført som opplys og gjør bruk av fiberopptikk. 

INNVENDIGE MATERIALER OG INVENTAR 

Bebyggelsen er underlagt en overordnet fargefilosofi med varme, mørkere farger mot vest («Jordsiden») og kjølige, lysere farger mot vest («Sjøsiden»). Det er i fellesområdene i stor grad benyttet materialer av høy kvalitet: naturstein, tre, glass og stål. I arbeidsenhetene er det et større innslag av malte flater. Her er fargede flater benyttet til å skape identitet og gjenkjennelse.

KUNSTPROGRAMMET

Telenor har avsatt 35 millioner kroner til kunstnerisk utsmykning. Det er avholdt en åpen konkurranse for norske kunstnere om utsmykning av Læringssenteret. Konkurransen ble vunnet av Jon Arne Mogstad og består av en innvendig stucco lustrovegg og en utvendig fotografisk dekorasjon på fasadeglass. De øvrige kunstnere er foreslått av Fornebuprosjektets kunstutvalg hvor også arkitektene deltok. Telenor retter seg mot et internasjonalt marked; det er derfor valgt kunstnere blant de fremste samtidskunstnere på verdensbasis. For at flest mulig skal få glede av utsmykningene er de plassert på steder med stor tilgjengelighet, som Telenortorget og hovedresepsjonene.

ARKITEKTURRÅDET

Telenor opprettet på et tidlig tidspunkt et arkitekturråd, hvis oppgave var å motivere og utfordre arkitekt og byggherre til gode løsninger. Rådet hadde følgende medlemmer: Lars Haukeland og Karl Otto Ellefsen, sivilark. MNAL, Johan Østengen, landskapsark. MNLA og Rannveig Getz, interiørark. MNIL

Fakta

Interiørarkitektens beskrivelse: Telenor på Fornebu – interiør

Landskapsarkitektens beskrivelse: Telenor – parken og torget

Einar Dahle omtaler Telenor Fornebu: Hvorfor bygge en logo?

English Summary
Telenor new headquarters, Fornebu

Architects: Joint venture of NBBJ architects, USA, HUS architects and PKA architects, Norway 

As part of the transformation from a public telecommunications provider to a competitive company, Telenor wanted to create a new working environment based on innovation, functionality, profitability, environmental responsibility and aesthetic quality, on a new site by the former Oslo airport. The new complex combines the qualities of the fjordside landscape with an urban building density, and centres on the Telenor court, which stretches from the entrance to the beach.

Changes in working practices means most of the company’s 8000 employees now work in groups, which has encouraged a shift from individual to shared workspaces, with an emphasis on flexibility. The working areas encourage both formal and informal interaction. Each of the 8 side buildings contains 25 work units, and all circulation between the units is through the common atrium. Similarly, each of the side buildings is connected to the curved central buildings through only one bridge. Each pair of side buildings share a canteen.

There are two groups of communal functions: the Visitors’ Centre, which is for external visitors and orientated towards the sea, and the Learning Centre for internal training, which faces the court. Each of the eight side buildings is serviced separately to allow for letting out independent parts of the complex. The local authorities have high ambitions for public transport to this area, and consequently parking provi-sion is relatively low. Most of the parking area is located beneath the central court. The energy system makes use of excess heat from the seawater, and heating is mainly water-borne.

The structural strategies have been developed to cope with a tight time schedule and a relatively complicated geometry. The structures above ground are based on fire insulated steel columns and beams carrying prefabricated concrete slabs of varying spans. The structure of the bottom two levels has been cast partially in-situ. Bridges, galleries, stairs and glazing supports are mainly exposed steel structures.

There are three main façade expressions: 1. glazing towards the atria and the central court, 2. travertine on the parts of the side buildings, and 3. the remaining green glass facades. Aluminium, zinc, clear glass and various types of wood have also been used, with a rich detailing to create variation. High quality materials dominate the interiors: natural stone, wood, glass and steel. Colour is used to create identity and recognition for the various work units.

An art program has brought together top national and international artists to create works for the building, investing a total of 35 million NOK in works placed in the most accessible areas of the complex.

Telenor Fornebu
Publisert på nett 17. august 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2003. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.