Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage

Rom i veggene

En eksisterende bilbutikk er blitt barnehage. Med minimalt av rivearbeider kan eksisterende konstruksjon brukes i sin helhet, og barna har fått god plass. Overalt.


 
Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

The functional areas of the kindergarten are connected into one spatial sequence.

 
Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

The functional areas of the kindergarten are connected into one spatial sequence.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

The functional areas of the kindergarten are connected into one spatial sequence.

Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Sammenhengen mellom utearealene og innearealene er viktig. Den opprinnelige bilbutikken preger eksteriøret.

Sammenhengen mellom utearealene og innearealene er viktig. Den opprinnelige bilbutikken preger eksteriøret.

The connection between interior and exterior spaces is essential.

1. Utendørsomåde med tak for arbeid, 2. Inngang, 3. Felles rom, 4. Rom for småbarn 0–2 år., 5. Stellerom, 6. Atelier/arbeidsrom, 7. Butikk for barn, 8. Rom for barn 3–5 år, 9. Naturfagrom, 10. Rom for barn 3–5 år, 11. Kjøkken, 12. Spiserom, 13. Rom for ansatte m. peis, 14. Matlager, 15. Rullestoltoalett, 16. Vaskerom, 17. Garderobe, toalett og dusj for ansatte, 18. Scene, 19. garderobe og toalett for barn, 20. Lager/arbeidsrom, 21. Teknisk rom, 22. Disponibelt rom, 23. Lekeområde, 24. Bondgård, 25. Sauer, 26. Høns, 27. Kjøkkenhage, 28. Bærhage, 29. Langbord, 30. Eventyrskog

1. Utendørsomåde med tak for arbeid, 2. Inngang, 3. Felles rom, 4. Rom for småbarn 0–2 år., 5. Stellerom, 6. Atelier/arbeidsrom, 7. Butikk for barn, 8. Rom for barn 3–5 år, 9. Naturfagrom, 10. Rom for barn 3–5 år, 11. Kjøkken, 12. Spiserom, 13. Rom for ansatte m. peis, 14. Matlager, 15. Rullestoltoalett, 16. Vaskerom, 17. Garderobe, toalett og dusj for ansatte, 18. Scene, 19. garderobe og toalett for barn, 20. Lager/arbeidsrom, 21. Teknisk rom, 22. Disponibelt rom, 23. Lekeområde, 24. Bondgård, 25. Sauer, 26. Høns, 27. Kjøkkenhage, 28. Bærhage, 29. Langbord, 30. Eventyrskog

1. Outdoor workshop with roof, 2. Entrance, 3. Commonroom, 4. Room for children 0–2 years., 5. Nursery room, 6. Atelier/workshop, 7. Shop for kids, 8. Room for children 3–5 years, 9. Science room, 10. Room for children 3–5 years, 11. Kitchen, 12. Eating, 13. Room for personnel, 14. Food storage, 15. Disabled WC, 16. Utility room, 17. Changing room personnel, 18. Children‘s stage, 19. Children‘s changing room, 20. Storage/prams/workshop, 21. Plant room, 22. Free space, 23. Playing area, 24. Farm, 25. Sheep, 26. Chickens, 27. Kitchen garden, 28. Berry garden, 29. Long table, 30. Fairy tale forest

Oversiktsperspektiv over de nye veggene som definerer barnehagens rom.

Oversiktsperspektiv over de nye veggene som definerer barnehagens rom.

Perspective overview of the new interior walls.

Arkitektens beskrivelse

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage er en kommunal barnehage etablert i en tidligere bilbutikk i det byøkologiske forsøksområdet Svartlamoen i Trondheim. Bygningsmassen ble oppført på 70- og 80-tallet og er totalt på 3 500 kvm.

I 2006 overtok Trondheim kommune bilforhandlerens lokaler med tanke på transformasjon til kultur- og næringsformål. 

Barnehagen utgjør første byggetrinn i transformasjonen av bilbutikken. Programmeringen ble utført i nært samarbeid med personale, beboere i området og Trondheim kommune. En bilutstillingshall fra 1983 ble utpekt som «byggetomt» for den nye barnehagen, og parkeringsplassen rundt utstillingshallen ble valgt ut som utendørs lekeareal. De store utstillingsvinduene gir mye dagslys og god visuell kontakt mellom inne og ute. Hallen har en generøs takhøyde som det ville vært krevende å argumentere for i en barnehage bygd helt fra grunnen. 

Innenfor glasspaviljongens skall er barnehagen organisert med tre ulike «hus» samlet rundt et felles torg. De tre «husene» benyttes til hvile og rolig, konsentrert lek i grupper inndelt etter barnas alder. Mellom de tre husene er det et naturfagsrom og et kunstatelier. Torget i midten har overlys og er leke- og forsamlingsareal, kjøkken og spiserom. Personalets pauserom har en stor flyttbar romdeler slik at rommet kan inkluderes i de øvrige fellesarealene. Dette rommet blir da eventyrkrok med peis og god kontakt med dyrene i bondegården utenfor. I veggene rundt fellesarealene er det flere «mikrorom»: en lekebutikk, en hule under kjøkkenbenken, scene med forheng, hems med utsikt. Barnehagens garderober, lager, vaskerom og toaletter er samlet i en kompakt kjerne i bakkant, slik at arealbehovet til korridorer og sirkulasjon er redusert. Dette gir en gevinst i forhold til antall kvm lekeareal pr barn.

I planleggingen av barnehagen er det lagt særlig vekt på at det skal skje mye i sonen fra golvnivå og opp til ca 1,5 meter. 

Her er det mange ulike situasjoner og opplevelser: speiling, transparens, utsikt og innsyn, lys og mørke, detaljer og romlig variasjon. Byggherrens ønske om variasjon og kompleksitet er fulgt opp ved at planen veksler mellom store rom, små rom og mikrorom, rolige private kroker og store flater å løpe på. Det tekniske anlegget er eksponert i fellesarealene. Denne store hengende «maskinen» er også en del av barnas romopplevelse.

Barnehagens uteareal er ikke «ferdigvare», men arealene blir utviklet over tid av barn og personale til blant annet hyttebygging, potetåker, frukthage og sauebeite. Mot sør er det etablert en stor overbygget terrasse. Denne benyttes blant annet til lek, som utendørs atelier og for soving i vogn.

Gjerdet rundt barnehagen, samt sauefjøset og hønsehuset, er oppført i ubehandlet tettvokst gran.

Den eksisterende konstruksjonen er gjenbrukt i sin helhet med et minimum av rivearbeider. Taket har fått ekstra isolasjon og ny tekking, og golvet er tilleggsisolert og har fått ny overflate i tettvokst gran. Vinduer og overlys er skiftet ut med energi- og sikkerhetsglass. Akustikken er forbedret med plassbygde absorbenter i himling og tunge gardiner. Tekniske anlegg er skiftet ut, og barnehagen har blitt tilknyttet det kommunale fjernvarmenettet.

Nye tilførte materialer er i hovedsak tre og mineralull. Alle innervegger er massivtreelementer, 120 mm eller 73 mm tykke, avhengig av lydkrav. Utformingen av vegger og fast innredning er utviklet gjennom studier i 1:20-modell og er skreddersydd ved hjelp av digitale 3D-modeller. Nesten samtlige elementer har sin egen unike geometri. Leverandørene av massivtre, innerdører og fast møblement benyttet disse 3D-modellene til CNC-styrt prefabrikasjon

English Summary
Svartlamoen kindergarten, Trondheim

Architects: Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS

This municipal kindergarten is constructed in the shell of a former car showroom in the urban ecology area of Svartlamoen, as the first step of a total transformation of the existing commercial complex.

The big showroom windows give good contact with the outdoor play areas, and ceiling height in the indoor spaces, unthinkable in a new-build project, give generous opportunities for a variety of play- and work spaces. Service spaces are in a compact row along the back.

The kindergarten is organised with three internal «houses» around a central rooflit «square». The houses share kitchen and art studio. The zone from floor height to 1,5 metres is especially important, and there are a number of «micro-spaces» in the walls around the communal areas: a toy shop, a cave, a stage, a mezzanine. The organisation saves on circulation space, allowing an increased play area per child.

New added materials are wood and mineral wool. All internal walls are in solid timber elements, each with their own geometry, prefabricated from 3D models in a CNC process.

Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Publisert på nett 19. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2008. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord massivtre gjenbruk