Sentralen

Sentralen

Under overflaten

To gamle bankbygg i Kvadraturen er gjort om til kulturarena. Historien er klar for nye lag.


Sentralen
Møterom. De røffe gamle veggflatene oppmuntrer til endring.

Møterom. De røffe gamle veggflatene oppmuntrer til endring.

Meeting room. The old wall surfaces are exposed, inviting future possible alterations.

Produksjonsrom 1 med nye akustiske vegger.

Produksjonsrom 1 med nye akustiske vegger.

Production space 1 with new acoustic wall linings.

Det restaurerte trapperommet i Christiania Sparebanks gamle bankbygg. 

Det restaurerte trapperommet i Christiania Sparebanks gamle bankbygg. 

The restored staircase in the old bank building.

Black box i hvelvet, 2. etasje.

Black box i hvelvet, 2. etasje.

Black box in the vault on the first floor.

Produksjonsrom i 4. etasje, med veggmaleri av Vanessa Baird.

Produksjonsrom i 4. etasje, med veggmaleri av Vanessa Baird.

Production space on the 3rd floor, with mural by Vanessa Baird.

 
Kontorbygget på hjørnet av Tollbugata og Øvre Slottsgate, under utrenskning.

Kontorbygget på hjørnet av Tollbugata og Øvre Slottsgate, under utrenskning.

Stripping out of the office building on the corner of Tollbugata and Øvre Slottsgate.

 
Et nytt tak over den tidligere bakgården skaper et helt nytt torg, vinterhagen. 

Et nytt tak over den tidligere bakgården skaper et helt nytt torg, vinterhagen. 

A new roof over the former rear yard creates a winter garden.

 
Ny heissjakt graves ned i Osloleira. 

Ny heissjakt graves ned i Osloleira. 

A new lift shaft is sunk into the Oslo clay.

For at alle involverte skulle kunne ta del i prosessen ble det bygget en stor modell av bygningsmassen, der rom, fuksjoner og sammenhenger kunne diskuteres. 

For at alle involverte skulle kunne ta del i prosessen ble det bygget en stor modell av bygningsmassen, der rom, fuksjoner og sammenhenger kunne diskuteres. 

A large-scale model allowed everyone involved to take part in the discussion of spaces, functions and connections.

Diskusjonsmodellen.

Diskusjonsmodellen.

The discussion model.

Diskusjonsmodellen.

Diskusjonsmodellen.

The discussion model.

Snitt.

Snitt.

Section.

Plan 1. Inngangsetasje. 1. Marmorsalen, 2. Marmortrappen, 3. Hovedinngang, 4. Vinterhagen, 5. Restaurant, 6. personalinngang, 7. Landhandleri.

Plan 1. Inngangsetasje. 1. Marmorsalen, 2. Marmortrappen, 3. Hovedinngang, 4. Vinterhagen, 5. Restaurant, 6. personalinngang, 7. Landhandleri.

Ground floor. 1. Marble Hall, 2. Marble stair, 3. Main entrance, 4. Winter garden, 5. Restaurant, 6. Staff entrance, 7. Delicatessen

Plan 3. 2. Marmortrappen, 8. Hjørnesalen, 9. Møterom, 10. Forstanderskapssalen, 11. Gullbaren, 12. Hvelvet, 13. Arbeidsplasser. 

Plan 3. 2. Marmortrappen, 8. Hjørnesalen, 9. Møterom, 10. Forstanderskapssalen, 11. Gullbaren, 12. Hvelvet, 13. Arbeidsplasser. 

Level 3. 2. Marble stair, 8. Corner Hall, 9. Meeting room, 10. Board Room, 11. Gold Bar, 12. Vault, 13. Workspaces.

Plan 4. 13. Arbeidsplasser, 14. Ensemblerom, 15. Sosial sone, 16. Gymsalen.

Plan 4. 13. Arbeidsplasser, 14. Ensemblerom, 15. Sosial sone, 16. Gymsalen.

Level 4. 13. Workspaces, 14. Ensemble room, 15. Social zone, 16. Gymnasium.

Situasjonsplan. 1. Kvartalet med Sentralen. 2. Stortinget. 3. Kontraskjæret. 4. Tollbugata. 5. Øvre Slottsgate. 

Situasjonsplan. 1. Kvartalet med Sentralen. 2. Stortinget. 3. Kontraskjæret. 4. Tollbugata. 5. Øvre Slottsgate. 

Site plan. 1. Sentralen. 2. Parliament building. 3. Akershus Castle. 4. Tollbugata. 5. Øvre Slottsgate.

Arkitektens beskrivelse

Sentralen består av Christiania Sparebanks gamle bankbygg fra 1899 (Arkitekt: Henrik Nissen) og et tilstøtende kontorbygg fra 1900 (Arkitekt: Ivar Cock) som ble kjøpt opp av Sparebankstiftelsen i 2007. I 2012 vant Atelier Oslo og KIMA arkitektur en åpen arkitektkonkurranse der utlysningen etterspurte en arbeidsprosess og beskrivelsen av denne, helt uten tegninger. Hvordan man kunne se for seg utformingen av et nytt kulturhus med tilhørende arbeidsplasser, og gjennomføringen av en slik ombygning. Sentralens utforming og innhold var på dette tidspunktet helt åpent.

I arbeidet med Sentralen var arkitektene spesielt opptatt av å fremheve byggenes opprinnelige kvaliteter og utnytte dem på best mulig måte. Et viktig premiss var å ta byggene i bruk, uten å endre hovedstrukturen nevneverdig. Begge bygg var fylt med mange lag fra diverse ominnredninger de siste 30-40 årene. Hvilke kvaliteter kunne bevares? Hva skjulte seg bak de mange lagene med tepper, gips og himlinger? 

“Et viktig premiss var å ta byggene i bruk, uten å endre hovedstrukturen nevneverdig.”

Mange containerlass med skrot ble båret ut underveis i prosessen. Det ble gjort flere strukturelle endringer i de vernede fasadene og interiørene for å åpne opp de tidligere bankbygningene og skape et mest mulig imøtekommende bygg. Ettersom de gamle byggene aldri hadde vært konstruert for å henge sammen, var en av de største endringene å knytte de to bygningene sammen til en enhet. En helt ny inngang ble etablert mot Øvre Slottsgate, og nye heis- og trappeforbindelser rett innenfor inngangen knytter alle deler av bygget sammen. Et nytt tak over den tidligere bakgården skaper et helt nytt torg, vinterhagen, som er blitt et nytt naturlig samlingspunkt for besøkende og beboere. 

Brukergrupper

Det ble opprettet egne brukergrupper på 6-8 personer for ulike områder i byggene, som tekniske løsninger, arbeidsplasser, beverting og kulturhusfunksjoner. Gruppedeltagere med spesialkompetanse ble invitert med i prosjekteringsmøter for å sikre best mulig funksjonalitet. Det ble også gjort et stort arbeid med analyse av bygningenes beskaffenheter og muligheter før rom og funksjonsprogram ble utarbeidet sammen med byggherren.

Arbeidsprosess

For at alle involverte skulle kunne ta del i prosessen ble det bygget en stor modell av bygningsmassen. I denne ble ulike løsninger for ny sirkulasjon, innredning og utforming testet og diskutert. I denne modellen kunne alle se for seg en ny bruk av de ulike rommene, og hvilke sammenhenger disse rommene skulle ha til hverandre. 

Fremtidig fleksibilitet

Underveis i prosjektet ble det lagt særdeles stor vekt på fleksible løsninger. Alle rom er flerfunksjonelle og kan brukes til ulike aktiviteter. Samtidig kan antall arbeidsplasser enkelt justeres opp og ned. Alle tekniske føringer ligger åpent i himlingen og kan enkelt justeres. Prosjektet er planlagt og bygget for å tåle endringer over tid. 

Kulturminner og transformasjon

Byggene har til dels meget høy verneverdi. Det ble tidlig i prosessen etablert en god dialog med byantikvaren i Oslo, slik at ulike fordeler og ulemper ble belyst både fra et arkitektonisk og antikvarisk synspunkt. Dette skapte et veldig positivt tillitsforhold, der alle parter ble fornøyd med sluttresultatet, til tross for både overraskende inngrep og løsninger. 

Mange av de gamle overflatene som har blitt løftet frem har fått beholde sitt slitte eller uferdige preg, mens enkelte spesialrom har blitt restaurert og tilbakeført til sin originale stand. Denne kontrasten mellom det røffe og det forfinede mener vi gir bygget en egenartet atmosfære.

I prosessen har det vært viktig å tilføre færrest mulig nye elementer, kun brann- og lydskiller, tilrettelegging for universell utforming, akustiske absorbenter og teknisk infrastruktur er lagt til. Alle tekniske føringer ligger åpent for maksimal utnyttelse av fleksibilitet og romhøyder. 

Universell utforming

For å skape et mest mulig inviterende og fremkommelig bygg, er det lagt stor vekt på gode løsninger for universell utforming. Den nye sirkulasjonen er tilrettelagt slik at alle brukere benytter de samme adkomstene og sirkulerer likt rundt. I tillegg er det lagt vekt på at trinnløse adkomster, kontrastfarger og tilpasset belysning er integrert på en naturlig måte.

English Summary
Sentralen, Oslo

Architects: Atelier Oslo AS, KIMA Arkitektur AS

Sentralen is a transformation of a late 19th century bank- and office building into a new culture hub. Following an open design competition, user groups of 6-8 people studied the functional requirements and solutions of all the different areas, and a large model was used to focus the discussions. Ensuring flexibility throughout was a priority, to allow changes over time, both in spaces and in services. The buildings are registered as cultural heritage, and a continuous dialogue with the conservation authorities has also been maintained throughout. Marks acquired over time have been left visible, and certain spaces have been restored to former glory. A minimum of new elements have been added.

Sentralen
Publisert på nett 20. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.