Stien og taket. 

Med geometrien som verktøy

Et prefabrikkert ståltak beskytter en vernet drikkevannskilde i en fredet skog i Changbai i Kina. Geometrien er utviklet for å ta hensyn til trærne og til kildens naturlige form. –Prosjektet hadde en helt spesiell energi, sier Jan Olav Jensen.


Vannkilden ligger i en fredet skog, og stien og konstruksjonspunktene måtte godkjennes av lokale vernemyndigheter.

Vannkilden ligger i en fredet skog, og stien og konstruksjonspunktene måtte godkjennes av lokale vernemyndigheter.

The water source is located in a protected forest, and the position of the pathway and the structural points had to be approved by local conservation authorities.
Trærne holdes unna takkonstruksjonen med stålstøtter.

Trærne holdes unna takkonstruksjonen med stålstøtter.

The trees are gently pushed away from the canopy.

Plattformen langs kilden under bygging.

Plattformen langs kilden under bygging.

The pathway under construction.

Stien beskytter både trær og røtter.

Stien beskytter både trær og røtter.

The pathway protects both trees and roots.

“LadyBrick”, Jensen & Skodvins teglprototyp.

“LadyBrick”, Jensen & Skodvins teglprototyp.

“LadyBrick”, a Jensen & Skodvin prototype.

Sti langs selve kilden. Stålplatene er formet for å kunne tilpasses en uregelmessig plan.

Sti langs selve kilden. Stålplatene er formet for å kunne tilpasses en uregelmessig plan.

Pathway along the source. The steel sheets of the path are shaped to allow the path to follow the irregular plan.

Stien og taket.

Stien og taket.

The pathway and the canopy.

 
Kilden under taket.

Kilden under taket.

The source beneath the canopy.

 
Med geometrien som verktøy
Med geometrien som verktøy
 
Stålplatene er formet for å kunne tilpasses en uregelmessig plan.

Stålplatene er formet for å kunne tilpasses en uregelmessig plan.

The steel sheets of the path are shaped to allow the path to follow the irregular plan.

 
Treportal ved hovedinngangen.

Treportal ved hovedinngangen.

Timber portal by the main entrance.

 
Treportal ved hovedinngangen.

Treportal ved hovedinngangen.

Timber portal by the main entrance.

Elementplan for tak.

Elementplan for tak.

Plan of elements in the roof.

Detalj som viser alternativer for sammenstilling av stålelementer, gulv på sti.

Detalj som viser alternativer for sammenstilling av stålelementer, gulv på sti.

Detail showing alternative assemblies of steel elements in the pathway.

Einar Bjarki Malmquist: Hvordan fikk et norsk kontor dette prosjektet i Kina?

Jan Olav Jensen: Vi fikk en e-post, hvor vi ble spurt om vi kunne tenke oss å komme til Kina for å se på en tomt og diskutere et mulig prosjekt. Det var så enkelt som det, men det skal også sies at de hadde sett publikasjoner av ting vi hadde bygget. Jeg reiste, og under besøket bestilte de et skisseprosjekt. Etter å ha presentert et forslag noen uker senere, ba de oss om å lage et forprosjekt. Så ville de ha et detaljprosjekt, og så verkstedstegninger. Det var en uvanlig prosess og på mange måter et interessant oppdrag. 

EBM: Hvorfor var det interessant?

JOJ: Det var veldig mye energi i prosjektet, og det gikk veldig fort.Vi tegnet de første skissene i mars 2014. Arbeidstegningene ble laget samme sommer og høst. Bygningen ble ferdigstilt i desember 2014, og prosjektet ble kontinuerlig forfinet og justert fram til bare noen dager før åpningen. På under ett år produserte vi nesten tusen tegninger. Prosessen har gått raskere enn noe vi har vært med på i Norge, og i tillegg er håndverket bedre.

EBM: Hvilke andre forskjeller har du opplevd i forhold til å jobbe i Norge?

JOJ: Jeg kan bare uttale meg om erfaringene med dette prosjektet, men det som slår meg er oppdragsgiverens engasjement. Det var åpenbart at dette prosjektet ble viktig for dem og de brukte mye tid sammen med oss. Vi opplever ofte at det kan være avstand til den egentlige prosjekteieren her i Norge, i hvert fall i større prosjekter. I stedet snakker man med en velmenende innleid person, som har alt annet enn et lidenskapelig forhold til prosjektet, og som vanligvis er mest opptatt av å ikke gjøre noe galt. En slik mentalitet kan ta livet av arkitekturen i de fleste prosjekter. Det jeg opplevde som den største forskjellen her var byggherrens glødende eierskap, og en tilhørende vilje til å endre på planene hele tiden, dersom han fikk noe bedre i stedet. Men jeg vet godt at andre har hatt helt andre erfaringer i Kina.

EBM: I Norge er Jensen & Skodvin kjent for å være dyktige til å forholde seg til eksisterende landskap, og å ta vare på for eksempel trær. Det var også et viktig utgangspunkt for dette oppdraget?

JOJ: Ja, denne tomten har slik sett en høy vanskelighetsgrad. Det måtte bygges en sti på omtrent en halv kilometer gjennom en fredet skog, fra nærmeste bilvei og frem til vannkilden, for å håndtere den slitasjen som antall besøkende ville medføre. Det var store bøter for å hugge trær eller skade røtter. Posisjonen til stien skulle godkjennes av lokale vernemyndigheter, som ofte besøkte byggeplassen. All motorisert ferdsel i skogen var forbudt. Alt byggemateriale og alle maskiner entreprenøren skulle bruke måtte bæres inn til byggeplassen. Vi måtte derfor sørge for at de største bygningsdelene i prosjektet ikke veide mer enn det ti mann kunne bære, det var dimensjonerende maksimalvekt. Det gjorde det fornuftig å prefabrikkere mest mulig. Alt dette sporet oss inn på det geometriske og konstruktive systemet vi endte opp med. 

EBM: Kan du fortelle litt mer om fleksibiliteten i de runde elementene som står over hvert konstruksjonspunkt på stien til og rundt vannkildene?

JOJ: De runde skivene er et sentralt grep i prosjektet. I hvert av senterpunktene vi satte ut kunne vi gjøre trinnløse retningsendringer. Som fundamenter brukte vi tynne stålpæler slått ned mellom røttene. Mellom pælene spenner stålbjelker med variabel lengde. Det ble gjort oppmåling av punktene vi hadde satt ut, og disse brukte vi som grunnlag for arbeidstegningene. Det er et enkelt konsept som gjør det mulig å tre stien inn mellom trærne. 

“–Tomten har en høy vanskelighetsgrad. Det måtte bygges en sti gjennom en fredet skog. All motorisert ferdsel var forbudt.”

EBM: Det minner, som prinsipp, om noe dere har gjort tidligere. Jeg tenker på en prototype for en teglstein som dere har utviklet?

JOJ: Ja, du tenker på LadyBrick, en teglstein som vi laget for noen år siden? Den ligner et ledd i et sykkelkjede, og slik kan man lage alle mulige buer i plan. 

EBM: Jeg synes det er interessant å se dette i forhold til noe som har vært et diskusjonstema blant mange arkitekter de siste årene, nemlig det man kaller ”parametrics” i arkitekturen – det vil si en utstrakt bruk av gjentagende geometriske elementer, ofte basert på kurver eller flater, hvor serier med konstruksjonselementer til sammen danner et konstruktivt kontinuerlig nettverk eller objekt. Slike parametriske prosjekter blir ofte utviklet som et objekt, en geometrisk (eller parametrisk) helhet. Men i utformingen av disse prosjektene må arkitekten sjeldent forholde seg til noen hindringer i den virkelige verden, annet enn tyngdekraften. Det er ingen fredet skog, for eksempel, som i dette prosjektet. 

JOJ: Ja, man har stor formal frihet i parametriske prosjekter, før noe må bygges. Jeg syns det verktøyet er veldig spennende, men det kan la deg gå amok som arkitekt. Jeg mener nesten alle komposisjoner har godt av en eller annen form for disiplin, en vanskelighet, eller det Lars von Trier kalte ”dogmer”. I vannprosjektet vårt har vi to slike kompliserende forhold, ett som vi valgte og ett som var gitt: 1) et skalltak uten stag og sekundærkonstruksjon, og 2) en trang amorf tomt med mange forstyrrelser og fredede trær tett inntil vannkilden. Taket vi ønsket å tegne hadde i utgangspunktet en form som kan oppleves som tung. Vi mente derfor det var nødvendig å lage en skalltakskonstruksjon helt uten stag og 

“–Jeg mener nesten alle komposisjoner har godt av en eller annen form for disiplin, en vanskelighet.

sekundærkonstruksjoner for å etablere den elegansen og lettheten vi ønsket at taket skulle ha. Dette ble et grunnleggende arkitektonisk ønske, men vi hadde ikke en konstruktiv løsning det første halve året. Mens stien og fundamentene for taket ble bygget, jobbet vi videre med planleggingen av overdekningen. Da var alle søylepunktene for taket fastlagt og vi hadde på sett og vis bundet oss til masten. Mange av de første takformene vi jobbet med ville seget ned dersom de var blitt konstruert uten stag. Vi lagde mange pappmodeller her på kontoret, hver med små justeringer, trykktestet dem og diskuterte løsningene med vår ingeniør, og kom sakte, men sikkert videre. Etter hvert som vi nærmet oss brukbare løsninger fikk vi utført FEM-analyser. Til slutt fant vi et prinsipp, en slags saltaksform. Konstruksjonen hadde ganske små geometriske marginer, men de var store nok til at det var mulig å deformere et i utgangspunktet rektangulært geometriske system, slik at det passet inn i skogen. Dette er den typen konstruksjon Frei Otto kalte minimal structures; de aller letteste konstruksjoner som må ha helt bestemte former for å fungere, noe som er så langt fra parametrics som du kan komme. Etter noen måneders arbeid og en mengde forsøk, godkjente FEM-analysen og ingeniøren det hele, plateskjemaene ble sendt til Kina og taket sto ferdig til åpningen.

Tak over drikkevannskilde: Arkitektens beskrivelse

For et kildevann-firma i det nordlige Kina har vi tegnet en gangvei gjennom et skogsområde med gamle trær og rikt dyreliv, som leder frem til et beskyttende tak over en drikkevannskilde. Skogen er en del av et stort naturreservat, og det er derfor ikke tillatt å kjøre store maskiner inn i området – gangveien er laget av prefabrikkerte elementer som kunne bæres inn. Elementene kan settes sammen på mange ulike måter, slik at veien kan tråkle seg inn mellom trærne i skogen. 

Taket består av en 4 mm tykk skallkonstruksjon i rustfritt stål med sandblåst overflate. Materialet er brettet, slik at hele taket blir en rekke av bjelker. Konstruksjonens hovedelement består av tolv triangulære stålplater som er sveiset sammen på stedet og plassert på to søyler. Dette elementet eller modulen kan spenne ni meter uten strekkstag. Hvert element kan ha ulik størrelse, form og posisjon, både i snitt og plan, og kan, innenfor visse begrensninger, settes sømløst sammen med nabomodulen, uten å miste sine strukturelle og formmessige egenskaper. Dette gjør at taket kan plasseres mellom trærne, rett over vannkildens uregelmessige form, og ha en utforming som er skreddersydd for området. 

Selv om taket kan se ut til å ha blitt utformet som en skulptur, er det et resultat av et strengt konstruktivt og geometrisk system som er anvendt på en kompleks, tredimensjonal tomt. Takkonstruksjonen ble først laget i målestokk 1:2 på verksted for å kontrollere at ingeniørens beregninger var riktige. 

En inngangsport er også oppført ved hovedinngangen til området, bestående av 200x200 mm furukubber, forbehandlet med varm tjære.

Jensen og Skodvin Arkitekter AS

Fakta

Intervjuet har tidligere vært publisert i en engelskspråklig versjon på www.uncubemagazine.com.

English Summary
A footpath and a canopy

Interview with Jan Olav Jensen by Einar Bjarki Malmquist

After simply receiving the commission by email, Jensen & Skodvin went to China. Here, Jan Olav Jensen talks to Einar Bjarki Malmquist about the similarities and differences of working in China and in Norway.

–We had a very engaged and enthusiastic client, always willing to change things for the better, says Jensen. –There was a lot of energy in the project, it was constructed very quickly, but with a high level of craftsmanship.

The quirks of the site was one of the issues. –It’s a difficult site, says Jensen. –The forest is protected, so the path is there to protect the ground, and no trees could be cut. Maximum weight of any one element was what ten people could carry. Geometrically, the circular elements in the path are there to enable adjustments in plan around the trees, and the single-span canopy elements, though in principle all the same, have enough deformation potential to make the roof cover the irregular shapes of the water beneath.

–The site offered a lot of resistance, but I think almost all compositions benefit from some form of discipline, Jensen concludes.

Jan Olav Jensen is an architect MNAL and partner in Jensen & Skodvin Arkitekter.

Einar Bjarki Malmquist is an architect MNAL and an editor with Arkitektur N.

An English version of this interview was originally published on www.uncubemagazine.com.

Med geometrien som verktøy
Publisert på nett 10. august 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.