Kompakt og prosjektbasert byutvikling
  • Utgivelsesår: 2015

To forskjellige bøker om dagens byutvikling og byplanlegging, fra to ulike byplanfaglige miljøer, sirkler om de samme spørsmålene, men på helt ulikt vis. 

Kompakt byutvikling er et resultat av et forskningsprosjekt på NIBR og er en komprimert og tilgjengelig fremstilling av fersk forskning på den kompakte byen, innen styring og planlegging, økologisk og sosial bærekraft. Den er skrevet av en rekke forfattere fra ulike fagfelt og gir et bredt overblikk. Formålet er å legge frem et grunnlag for forskningen, samtidig som den også peker på hvordan bypolitikken må aktivisere kunnskap på tvers av kunnskapssektorene i realiseringen av den bærekraftige kompakte byen.

“Forskning på de bredere virkningene av ­by-komprimering er det fremdeles relativt ­­lite av.”

Forskning på de bredere virkningene av by-komprimering er det fremdeles relativt lite av. Heldigvis viser empiri at kompakt byutvikling faktisk har ønsket effekt på transportomfang, men hva er de øvrige, uforutsette konsekvensene? I boken hører vi for eksempel om at flere harde overflater i forbindelse med byfortetting har ført til flom i Fredrikstad.

I korte kapitler presenterer boken kunnskap og studier som tenkes å være vesentlige for å forstå konsekvensene av denne etterhvert dominerende grunnmodellen for byutvikling. Denne modellen skiller seg fra foregående årtiers fokus på ”transformasjon” av for eksempel tidligere industri, ved ikke å ha en entydig positiv effekt på eksisterende lokalområder. Ofte opplever naboer den som ekstra belastende og konfliktgenererende. 

Bokens tekster problematiserer at kompakt byutvikling er en dominerende ”hegemonisk” diskurs, og peker på at også diskurser er dynamiske. Selve begrepet er således i stadig utvikling, og har nå endret seg til å handle om annet enn effektivisering og reduksjon av bilbruk. De sosiale dimensjonene har hittil langt på vei blitt oversett, og sosiale konflikter og protester er ”uforutsette” konsekvenser som har ført til at vi i stigende grad problematiserer strategier for kompakt byutvikling.

Som Per Gunnar Røe påpeker, er det å fremstå som ”kompakt” og urban også en sosial distinksjon, og følger man ideer om den kompakte byen over tid, viser det seg at det også er snakk om en sosial konstruksjon som følger andre utviklingsprosesser i samfunnet. Røe hevder til og med at den er et uttrykk for en ”stille sammensvergelse mellom arkitekter og aktører med politisk og økonomisk makt, som bidrar til, eller skyldes, at en stor del av arkitektene har forlatt de sosiale og samfunnsmessige målene for byenes utvikling”, noe han eksemplifiserer ved at det har blitt moderne å snakke om ”liveability” i stedet for ”levekår”, som hadde en klar sosial dimensjon. 

Boken kan få en til å spekulere på om den kompakte byen som er i ferd med å realiseres først og fremst er et resultat av miljøpolitikk, eller om dagens allianse med utbyggere som ønsker seg maksimal utnyttelse av enkelttomter fører til manglende helhetstenkning knyttet til økologisk og sosial bærekraft, og til og med et demokratisk underskudd i byutviklingen. Som en av bokens redaktører, Gro Sandkjær Hanssen, skriver, medfører ”bitvis utbygging ... dermed at det for innbyggerne blir mer utfordrende å ha oversikt over når man kan delta formelt og reelt”. Kompleksiteten i kompakt byutvikling er en utfordring for kommunene som planmyndighet og den nødvendige kunnskapen er spredt over mange aktører, noe som gjør det vanskelig å tenke på det store bildet.

Fragmentering av kunnskap og planlegging er også spørsmål som tas opp i boken Prosjektbasert byutvikling. Komprimering og annen byutvikling i Norge skjer nemlig gjennom et plansystem som historisk har hatt fokus på bymessig utspreding og hygiene, men tar i praksis form av en serie av enkeltprosjekter som tilsynelatende går på tvers av plansystemet. Store visjoner for byen, som den kompakte by, virker å være utfordret av dagens ”frie initieringsrett” for prosjekter.

Bokens utgangspunkt er dog at mens fragmenteringen av byen og planleggingen kan kritiseres, kan den prosjektbaserte byutviklingen også betraktes som noe positivt. Til tross for at den tilsynelatende strider mot kvalitetssikringen i den hierarkiske planleggingen, har de siste årtiers stykkevise utvikling vist at prosjekter ofte frembringer potensialer og egenskaper som den overordnede planleggingen ikke hadde forutsett. Boken hevder at hvis vi forstår hvordan dette foregår, kan vi få til vel så gode resultater for byen. Dette forutsetter dog en utvikling av nye former for evaluering av prosjekter i planfasen, som blant annet vektlegger implisitte muligheter i de foreslåtte prosjektene, fremfor ensidig å fokusere på deres konsekvenser i forhold til gjeldende planer. Gjennom utviklingen av en ny omfattende praksis for evaluering i et samarbeid mellom myndigheter, utbyggere og andre parter, åpnes det altså opp for at den prosjektbaserte byutviklingen også skaper kunnskap med betydning for overordnet planlegging.

“Det handler altså om å utvikle en type arkiektfaglig vurdering som ikke primært ­er visuell.”

Det handler altså om å utvikle en type arkitektfaglig vurdering som ikke primært er visuell. Som forfatterne skriver: ”hvordan vi beskriver, forstår og tolker [konteksten] er avgjørende for [hvordan vi opplever] resultatet”. For å vise hvordan dette kan foregå, benyttes et historisk perspektiv, lagt frem som en relativt abstrakt bymorfologisk teoriramme for å beskrive byen som form. Denne rammen blir deretter koblet mot planleggingsteori og eiendomsfag, og søker dermed å etablere et nytt ”krysningsfelt”. Det er dette som er bokens mest innovative bidrag.

Prosjektbasert byutvikling er skrevet av to fagfolk med ulik bakgrunn og veldig ulik stil, den ene klar og formidlende og den andre mer kompleks og faglig. Den har få illustrasjoner, presenterer få funn og eksempler, og er først og fremst en utlegning av et teoretisk grunnlag som gir mulighet for å forstå dagens byutvikling. Den forsøker å gjøre to ting på en gang: å være en lærebok, samtidig som den presenterer et teoretisk poeng om at prosjektbasert byutvikling kan føre til vel så god planlegging som det tradisjonelle hierarkiske plansystemet. Denne tesen er ytterst interessant, men den er ikke begrunnet empirisk i selve boken, noe som ville ha styrket dens mulighet for å være en pedagogisk lærebok. Til tross for de teoretiske ambisjonene, virker det likevel som at den først og fremst er skrevet for undervisning – ikke for et bredt fagpublikum. 

Boken bidrar til å styrke mistanken mange har om at dagens arealbruksformål og sonering i bestemmelser og lovfestede planer er mangelfulle virkemidler i en kompleks bysituasjon, og at en mer arkitektonisk fremgangsmåte må til. I forlengelse av dette argument må man da også stille spørsmål ved om dagens politiske fokus på å redusere saksbehandlingstiden i byggesaker ikke heller burde erstattes av et nytt fokus på kvaliteten i evalueringsprosessen. Men det er nok enklere sagt enn gjort.

Fakta

Tittel: Kompakt byutvikling : Muligheter og utfordringer
Forfatter:Hege Hofstad, Inger-Lise Saglie og Gro Sandkjær Hansen (red.)
Utgivelsesår: 2015
Forlag: Universitetsforlaget
Antall sider: 304 sider

Tittel: Prosjektbasert byutvikling : Mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging
Forfatter: Elin Børrud og August Røsnes 
Utgivelsesår: 2016
Forlag: Fagbokforlaget
Antall sider: 418 sider

Kompakt og prosjektbasert byutvikling
Peter Hemmersam
Peter Hemmersam er utdannet arkitekt ved Arkitektskolen i Aarhus, hvor han også i 2008 blev tildelt Ph.D-graden, med projektet: "Fra shoppingcenter til…les mer
Kompakt og prosjektbasert byutvikling
Publisert på nett 01. januar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.