Kan universell utforming gi arkitektonisk kvalitet?
  • Tittel: Inkluderende Arkitektur
  • Forfatter: Camilla Ryhl og Karin Høyland
  • Utgivelsesår: 2018
  • Forlag: Fagbokforlaget
  • Antall sider: 208

Mange arkitekter har opplevd fokuset på universell utforming som et regeldrevet paradigmeskifte, hvor det er lett å bli arrestert på trivielle teknikaliteter, fremfor å bli belønnet for gode holistiske løsninger.

Da NS 11001 Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger utkom i 2009, ble det 472 nye regler å forholde seg til, hvorav mange ble implementert i TEK 10 og TEK17. For dem som har dypdykket i temaet likeverd og arkitektur, kan gode intensjoner, kunnskap og innlevelse bli møtt med at byggherre og entreprenør er lite lydhøre for tiltak utover det som kreves av TEK 17. Til sammenlikning kniver mange byggherrer om å overgå TEK 17 på miljø, ofte i form av krav til høy BREEAM-score. Få byggherrer kniver på UU-feltet, men om så var, hvordan skulle man gått frem? Skal man konkurrere om kontrasten på trappenesen, eller om å implementere sanselige kvaliteter? 

Boken Inkluderende arkitektur benytter bevisst ikke begrepet «universell utforming». Dette er begrunnet med at begrepet ofte gir assosiasjoner til regelverk, men også med den betraktning at den ene saliggjørende universelle løsningen ofte ikke finnes. Snarere krever diversiteten i brukergruppene en fasett av løsninger i ett og samme prosjekt. Forfatterne er begge godt bevandret innenfor temaet universell utforming, spesielt fra et akademisk ståsted. Boken bærer med seg akademikerens presisjon og kildebruk, men balanserer dette godt med både driv og leselighet og bruk av bilder.

Inkluderende arkitektur har en tydelig inndeling i tre kapitler kalt «#1 teori», «#2 eksempler» og «#3 verktøykasse». Teorikapittelet tar for seg et historisk tilbakeblikk knyttet til universell utforming som begrep og fagområde. Men ikke minst har boken et bredt perspektiv som setter samspillet mellom mennesker og fysiske omgivelser i fokus. Derfor er sanselige kvaliteter i arkitekturen og bygningers brukskvalitet viktige aspekter innenfor bokens behandling av inkluderende arkitektur. Boken viser 12 norske og danske eksempler som er svært ulike i funksjon, størrelse og løsning. Her er det sjøbad, byrom, verneverdig bygg, barnehage og museum, for å nevne noen. Forfatterne griper tak i prosjektenes intensjoner i forhold til inkludering, med beskrivelse og illustrasjon av hvordan disse er løst. Og når intensjonen for det jødiske museet er å skape en intenst forvirrende og provoserende stedsopplevelse, så blir løsningen forklart utfra denne intensjonen. De sanselige opplevelsene ved arkitekturen har sin naturlige berettigelse, og ved dette museet anses det forvirrende aspektet som en kvalitet og ikke et problem. 

Bokens forfattere klarer å løsrive seg fra den universelle utformingens regelunivers og makter å synliggjøre arkitektoniske kvaliteter som gjør arkitektur inkluderende og appellerende. En arkitekt vil imidlertid ikke kunne favne diversiteten av brukere og deres brukerperspektiver ved å begrense seg til egne erfaringer som referanse når inkluderende arkitektur skal skapes. Derfor vier boken en egen del til metoder for brukermedvirkning, kalt «#3 verktøy». En svært god oversikt over kjente og mindre kjente brukermedvirkningsmetoder presenteres med gode illustrasjoner. I mange prosjekter er det nok en utfordring å komme i posisjon til å drive en god brukermedvirkningsprosess. Dette kunne gjerne vært tematisert noe i boken, men det blir en detalj. I det hele tatt er bokens innhold, med arkitekturperspektivet i behold, en drivende god argumentasjon, inspirasjon og verktøykasse for inkluderende prosesser, og bør leses av byggherrer og prosjektledere så vel som arkitekter.

Leif D. Houck
Leif Daniel Houck er førsteamanuensis ved NMBU og partner i SPINN Arkitekter. Han har publisert forskningsartikler knyttet til arkitektkonkurranser, blant annet med…les mer
Kan universell utforming gi arkitektonisk kvalitet?
Publisert på nett 01. april 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2019. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.