Håndverkets betydning
  • Tittel: Beresystem i eldre norske hus
  • Forfatter: Jon Bojer Godal, Steinar Moldal, Trond Oalann og Embret Sandbakken (Red.)
  • Utgivelsesår: 2009
  • Forlag: Tapir akademisk forlag
  • Antall sider: 359

Jeg mottok nylig boka Beresystem i eldre norske hus. For å undersøke om jeg kunne ha fått en feilforsendelse, besøkte jeg en bokhandel og konstaterte at boka jeg hadde mottatt ikke var noen foreløpig versjon, men samme nye utgave som der var til salgs for kr. 485,-. Det umiddelbart iøynefallende ved denne boka er nemlig dens tvers gjennom uprofesjonelle layout. Marger og sideoppsett er av utallige varianter. Teksten er brutt opp i meget korte avsnitt, noe som forsterker det usammenhengende inntrykket. Overskrifter finnes, men typer og plasseringer gjør dem ikke til mye hjelp for leseren. Illustrasjonene er av alle størrelser, mange er av slett kvalitet, og de er plassert på alle tenkelige vis, inkludert at figurer går over to sider slik at viktig innhold forsvinner i innbindingen. Sist men ikke minst, med tanke på å gjøre et muligens godt innhold tilgjengelig, så er kun et fåtall av illustrasjonene tekstet. Men fra form til innhold: hva handler denne boka egentlig om, hva er dens hensikt og for hvem er den skrevet?

Boka er en utvidet utgave av en bok med samme navn fra 1994. Nå, som den gang, er hovedformålet å formidle håndverkskunnskap knyttet til eldre norsk stavbyggeri. Språklig følger boka tett på det bygningsfaget den beskriver. Fordi temaet er en håndverkstradisjon som er overført gjennom lokalt forankret byggepraksis og ikke via formalisert utdanning og normert skrift, er boka skrevet i en muntlig og dialektbasert form. Et eksempel kan være dette avsnittet fra side 58: ”På somme hus ligg bræda laust på troskier. Troskiene er stødde av haldstokk tilsvarande som på kvåvtak. Dei er då assosierte med lågrøsta tak (22° takfall). Denne varianten kjenner vi fra det indre Austlandet. Fig 31 syner brædtak på brattare takfall enn femtungs røst (22°). Stabburet har eit takfall på kring 32° (altså under treungs). Tekkinga ser ut til å vera lause bræde halde fast med grime.” Avsnitt slutt. Bokas ordliste forklarer at ”bræde” er ”kort fjøl, oftest tillaga ved kløyving, spon” og videre at ”troskie” er ”kløyvde trøer til tro. Sjå tro og trøe.” Dette er det altså mulig å finne ut av, men helt lett er det ikke. I dag, hvor bygningers synlige deler oftest er et skall utenpå en skjult verden av gips, mineralull, stålprofiler og betongelementer, er det befriende med påminnelser om kvalitetene ved håndverk og byggekunst hvor materialer, konstruksjonsmåter og arkitektonisk uttrykk er ett og det samme. Tematisk er timingen på denne bokutgivelse dermed utmerket. Boka har mange mulige målgrupper, fra håndverkere som vil lære gamle byggemåter, til arkitekter med interesse for håndverk og trekonstruksjoner, og til antikvarer, historikere og kanskje også språkinteresserte. Spørsmålet er om denne boka prøver på for mye til å kunne bli god for noen. 

Og hva er bokas form? Boka er redigert etter bygningsdeler og type bæresystem. I praksis framstår innholdet som springende. Er bokas beskrivelser av håndverksmessige utførelser så klare at de gir nyttig kunnskap til en tømrer, og er boka grundig nok til å gi grunnlag for historiske eller geografiske overblikk? Hadde bokas innhold vært mer tilgjengelig dersom den hadde vært redigert som et oppslagsverk?

På omslaget leser vi at boka er en utvidet utgave av ”... heftet Beresystemet i eldre norske hus (1994)” og at bokas innfallsvinkel er den håndverksfaglige. Her er det langt mellom liv og lære. Boka, som altså omhandler håndverket, er nå utgitt tilsynelatende helt uten kunnskap om det håndverket det faktisk er å redigere tekst og illustrasjoner til en god bok. De meget spesielt interesserte kan kanskje finne nyttig informasjon i noen av nyutgivelsens mange fotografier. For andre er ”heftet” fra 1994 en langt bedre utgivelse. Til tross for nesten identisk tekst, framstår det nemlig som kortfattet, velredigert og godt illustrert, hvilket sier mye om håndverkets betydning.

Håndverkets betydning
Bendik Manum
Bendik Manum er postdocstipendiat ved NTNU, fakultetet for arkitektur og billedkunst. Manum har doktorgrad fra arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, i 2006, for…les mer
Håndverkets betydning
Publisert på nett 20. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2010. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.