En bok for alle og ingen
  • Tittel: Møtestedet
  • Forfatter: Redaksjon: Thomas Thiis-Evensen, Camilla Mohr og Aslaug Vaa
  • Utgivelsesår: 1999
  • Forlag: Gyldendal Fakta/Norsk Kulturråd Oslo
  • Antall sider: 35

Det var med stor forventning jeg åpnet Møtestedet, en bok som ifølge omslagsteksten byr på en samtale mellom Arnfinn Bø-Rygg og Christian Norberg-Schulz om ulike forbindelser «mellom sted, tilhørighet og identitet», koblet til en fotopresentasjon av «tre steder i Norge som har fått støtte til estetiske utbedringer fra Norsk Kulturråd». Hensikten med boken, heter det løfterikt videre, «er å øke oppmerksomheten om utformingen av våre møtesteder». Fagfilosofiske betraktninger skulle med andre ord settes i sammenheng med konkrete stedsvurderinger, en sjelden og interessant kryssklipping i en tid hvor vi har lett for å skille dogmatisk mellom teori og praksis i yrkesutøvelsen.

Slik gikk det dessverre ikke. Boken holder ikke hva den lover fra forlagets side. De to delene – inciterende kalt «Samtalen» og «Blikket» – faller fra hverandre, og man må spørre hva redaksjonen på tre personer har bedrevet i dette faglitterære tilfellet.

Bildereportasjen, som for øvrig kun viser de to stedene Stryn og Mannhella (mens Kaupanger – hvis jeg ikke har misforstått teksten – såvidt nevnes i samtalen), forteller meg ikke stort mer enn at man har lagt vekt på design av en motorveitunnels møte med et fergeleie og rustet opp et lite torg med et par springvann og noen sitteplasser. Underveis i samtalen nevner Bø-Rygg de «eksempler som ligger på bordet her», slik at vi forstår hva det arkitektoniske utgangspunktet for dialogen må ha vært, og Stryn blir nevnt et par ganger i forbifarten uten at man som leser blir klokere av den grunn når det gjelder de spesielle stedene Kulturrådet – slik det framgår av forordet – har valgt å støtte økonomisk for på den måten å «bidra til å øke bevisstheten om arkitektur som kunstnerisk uttrykk, samfunnspraksis, håndverk og akademisk og estetisk fagdisiplin».

Samtalen åpner med en semantisk klargjøring av begrepene plass og sted, om forskjellen mellom å «ta plass» og «finne sted», og vi får en rekke betraktninger omkring torgets og det levende byrommets rolle i historien og i dag. Utgjør stedets kvalitet et grunnlag for vår identitet, blir det undret, og hva Norberg-Schulz mener om den problemstilling, bør være godt kjent blant Byggekunsts lesere, og Bø-Rygg bedyrer at spørsmålet «om den gode plass eller det gode sted kan ikke reduseres til spørsmålet om formgivning; slike rom utgjør også et samspill av praktikker». Men samtidig er den fysiske utforming «så uomgjengelig viktig fordi det er den som virker på sansene, på kroppen, gjør at noe har preg, atmosfære, er vakkert, pittoresk eller sublimt». Mange byer har nå begynt å oppdage sin sjel, selv om «mye, svært mye, er ødelagt». Og Bø-Rygg understreker: «Faktisk er det slik på mange områder, at det er forfall og tilbakefall. En er ikke reaksjonær eller mot opplysningen eller mot modernismen for å kunne konstatere det.» Og han legger til: «Arkitektene er jo heller ikke uten skyld i dette... enkelte arkitekter og arkitekturretninger har for lett overtatt et abstrakt rombegrep, og glemt at erfaringsverdenen er en annen enn den vitenskapelig konstruerte. Former, formasjoner, rent fysisk, estetisk, spiller en mye større rolle for oss enn vi tror. Formenes betydning i kulturen og i vår erfaringsverden er undervurdert, men en større bevissthet om dette er tydeligvis i emning.» Til dette svarer Norberg-Schulz håpefullt: «Jeg er helt enig. Det finnes selvfølgelig, ikke bare hos arkitektene, en tendens til å vende tilbake til en mer konkret forståelse av våre omgivelser. Husserl kalte det vår livsverden. Det er jo derfor slike tiltak som disse nå gjøres!»

På dette punkt i samtalen er vi altså tilbake ved Kulturrådets prioriterte stedsfornyelse, men vi får ikke vite noe mer om tiltakene, og slik fortsetter det haltende gjennom den tynne boken. Norberg-Schulz gis i flere avsnitt anledning til å utdype hva han legger i uttrykket stedskunst, og presiserer mot slutten av samtalen: «Arkitektene har vært så redde for ikke å følge med i vitenskapeliggjøringen at de har redusert det egentlig arkitektoniske til smak og behag, og i grunnen har sviktet sitt eget fag... Det skyldes vel ikke bare at alt er redusert til smak og behag, men også at man stadig er under det funksjonalistiske presset.» 

Her kunne samtalen ha tatt en fruktbar vending, for det må være mange norske arkitekter som i dag – nå når vi angivelig har lagt Maskinestetikkens Århundre bak oss – kunne tenke seg å bli kvitt dette «presset» og delta i en fordomsfri debatt om funksjonalismens status quo. Men det hele avsluttes brått med noen løsrevne stedseksempler fra Sørlandets og Nord-Norges byggeskikk, før Arnfinn Bø-Rygg spør Christian Norberg-Schulz hva han syns om Steven Holls prosjekt for Hamsunmuseet. «Jeg syns det er et spennende inngrep,» svarer Norberg-Schulz resolutt, i motsetning til å «lage noen små paviljonger hvor det er bilder av Hamsun og noen faksimiler av hans bøker, eller hva de måtte finne på». Og den gamle ringrev i modernismens trassige revir føyer megetsigende til: «For så vidt representerer det et identitetsskapende inngrep, som alternativ til plass og promenadegate. Det er slike inngrep vi trenger i dag, for at våre steder igjen skal vise oss noe, og glede oss når vi bor der eller besøker dem.»

Utdragene ovenfor representerer ikke hele samtalen, som i og for seg dekker mange engasjerende sider ved stedsproblematikken, men legger vekt på et par av de meningsområder som i første rekke bør angå arkitektstanden. Hvem som ellers kan ha interesse av denne ulykksalig splittede og ufullendte bok, er jeg ikke i stand til å forestille meg. 

En bok for alle og ingen
Jan Carlsen
Jan Carlsen (født 22. mars 1938 i Oslo) er en norsk arkitekt, lærer, skribent og forfatter. Carlsen ble arkitektutdannet i England, der…les mer
En bok for alle og ingen
Publisert på nett 12. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2000. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.