Eksperimentell bevaring – den verdifulle risikoen for å mislykkes
  • Tittel: Experimental Preservation
  • Forfatter: Thordis Arrhenius, Erik Langdalen og Jorge Otero-Pailos (red.)
  • Utgivelsesår: 2016
  • Forlag: Lars Müller Publishers
  • Antall sider: 192

Hva i all verden er ”eksperimentell bevaring”? Hvordan kan ”bevaring”, som handler om å beskytte og opprettholde noen av menneskehetens mest verdifulle monumenter, til glede for fremtidige generasjoner, på noen måte være ”eksperimentell”? Vil ikke en slik eksperimentering være for farlig, og innebære bruk av uvanlige metoder, hvor konsekvensen kan være at man mislykkes og dermed ødelegger noe? Kan vi ta en slik risiko i behandlingen av unike monumenter?

Det er disse spørsmålene – og mange flere – som de tre redaktørene av Experimental Preservation ønsker at vi skal tenke over. Alle tre har arbeidet med spørsmål rundt bevaring og beskyttelse i noen år, i veldig ulike sammenhenger, og de deler følelsen av at det er nødvendig å diskutere disse spørsmålene for å reevaluere hva ”bevaring” innebærer i dag. 

Den ene redaktøren, Thordis Arrhenius, er professor i kulturarv ved Linköpings universitet i Sverige, hvor hun forsker på moderne kulturarv. I 2012 utga hun en bemerkelsesverdig bok med tittelen: The Fragile Monument: On Conservation and Modernity. Den andre av redaktørene, Erik Langdalen, har jobbet med restaurering og transformasjon av historiske trebygninger som praktiserende arkitekt, og har startet et masterprogram ved AHO som tar for seg eksperimentell bevaring. Som den tredje i denne gruppen av bevarings-superhelter har vi Jorge Otero-Pailos, som siden 2001 har undervist i ”historisk bevaring” ved Columbia University i New York City. Han er grunnlegger av tidsskriftet Future Anterior som publiserer innovative artikler om bevaringsspørsmål, og i 2014 utga han boken Preservation is Overtaking Us sammen med Rem Koolhaas, en bok som fikk en god mottakelse og ble mye diskutert. Det lå i kortene at disse tre redaktørene måtte finne hverandre. 

“Experimental Preservation tilgjengeliggjør et svært komplekst tema for lesere som ikke er dypt inne i temaene som diskuteres i den internasjonale bevaringsdebatten.”

Og det hadde de faktisk gjort allerede før denne boken ble til. Langdalen og Otero-Pailos hadde samarbeidet om disse temaene i 2015, da de to skolene de er ansatt ved gikk sammen for å utvikle en masterplan for rekonstruksjonen av regjeringskvartalet i Oslo. Langdalen og Otero-Pailos stilte noen kritiske spørsmål til rekonstruksjonen av området: hvis alle spor etter ødeleggelsene 22. juli 2011 ble fjernet, ville ikke det hviske ut stedets historie? Hvilke spor etter ødeleggelsene kunne bevares uten at det hindret bruken av stedet i fremtiden? Hva er ”monumentet” over dette stedet og terroristangrepet? De skriver at i utformingen av masterplanen ”the team […] reimagined preservation as a new method of urban design, which we called tabula plan, in contrast to tabula rasa urbanism.” Det er et konsept som er en protest mot ”governmental pressure to demolish important historic buildings to clear grounds for new buildings”. Interessant nok har dette prosjektet resultert i en annen svært overbevisende bok som også nylig har blitt utgitt av Lars Müller med tittelen Tabula Plena. Redaktøren, Bryony Roberts, var prosjektleder for rekonstruksjonsprosjektet på AHO, og hun kunne godt vært den fjerde redaktøren av Experimental Preservation.

Hoveddelen av Experimental Preservation tar for seg fire rundebordskonferanser som de tre redaktørene arrangerte i 2014 og 2015 i Oslo, Venezia, New York og London. Til disse diskusjonene inviterte de flere ledende bevaringseksperter, byplanleggere og tenkere, arkitekter, kuratorer og kunstnere for å diskutere i hvilken grad bevaringsfaget kunne inkludere noen kunstneriske eller eksperimentelle metoder. 

Boken består hovedsakelig av en gjengivelse av disse diskusjonene, som er både underholdende, opplysende og irriterende, og som inviterer til å tenke på andre og kanskje nye måter rundt bevaring. I hver diskusjon presenterer deltakerne, som blant annet inkluderer den greske arkitekten/kunstneren Andreas Angelidakis, V&A-kuratorene Simon Fleury og Corinna Gardner og arkitekten Beatriz Ramo, sine egne prosjekter, som ofte har en personlig tilnærming til ulike bevarings-temaer. Disse prosjektene er også presentert i boken etter hver diskusjon, for at leseren skal kunne forstå bakgrunnen. Denne lette og levende fortellingen er rammet inn av tre essays skrevet av redaktørene, som det er en glede å lese og tenke rundt. 

På denne lette og enkle måten gjør Experimental Preservation et svært komplekst tema tilgjengelig for lesere som ikke er dypt inne i temaene som diskuteres i den internasjonale bevaringsdebatten. Boken samler seg heller ikke til noen konklusjon eller noen krav, den inneholder ganske enkelt flere interessante standpunkter, nye ideer, radikale tanker og rebelske prosjekter. Deretter er det opp til leseren å danne sin egen mening. Hva mer kan man ønske seg?

Fakta

Oversatt av Åsne Maria Gundersen.

Eksperimentell bevaring – den verdifulle risikoen for å mislykkes
​Florian Heilmeyer
Florian Heilmeyer er forfatter, redaktør, arkitekturkritiker og kurator. For å bevise at han liker motsetninger pendler han mellom Berlin og de tyske alpene. Florian Heilmeyer…les mer
Eksperimentell bevaring – den verdifulle risikoen for å mislykkes
Publisert på nett 10. juli 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.