Dagbok over en by i endring
  • Tittel: Den nye byen/The new city
  • Forfatter: Adrian Bugge
  • Utgivelsesår: 2019
  • Forlag: Uten tittel
  • Antall sider: 112

Den nye byen/The new city er en elegant utformet tradisjonell monografi, som inneholder et fotoessay med bilder tatt over 14 år. Det viser nedrivingen av Oslos havneområder og oppføringen av boliger, kontorer og kulturbygg i tråd med Fjordbyen-planen, som ble vedtatt i 2000. 

Fotografiene er både i farger og i sort-hvitt, men følger ellers et strengt format gjennom boken. Hvert fotografi har samme størrelse og er i landskapsformat, med en tom side som skiller dem fra hverandre. 

Bugge har nøye dokumentert alle de ulike områdene i Fjordbyen-planen, fra Filipstad til Sørenga. Det skal mot til for å forplikte seg til et så langsiktig prosjekt, og utholdenhet for å holde på helt til prosjektet er ferdig. Det vanskelige ved et slikt dokumentarprosjekt er å velge den stilistiske rammen for arbeidet. Den nye byen er en dagbok over en by i endring, og Bugge dokumenterer disse endringene gjennom fotografier i ulike stilarter.

Mange av de 45 bildene i boken har en malerisk skjønnhet: sterke bilder av både ødeleggelse og oppbygging, heisekraner og uferdige bygg innhyllet i tåke. Det ligger en følelse av isolasjon og melankoli over disse anonyme byggeprosjektene. Bugge vektlegger dette, og kanskje er en del av prosjektet hans å erobre og ta eierskap, å føle at han tilhører en ny og forandret by. Noen av bildene kan minne om maleriene til den tyske nasjonalromantiske maleren Casper David Friedrich: den enslige personen som ser utover et stort landskap, med ryggen til betrakteren. Andre fotografier har en mer dokumentarisk stil og er der først og fremst for å fortelle en historie. De er deskriptive, men mindre sterke når det gjelder atmosfære og komposisjon. 

Jeg skulle ønske at Bugge hadde valgt et konsistent formspråk gjennom hele boken, og kanskje tatt ut noen av de pragmatiske bildene, selv om det kunne gjort historien mer obskur. Det er mulig at Oslos byplanleggere nok en gang har skapt urbane visjoner som er i overkant ambisiøse, fragmenterte, stive og anonyme, og som viser sine naturlige begrensninger når de dokumenteres. Hvis Bugge hadde arbeidet med et konsekvent formspråk fra begynnelsen av prosjektet, kunne han kanskje gitt leseren et tydeligere bilde av den nye byens uoverensstemmelser. 

Fakta

Oversatt fra engelsk av Åsne Maria Gundersen

Foto: Jon Arne Berg
Publisert på nett 25. juni 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2019. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.