Byen, veien og landskapet
  • Tittel: Byen, vejen og landskabet – Motorveje til fremtiden
  • Utgivelsesår: 2005
  • Forlag: Aalborg Universitet, KVL, Center for Skov, Landskab og Planlægging, Vejdirektoratet,

Forskningsprosjektet bak boken Byen, vejen og landskabet – Motorveje til fremtiden beskrives i forordet som et ambisiøst og banebrytende arbeid: «Projektets mål har dels været at analysere og perspektivere den by- og landskabsutdvikling, der er opståt i forbindelse med milliardinvesteringerne i motorvejsbyggeri i Danmark siden 1960’erne. Dels at formulere en række visioner for fremtidig udvikling og romlige forløb omkring motorvejsnettet. Forskningsprosjektets resultater er på mange måder unikke og epokegørende.»

Det var derfor med stor forventning og nysgjerrighet jeg bladde videre i denne tunge, glanstrykkede og gjennomillustrerte forskningsrapporten. Hva er disse «unikke og epokegørende» resultatene? Og på hvilken måte kan vi som arbeider med utforming av motorveier og deres omgivelser, og med planlegging av sammenhenger mellom transportsystemutvikling og byutvikling, lære noe av dette danske løftet?

Boken er bygget opp med tre hovedkapitler, som er forfattet av ulike fagmiljøer: 

I kapittel 1, «Effekter av motorveje», beskrives utviklingen av det nasjonale motorveisystemet, relatert til bosettingsmønster, næringslokalisering og pendlervolum i perioden 1982–2002. Endringen av motorveienes rolle – fra å betjene reisende på vei fra en kant av landet til en annen, til å fungere som en slags trafikkmaskiner for sammenhengende regionale bysystemer – beskrives ved hjelp av en rekke illustrative GIS-kart. 

I kapittel 2, «Landskabskunst og hverdagslandskaber», beskrives de landskapsmessige in-tensjoner som har ligget til grunn for utforming av de danske motorveiene og den faktiske utviklingen av tre motorveistrekninger – med særlig vekt på den reisendes rytmiske opplevelse av det skiftende landskapet bilen passerer gjennom. Nye begreper som «grønskab» og «byskab» introduseres for å skjelne og illustrere ulike typer forhold mellom veien og dens omgivelser, mens etablerte begreper som «urbanisering» brukes noe slepphendt – blant annet for å beskrive at det etableres bygg, anlegg og virksomhet i åpent landskap. 

I kapittel 3, «Motorveje til fremtiden», analyseres utfordringer knyttet til motorveiens samspill med urbane landskaper: byen, forstaden og industriområdene (illustrert ved «arketypene» Bymotorvej og Truckersti). Deretter presenteres ideer og visjoner for hvordan byområder omkring motorveien kan utvikles slik at kvalitetene fra den klassiske motorvei «der som arketype kan beskrives som Guldaldervejen» kan ivaretas. Inspirert av det klassiske motorvei-idealet om den reisendes rytmiske landskapsopplevelse, presenteres strategier for hvordan bygningsvolumer, skogplanting mv. kan konsentreres i noen områder, som en kontrast til det bevarte åpne landskapet, og en rekke eksempler på hvordan dette kan løses arkitektonisk og programmatisk.

Dette er altså en bok om utforming av motorveier og deres omgivelser som i hovedsak fokuserer på landskapsopplevelse, romforløp og visuelle effekter av den omgivelsesproduksjonen som utgjør regionale by- og transportsystemer. Dette er en vesentlig problemstilling, ikke minst fordi utviklingen av motorveisystemene og arealutviklingen langs dem representerer en viktig side ved vår tids endring av landskapet. Det omfattende datamaterialet som presenteres i kapittel 1, illust-rerer tydelig sammenhenger mellom samfunnsutvikling og utvikling av motorveisystemet. Dette perspektivet på motorveilandskapets arkitektur (her forstått ikke bare som estetisk og opplevelsesmessig objekt, men som omgivelsesverktøy for samfunnsutvikling) følges imidlertid ikke opp i de to neste kapitlene. 

Det forundrer meg at det er flere sentrale problemstillinger i den norske fagdiskusjonen som ikke berøres. Den første gjelder vegmyndighetenes ansvar, ikke bare for å skaffe samfunnet et velfungerende stamveinett, men også for å se til at arealutviklingen ellers ikke bidrar til å generere mer miljømessig ugunstig privatbilisme som sprenger kapasiteten på vegnettet. Våre rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP), og vegmyndighetenes innsigelsesmyndighet i plansaker, er institutter laget nettopp for å gi vegmyndighetene mulighet til forvalte dette ansvaret gjennom kjøpesenterstopp, rekkefølgebestemmelser om utbygging av kollektivlenker før utbygging av nye boligområder mv. 

I kapittel 3 presenteres og diskuteres ulike visjonære prototyper på bygnings- og vegtypologier. De arkitektoniske intensjonene redegjøres det nokså grundig for, selv om de visuelle effektene av utbygginger knyttet til trafikkmaskiner i realiteten nok vil bli vesentlig mer broket enn det de lekre og fargeglade pleksiglassmodellfotoene foregir. De ikke-visuelle effektene, som ikke blir berørt, er imidlertid de mest problematiske: Et forslag til et «pendlertårn» midt i et firkløverkryss påstås avpasset den fremtidige boformen «pastoral kosmopolittisme – den ultimative pendler med umiddelbar adgang til motorvejens infrastruktur og en kontemplativ udsikt over guldalderlandskapet». Fraværet av diskusjon av støy og luftforurensingsproblemer er én ting, men det å begrense diskusjonen av «effekter» til det rent visuelle muliggjør også påstander som at «mangelen på offentlig rum i traditionel forstand [blir] heller intet problem, de opsøges andre steder». Norske vegmyndigheter slipper forhåpentlig ikke så lett unna.

Den andre sentrale problemstillingen er knyttet til forholdet mellom lokal, kontekstuell by- og tettstedsutvikling og utviklingen av de regionale by- og transportsystemene. Økt mobilitet og regional konkurranse utfordrer den lokale by- og tettstedsutviklingen utover den direkte konkurransesituasjonen, og setter avveiinger av miljøbelastningen ved å være koplet til et stadig mer oppgradert vegsystem mot faren for å bli forbikjørt av omkjøringsveier. Lokalisering og utvikling av regionale funksjoner (næring, handlesentra, kultur- og idrettsarenaer som representerer store mengder regional biltrafikk) i tradisjonelle byer og tettsteder, representerer store arkitektoniske utfordringer med tanke på å integrere den regionale biltrafikken uten at dette går på bekostning av myke trafikanter og deres bruk av fysisk-funksjonelle sammenhenger i et lokalt bymiljø. 

Men dette kan jo kanskje være tema for neste bok?

Byen, veien og landskapet
Publisert på nett 20. september 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2006. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.