Boken om 3XN  skaper forventninger, men  leverer ikke
  • Tittel: Investigate, Ask, Tell, Draw, Build – 3XN architects
  • Forfatter: Matteo Cainer (red.)
  • Utgivelsesår: 2007
  • Forlag: Black Dog Publishing Limited

«How a building works, or rather how users work within it, is a key measure of successful architecture.» Slik lyder åpningssetningen til Paul Finch, som innleder boken om det danske arkitektkontoret 3XN AS med teksten «Putting Function in Context». Deretter karakteriserer Finch 3XN som et ekstraordinært arkitektkontor som fremhever en «situasjons-spesifikk urbanisme» med et sterkt forhold til byggenes brukere og lokalamfunnet. Dette er ansvarsfull arkitektur, presiserer Finch. Kant Martinussen fortsetter med varmt skryt der Finch slapp. Martinussens essay «Does Form Really Follow Function?» har som hovedmål å styrke historien om 3XN som en «synlig spiller» på arkitekturens globale bane. Det 21. århundret er så langt preget av rask vekst som har plassert byen og arkitekturen i høysetet. Martinussen er enig med Jeffrey Kipnis når denne fremholder at arkitekturens stilling globalt sett aldri har stått sterkere. Ikke bare er arkitekturen glasuren på kaken, arkitektur er i stor grad selve essensen i globaliseringen, mener han. Slike formuleringer fremstår selvfølgelig i et litt annet lys i dag under den verdensomspennende og vedvarende finanskrisen.

Denne boken kan derfor være en interessant referanse i sammenheng med den dalende globale optimismen, slik den beskriver drømmen om arkitekturens status. Og der gir Martinussen 3XN en sikker plass. 3XN er ifølge Martinussen et av de kontorene som har forstått denne nye tiden, og selv om han i en bisetning nevner at den nåværende utvikling er «nesten skremmende», er det kontorets braksuksess han fokuserer på. Martinussen fremholder at 3XN – i tet blant de beste i verden – har forstått den globale utviklingens enorme muligheter og grepet anledningene. I tillegg mener han at kontoret har evnet å gi sine arbeider noe mer enn hva de fleste andre har klart – kvaliteter utenom det vanlige, og dette takket være kontorets evne til å føre dialog med byggherrer og brukere.

Med dette som utgangspunkt skapes det hos leseren store forventninger til sidene som følger. Bokens kapitler dykker da også dypere, anført av stikkord som kjennetegner kontorets arbeidsform eller «metode». Kapitlene består av illustrasjoner, beskrivelser og intervjuer med Kim Herforth Nilsen. 

Men både beskrivelsene og intervjuene skuffer. Den viktige arkitekturen som forordet og introduksjonen forespeilet oss, glimrer med sitt fravær. Ideene som presenteres, er vagt og skissemessig artikulert i diagrammer og overfladisk språkbruk. Selvfølgeligheter som: «We develop the existing circumstances, which results in the site being part of our conceptualisation of a project, instead of just trying to create an icon for a site.» er det mange av. Flere begreper er også overbrukt, for eksempel dukker begrepet «fortelling» opp i mange ulike betydninger. Det går inflasjon i begrepene, de mister sin mening, og en får følelsen av at ordene brukes mer som frie merkelapper enn som forsøk på å artikulere intensjoner og ideer. Morfologier, typologier, fasadeelementer og former endres og utvikles. Tegninger, illustrasjoner og modeller sannsynliggjør at vi er vitne til en engasjert og eksperimenterende arkitekturvirksomhet, men mangel på evne til å artikulere hva det er som står på spill, og hva 3XN prøver å oppnå, gjør det hele ganske fattig. Påstandene som fremmes, underbygges ikke. Brukerne, som ble trukket frem innledningsvis, reduseres til stumme vitner. Leseren blir fortalt hvor storartede arbeidene til 3XN er, uten å få forklart hvorfor de er så gode. Boken fremstår derfor som en 3XN-monolog båret frem av Finch, Martinussen og redaktøren Metteo Cainer. 

3XN regnes som et av verdens mest innovative arkitektforetak. De fortsetter å reise sine bygg – store og små – rundt omkring i verden. De har tegnet kulturhus, kontoranlegg og boliger i Danmark, de har fått oppført flere bygg i Nederland, Finland og Tyrkia, de ferdigstiller om ikke lenge en videregående skole i Kristiansand, og de skal tegne et museum i Liverpool. Det mangler derfor ikke virkelige situasjoner der man kunne ha vurdert resultatene. Det er først når de er vurdert, at vi vet om 3XN-metoden er god. 

Foto: Tommy Ellingsen
Einar Bjarki Malmquist
Einar Bjarki Malmquist er arkitekt MNAL og var fagredaktør i Arkitektur N frem til 2017.
Boken om 3XN  skaper forventninger, men  leverer ikke
Publisert på nett 01. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2008. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.