Årbok fra NTNU
  • Tittel: Årbok for Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst
  • Forfatter: NTNU
  • Utgivelsesår: 1998
  • Forlag: NTNU

Årboken dekker den første perioden etter omorganiseringen fra NTH til NTNU, med opprettelse av det nye fakultetet som også omfatter Kunstakademiet i Trondheim (KIT).

Boken vier diplomarbeidene og KITs avgangsarbeider stor plass. Dernest presenteres de videregående kursene og dr. ing.arbeidene før boken avsluttes med en «avis» der lærere og andre gjennom korte artikler gir innblikk i ulike sider av fakultetets liv.

Boken er redigert av førsteamanuensis Sverre Flack, sivilarbeider Øysten T. Berg, vitenskapelig assistent Andri Lehn, samt professorene Bruno Lundstrøm og Jeremy Welsh. Gruppen har utvilsomt har gjort en stor innsats.

Boken presenterer skolen på en enkel, likefrem måte; her er ingen store fakter og få tilløp til ideologiske sammenfatninger. Konstellasjonen arkitektur, planlegging og kunst betegnes som et arrangert ekteskap; ingen ba om det, men kan hende vil det en dag kunne vise seg å ha noen positive sider. Boken presenterer en avideologisert hverdag, et supermarked der kunnskap, utvikling og innsikt legges ut til fritt valg for konsumenten. Vi som lever utenfor undervisning og forskning, har illusjoner om at slike institusjoner nettopp har som oppgave å stille spørsmål om meningen med livet, ideologier og sammenhenger. Dette representerer i alle fall en slående kontrast til signalene som sendes ut fra skolen i Bergen, der institusjonens ideologi er så klart presentert at det knapt har noen mening å søke skolen om man ikke i hovedsak tror på programmet.

Skulle jeg valgt studieretning på grunnlag av fagområdenes egen presentasjon i boken, ville jeg tilbragt fem år på Terje Moes grunnkurs Uga-Traga for å avslutte med å kopiere Patrick Larssons vakre diplom; Stadsdelsbibliotek på Kungsholmen i Stockholm, der han elegant plasserer en oval bygning der den brede Drottningholmsviken munner ut i Kronobergsparken. Et enkelt, verdig grep som gir gaten en ny mening. Jeg skriver dette for å understreke at det er fantasi og kvalitet i mye av NTHUs aktiviteter.

Interessant er også Barbro Eikseths diplom «Fra amatør til arkitekt», der hun undersøker hvordan studentenes endrer sitt arkitektursyn etter hvert som de utvikler seg fra lekmenn til profesjonelle (og kløften som oppstår mellom samfunn og profesjon). Kunstakademiets avgangsutstilling presenteres med ett bilde pr. student. Det er vanskelig å ha noen mening om kvalitet og innhold på grunn av et format og en formidlingsform som bør bearbeides under arbeid med senere årbøker. Høydepunktet er presentasjonen av dr. ing.arbeidene, samt skolens «avis» over ulike aktiviteter. Avisen dokumenterer et bredt engasjement over svært mange felt og en betydelig internasjonal kontaktflate. Dette er løpende aktiviteter som lever sitt liv uavhengig av den presentasjon boken gir. Mer «sårbare» er dr. ing.arbeidene. Her presenteres en rekke relevante og dyptgripende studier med klar betydning for vår felles faglige utvikling. Spesielt festet jeg meg ved Barbara Matusiaks «The visual environment in linear atrium buildings in high latitudes» med sin undersøkelse av muligheter for å bedre lyskvaliteten ved bruk av prismatiske paneler og parabole reflektorer. Sammen med Vidar Lerums «Fornybare energikilder i kontorbygninger» og andre oppgaver utvikler NTNU her kunnskap som raskt bør formidles til et bredere miljø.

Hvorfor ble denne boken liggende et halvt år på nattbordet før jeg klarte å skrive disse linjene? Den er jo spekket med interessant stoff!

Jeg tror hovedproblemet er at slike årbøker ikke «vet hva de vil være». Hvem er leseren? Tilsynelatende er de som klassebilder fra fordums år på Landbruksskolen i Trøgstad med en litt bredere presentasjon av feststemte lærere og elever. De kan settes i bokhyllen og hentes frem noen dager før 30-års-jubileet. «Å ja, jeg husker deg og diplomen din».

Men boken har et annet aspekt. Den «rettferdiggjør» skolens posisjon i samfunnet, gir stikkord til mulige kontakter: I tillegg er den av de ytterst få formidlere av Dr. ing. arbeidenes oppsamlede innsikt. I fremtidige utgaver håper jeg NTNU vil gjøre en skarpere prioritering og vie disse mer plass, om nødvendig på bekostning av annet stoff. Disse aller mest vesentlige arbeidene fra NTNU bør i tillegg finne andre enkle kanaler for formidling. Eksempelvis kan resymeene legges ut på nettet.

Bokens svakhet er at den ikke prioriteter stoffet godt nok. Derfor blir den unyansert som en katalog der alle annonser er like store. Jeg mistenker skolen for ikke å ha en bevissthet eller stolthet over hva den har å formidle. Neste bok bør fokusere på det som er viktigst, trekke det frem, gjøre det til et høydepunkt. 

Årbok fra NTNU
Publisert på nett 12. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2000. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.