Sørgående rasteplass ved Mjøsa. Arkitekt Løvseth + partner, landskapsarkitekt COWI. Rasteplassen er ett av flere anlegg langs nye E6, der ideen har vært å gi bilførerne noe å se på hvert 3. minutt.  Foto: Tomasz Majewski
Foto: Tomasz Majewski

Veien som verk

Arkitekt Morten Løvseth gir deg innsidehistorien om hvordan E6 mellom Gardermoen og Kolomoen endte opp som en av Norges vakreste veier.

– En idé vi hadde var at ”tiomila”, strekningen mellom Gardermoen og Biri, skulle være som en sonate. Med et hovedtema og sidetemaer som det vris og vendes på gjennom fire satser, frem til vi avslutter med den store finalen.

Morten Løvseth fra Løvseth+Partner har snakket seg varm om hvordan man best skal forstå utformingen av den nye firefelts Europaveien. Han har bidratt til prosjektet både som rådgiver i de innledende arbeidene, formgiver for mange av trebroene som krysser hovedtraseen og arkitekt for det han kaller ”tyttebærene”, de Ferrarirøde kioskene og toalettene som ligger langs den nye veien. Løvseth har vært involvert i prosjektet siden 2005, og er like ivrig på å fordele personlig heder til alle andre som å snakke ned sin egen rolle.

– Yngve Aartun fra Plan arkitekter er like mye arkitekt for broene som meg. Og sammen med Senioringeniør i Vegvesenet, Trond Arne Stensby, var Aartun den viktigste premissleverandøren for det generelle nivået på veien, gjennom den estetiske formingsveilederen for strekningen. Men viktigst av alle i den kreative fasen var prosjektlederen, den nå avdøde Jørn Reinsborg fra Hamar vegkontor. Han var en ganske autonom personlighet, som hadde et avslappet forhold til håndbøker og regler fra sentralt hold i Vegdirektoratet.  Og det var suksesskriteriet.

“Formingsveilederen sa: ”Ingen delprosjektleder eller byggeleder kan avvike fra veilederen med økonomisk argumentasjon”. Den setningen ble avgjørende.”

– Jeg snakket med avdelings-direktør Marit Brandtsegg for Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen i Vegdirektoratet. Hun hadde en noe annen forklarings-modell, der hun så den høye kvaliteten på den nye vegen som en akkumulasjon av flere tiår med bevisst satsing på arkitektur og landskapsarkitektur fra Vegmyndighetenes side?

– Ja vel. Min erfaring, derimot, er at de lokale prosjektlederne i prinsippet er de sentrale beslutningstakerne. De fleste prosjektledere i Vegvesenet nøyer seg med teknisk prosjektering i tråd med Vegvesenets rigide og detaljerte regelverk, det vil si blant annet platebruer i betong uansett landskap og sted.

Morten Løvseths skisse av strekningen Minnesund-Mjøsbrua, med visuelle oppkvikkere Foto: Løvseth + partner

Morten Løvseths skisse av strekningen Minnesund-Mjøsbrua, med visuelle oppkvikkere

Morten Løvseth’s sketch of the new road with visual highlight points.

Foto: Løvseth + partner
Veien som verk
Skisse av Kolomoen bru, “Fullriggeren”, som skal markere avkjøringen til Østerdalen. Foto: Løvseth + partner

Skisse av Kolomoen bru, “Fullriggeren”, som skal markere avkjøringen til Østerdalen.

Sketch of Kolomoen bridge, the “Full rigger”.

Foto: Løvseth + partner

– Men på E6 Gardermoen-Kolomoen slåss prosjektlederen for god arkitektur?

– Ja. Og så hadde han med seg fantastiske folk. Stensbys formingsveileder fungerte faktisk, ikke minst fordi han fikk mandat til å etterse at den ble fulgt. Betydningen av akkurat dette kan knapt overvurderes. Legg merke til formuleringen ”Ingen delprosjektleder eller byggeleder kan avvike fra veilederen med økonomisk argumentasjon”. Den setningen ble avgjørende.

– Men du har jo også selv levert et betydelig bidrag. Hva var din reise gjennom prosjektet?

– Det begynte en sen kveld i 2005 hvor Aartun og Stensby dukket opp på døren hjemme hos meg i Oslo. Jeg hadde tegnet en skisse av en trebro over Nidelva i Trondheim, og de så etter noen som likte å arbeide med den typen konstruksjoner. Dette var jo på et veldig tidlig stadium, og etter at vi hadde snakket litt ble jeg invitert til tre-fire seminarer sammen med folk fra Vegvesenet – broeksperter, landskapsarkitekter og ingeniører.

– Så den estetiske ambisjonen lå inne helt fra starten av?

– Ja. Men det var ikke innlysende at prosjektet skulle bli så nyskapende. Det finnes nemlig et utall av håndbøker som Vegdirektoratet har utarbeidet som maler for hvordan alle tekniske detaljer skal løses, uten særlig hensyn til estetikk. Og det dreper jo arkitektonisk kvalitet. Så lykken var som sagt at Reinsborg og Stensby ikke var opptatt av regelverket, og ville ha friske idéer.

“Prosjektlederen satte oss til å tegne noe som skulle vekke oppmerksomheten. Da han så den, sa han: “Den bygger vi! Vi kaller den Fullriggeren!”

– Så prosjektledelsen var aktiv ned på konkret prosjektnivå, som med utforming av broene?

– Absolutt. Reinsborg var bekymret for krysset ved Kolomoen, fordi han mente folk ikke ville forstå at de skulle ta av til Østerdalen der. Dermed satte han oss til å tegne noe som skulle vekke oppmerksomheten. Og da jeg hadde lagd en skisse av noen virkelig sære trekonstruksjoner som krevde en helt utrolig masse wire og stag for å fungere, tok han bare arket og sa: ”Den bygger vi! Vi kaller den Fullriggeren!”. Nå ble jo ikke den endelige broen av tre. Men master og tauverk er det!

Kiosk på Andelva rasteplass, 2011. Arkitekt Løvseth + partner. Foto: Løvseth + partner

Kiosk på Andelva rasteplass, 2011. Arkitekt Løvseth + partner.

Kiosk at Andelva rest stop, 2011.

Foto: Løvseth + partner
Trebru over E6 ved Eidsvoll. Arkitekt Løvseth + partner Foto: Løvseth + partner

Trebru over E6 ved Eidsvoll. Arkitekt Løvseth + partner

Timber bridge at Eidsvoll.

Foto: Løvseth + partner

– Du sa at E6 for deg var som en sonate. Og jeg går ut fra at Kolomoen bro er crescendoet i den sammenligningen. Hva med resten av veien?

– Altså, det er som med Beethoven. Han legger inn et skifte i musikken hvert tredje minutt. Tre minutter. Det er lengden på en god popsang, det. Og slik er E6 også. Det er en gammel amerikansk idé fra 30-tallet om at folk som kjørte over prærien trengte noe nytt å se på med jevne mellomrom for ikke å sovne. Så det er en rytme med broer, toaletter og installasjoner som skal være distinkte og iøynefallende.

Og så må jo landskapsarkitekt Kjersti Meland internt i Vegvesenet nevnes. Hun var med hele veien og bidro til å løse de betydelige utfordringene med å legge en motorvei med voldsomme arealkrav til kryss og avkjørsler pent i de farlig bratte skrentene ned mot Mjøsa.

– Mye av denne saken handler om hva veien gjør, mer enn hvordan den ser ut. Du som arbeidet opp mot vegmyndighetene i ti år, fikk du noe inntrykk av hva slags overordnet målsetning de hadde?

– Dette er jo ingeniører med et mandat fra politikerne. Og i den forstand handler det jo om å bygge en god vei.

– Men?

– Nei, det var jo noen finner som kjøpte Moelven industrier. Og de irriterte seg visstnok så grenseløst over å måtte stå i kø opptil en time hver gang de gikk av flyet på Gardermoen og skulle til Moelven. Og de truet like godt med å flytte hele Moelvenkonsernet til Finland om det ikke ble motorveg. Men det får du ikke sitere meg på!

Sørgående rasteplass ved Mjøsa. Arkitekt Løvseth + partner, landskapsarkitekt COWI. Rasteplassen er ett av flere anlegg langs nye E6, der ideen har vært å gi bilførerne noe å se på hvert 3. minutt.  Foto: Tomasz Majewski
Foto: Tomasz Majewski

Sørgående rasteplass ved Mjøsa. Arkitekt Løvseth + partner, landskapsarkitekt COWI. Rasteplassen er ett av flere anlegg langs nye E6, der ideen har vært å gi bilførerne noe å se på hvert 3. minutt. 

Southern rest stop by Lake Mjøsa. Architect Løvseth + partner, landscape architect COWI.

English Summary
The Road as a Work of Architecture

By Gaute Brochmann

Along the road from Gardermoen to Biri, a number of new elements have been installed to make this one of the most beautiful stretches of road in Norway. Gaute Brochmann talked to architect Morten Løvseth, who has been involved in the project since 2005, first as a consultant on the timber bridges and the Ferrari-red kiosks and then as a designer. Løvseth is generous in his praise of the many other contributors: Yngve Aartun from Plan arkitekter, who worked the bridges and the overall design strategy, landscape architect Kjersti Meland and senior engineer Trond Arne Stensby from the National Roads Administration, and the late Jørn Reinsborg from the Hamar Road Office, without whom the project would never have reached this level of quality.

Reinsborg and Stensby wanted fresh ideas. The bridge at Kolomoen, for example, gets its startling design from their insistence that the turn-off to Østerdalen Valley be clearly visible to drivers. –The design is like a sonata, says Løvseth. –With a central theme that varies through four movements, and ends in a grand finale.

Veien som verk
Gaute Brochmann
Gaute Brochmann er arkitekt MNAL og ansvarlig redaktør for Arkitektur N fra desember 2017. 
Veien som verk
Publisert på nett 06. mars 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.