Var det en kommafeil?

Da redaksjonen i Arkitektur N så at regjeringen overhodet ikke hadde begrunnet rivingen av Y-blokka  på sine websider, ble en munter teori lansert.

Kanskje regjeringen bestemte på et møte at de skulle vente og ikke rive Y-blokka? Fordi kunnskapen om oppgaven og mulighetene ikke var på plass. Det ville jo vært naturlig, det å tenke over mulighetene i stedet for å handle uforstandig raskt og rive selveste Y-blokka. Kanskje ble det bare notert feil i et referat? “Vi venter, ikke riv Y-blokka!” ble ved en tastefeil til “Vi venter ikke, riv Y-blokka!”

“Vi venter, ikke riv Y-blokka!” ble ved en tastefeil til “Vi venter ikke, riv Y-blokka!”

Etter lang e-post-korrespondanse med Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble det hele ikke så morsomt lenger. Ingen kommafeil, nei. Til slutt fikk vi et sitat fra statsråd Jan Tore Sanner, som sa at Y-blokka ble besluttet revet basert på en “helhetlig vurdering”.1 

“Helhetlig vurdering”? Det var noe forvirrende med disse ordene, med tanke på prosessen for regjeringskvartalet så langt. Vet ikke regjeringen hva “helhetlig vurdering” betyr? To ord som sammen skaper forventning om kunnskap. I det minste burde kunnskapsministeren vite det! Han burde jo ha… var ikke han der? Hvor var han?

“Helhetlig vurdering”

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, hvor var du? Hvor var du da regjeringen satt og bestemte at Y-blokka skulle rives? De sier at det var regjeringens beslutning, basert på “en helhetlig vurdering”, men du var ikke der, ikke sant? For du ville vel utfordret dem hvis de kalte dette “en helhetlig vurdering”? Du ville løftet opp kunnskapen som et honnørord. Du ville sagt at de ikke måtte forhaste seg hvis de ønsket “en helhetlig vurdering”. Du ville vel ha diskutert kunnskap både i det vide og det brede, og fortalt hva som må til før en kan kalle noe “en helhetlig vurdering”? Du ville kanskje ha snakket om kunnskap generelt, og spesielt om håndverkskunnskap, som er særlig relevant når en snakker om kunnskap og Y-blokka, om viktigheten av godt håndverk: om viktigheten av håndverkerne, de manuelle, som du har snakket så mye om tidligere med din politiske motstander, Jonas Gahr Støre. Om det manuelle i Y-blokka, hvor håndverket er helt vesentlig for arkitekturen. I trapperommet, i vegger, i søyler og detaljer, helt ned til bakken. Presisjonen i glass-arbeidet i overlyset der lysstrålene vakkert spiller på elvesteinene på veggene. Om viktigheten av lokalt håndverk i dag, om det å bygge håndverkskunnskap. 

Du kunne sagt at vi trenger unike eksempler som Y-blokka til å vise oss og kommende generasjoner hva som er mulig. At man kan arbeide med lokale materialer – til og med elvestein fra hele Norge – i moderne bygg. At industrihåndverket, Erling Viksjøs oppfinnelse er unik, og burde være en inspirasjon ikke bare for norske håndverksgründere, men også for mellomledd som Innovasjon Norge og makttopper som regjeringen. Det går nemlig an i dagens Norge å lære mye av Y-blokka! Lille Y-blokka viser vei, fordi den evner å fremme både lokal- og internasjonal kunnskap.

Y-blokka med Pablo Picassos kunstverk “Fiskerne”.  Foto: Trond Isaksen / Statsbygg

Y-blokka med Pablo Picassos kunstverk “Fiskerne”. 

The Y-block with Pablo Picasso’s mural “The Fishermen”. 

Foto: Trond Isaksen / Statsbygg
Den katalanske arkitektforeningens bygg i Barcelona fra 1962 av Xavier Busquets Sindreu, med betongkunst av Pablo Picasso, utført av Carl Nesjar.  Foto: Ingenui, iStock by Getty Images

Den katalanske arkitektforeningens bygg i Barcelona fra 1962 av Xavier Busquets Sindreu, med betongkunst av Pablo Picasso, utført av Carl Nesjar. 

Catalonia Architects Association building in Barcelona from 1962, by Xavier Busquets Sindreu, with mural by Pablo Picasso, executed by Carl Nesjar.

Foto: Ingenui, iStock by Getty Images

Håndverk fra Oslo til Barcelona

Som kunnskapsminister kunne du fortalt om Picasso, som var så begeistret for “den norske sandblåste betongen”, at kunnskapen fra det lille firmaet Naturbetong AS i Oslo måtte sendes ned til Barcelona, sammen med kunstneren Carl Nesjar, for å lage sandblåst betongkunst på fasadene til den katalanske arkitektforeningen. Picasso satte til og med “den norske sandblåste betongen” som forutsetning for at han sa ja til jobben. Det var kunnskap det, den manuelle, betonghåndverk og kunsthåndverk som dro til Barcelona. Du kunne fortalt regjeringen om hvordan håndverket, kunsten og arkitekturen går i ett. Bygger rundt den samme ideen. Du kunne vist dem bildet av skulptøren Carl Nesjar, der han står enten i Barcelona eller Oslo, med slanger og bøtter og sandblåser det øverste laget av betongen for å få fram Picassos linjer i relieff. Enkelt, men genialt. “Og så vakkert”, kunne du sagt med litt høyere stemme for å minne dem om at det ikke bare er ren pragmatikk som er viktig i godt håndverk, men at godt håndverk rører ved andre kulturdimensjoner, andre opplevelser og annen kulturell kunnskap. 

Fiskerne og livsgrunnlaget

Du kunne vist regjeringen bildet av “Fiskerne” på gavlen til Y-blokka, mot plassen der kunsten møter både regjeringspolitikerne og befolkningen. Fortalt at i Barcelona går “Picasso Tour” for turistene innom plassen ved arkitektenes hus og stopper der. At guiden forteller at det var Picasso som laget tegningene og at det var den norske kunstneren Carl Nesjar som var skulptøren. Du kunne sagt ordet skulptøren litt høyt for å understreke at det også er kunsten til Nesjar de ser på. For så å beskrive det unike samarbeidet og samspillet som foregår i Y-blokka. Ikke bare er det en integrert idé om arkitektur og håndverk. Det er integrert håndverk, kunst, arkitektur og program – en sjelden bragd. Unikt.

“Fiskerne” på Y-blokka er ikke et uavhengig kunstverk tilfeldig integrert i regjeringskvartalet. Det er norsk fiskehistorie på veggen, på den offentlige plassen hvor regjeringsmedlemmene går på jobb. Det er en påminnelse om hva det er som har bygget dette landet, om fiskeressursene og fiskerne som var selve livsgrunnlaget for det som i dag har blitt en moderne nasjon. En påminnelse hver dag til en statsråd som kommer på arbeid, om realpolitikken, om oppgavene som politikerne er valgt til å forvalte. 

Den unge Carl Nesjar på besøk i Picassos atelier. Dato ukjent.  Foto: Privat
Foto: Privat

Den unge Carl Nesjar på besøk i Picassos atelier. Dato ukjent. 

The young Carl Nesjar visiting Picasso in his atelier. Date unknown.

Kunnskap og verdivalg

Å rive kunsten ut av Y-blokka er å ødelegge kunsten, kunne du si. Det er å misforstå både kunsten, arkitekturen og omgivelsene i byen. Du kunne dermed ha gitt regjeringen din nok kunnskap til å tenke bredere. Du kunne fortelle dem at regjeringen, hvis den nå velger å rive Y-blokka, ikke har gjort en “helhetlig vurdering”, fordi som du vet er ordet “helhet” et ambisiøst ord i kunnskapshistorien og krevende i denne sammenhengen. Det innebærer en søken etter å vite mest mulig før man gjør en vurdering. Det er jo derfor det legges opp til “helhetlig vurdering” av elevene på skolene, kunne du sagt, for å sette det litt i perspektiv. Og hvis de blir litt usikre på sammenligningen kan du si at det er for å få inn alle dimensjonene, både de lett målbare og de som må vurderes med skjønn og baseres på innsikt. Du kunne også sagt, for å gi dem et bilde av ambisjonene, at en typisk akademiker forsøker å gjøre nettopp “helhetlige vurderinger”. Akademikeren må sette seg inn i alt det som finnes av kunnskap om et tema før han eller hun tar en beslutning. Hvis akademikere hadde styrt prosessen for regjeringskvartalet, ville de ha vært åpne for demokratiets innspill. En akademiker ville ha ønsket andre akademikere velkommen hvis de ønsket å diskutere verdivalg og grunnleggende forutsetninger. 

“Å rive kunsten ut av Y-blokka er å ødelegge kunsten, kunne du si. Det er å misforstå både kunsten, arkit-ek-turen og omgivelsene i byen.”

Torbjørn… kan jeg kalle deg det? Du skulle fortalt at den åpne arkitektkonkurransen som Norske arkitekters landsforbund foreslo var lur, fordi den gir et bredt tilfang av ideer; og innspillene som Riksantikvaren kom med da han sa at Y-blokka og Høyblokka hørte sammen kunne du kalt for “del-kunnskap” og “del-vurderinger” som ville vært naturlig å vurdere svært seriøst, som et mulig premiss i et beslutningsgrunnlag. Du kunne understreket dette ved å si – rolig og tydelig – at dessverre har regjeringen ikke hatt en prosess som bygger opp under en “helhetlig vurdering”. Du kunne fortalt at den typen detaljstyring som Stoltenbergregjeringen startet og Solbergregjeringen fortsatte med fører til, ja en samlet vurdering, men ikke helhetlig – ikke basert på all tilgjengelig kunnskap. At prosessen ikke var ambisiøs på kunnskapens vegne, ikke bra PR for en kunnskapsnasjon. Da ville det kanskje blitt klart for regjeringen at prosessen som nå går inn i en idéfase kan løfte nye ideer fram, blant annet om bruk eller transformasjon av Y-blokka. 

Med dine forklaringer, Torbjørn Røe Isaksen, kunne regjeringen dermed ha forstått at kunnskapsministeren hadde rett. At det ikke er naturlig å foregripe den kunnskapssøken som trengs, ved å forskuttere rivingen av Y-blokka. At det må ligge til grunn et mer helhetlig grunnlag, rett og slett. Kanskje de ville hørt etter? De vet jo at “Konsept øst”, som de har valgt, ikke forutsetter fjerning av Y-blokka, tvert i mot – det er kun hvis det legges til grunn enkle økonomiske prioriteringer at akkurat det dukker opp som forslag. Det har jo konseptgruppen selv skrevet og sagt mange ganger.2 Kanskje du med dette kunne ha åpnet opp for nye tanker om “kunnskap i det norske samfunnet”, foreslått at vi må lære av historien og ta oss bryet med å slippe til kreativiteten? Stikkordene for kunnskap i dagens samfunn er de samme som stikkordene til Jens Stoltenberg etter 22. juli: “åpenhet og demokrati”. Du kunne kanskje tilføyd ordet “grundighet” for å øke ambisjonene ytterligere. Og dette er ikke bare vage ord som ikke kan kobles til realpolitikk. Ordene er også sentrale i lovverket, for eksempel, og det er særlig relevant her, i intensjonsbeskrivelsen for den norske Plan- og Bygningsloven: “Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.” En lov som har store ambisjoner om å bygge kunnskap før handling. Kunnskap og medvirkning før en både river eller bygger.3 

Fra Y-blokka. “Måken” av Pablo Picasso og Carl Nesjar.  Foto: Trond Isaksen / Statsbygg
Foto: Trond Isaksen / Statsbygg

Fra Y-blokka. “Måken” av Pablo Picasso og Carl Nesjar. 

From the Y-block. “The Seagull”, a mural by Pablo Picasso and Carl Nesjar.

Dagsorden

Derfor lurer jeg så veldig på hvorfor du ikke var der, Torbjørn, fordi spørsmålene som nå stilles rundt prosessen for regjeringskvartalet handler veldig mye om kunnskap, og du er jo kunnskapsminister. Dette handler om et prosjekt hvor samfunnets kunnskap og holdninger kunne ha vært øverst på dagsorden. Du er antagelig enig? Det er jo noe du sier, i andre sammenhenger, at du er veldig opptatt av – og du er ikke alene om det. 

Eller var du kanskje faktisk der, og så valgte du kanskje å ikke si så mye om kunnskap? Ble det for vanskelig å snakke om kunnskap i denne sammenhengen – om det manuelle, industrihåndverk, arkitekturbragder, om et integrert forhold mellom ideen om et regjeringskvartal og samfunnets ambisjoner? Det er jo også vanskelig å sette sine regjeringskolleger på plass. Eller kanskje du, av prinsipp, ikke snakker om prinsipper for utviklingen av kunnskapssamfunnet på regjeringsmøter? Så kunnskapen bak, rundt og i Y-blokka måtte kanskje bare vike for en litt enklere politisk strategi? 

Jeg husker at du skrev om kirsebærblomstring i Morgenbladet for noen uker siden. Om japanernes “Mono no aware”. Om de vakre hvit-rosa blomstene som står i bare noen få uker. Du skrev at alt er forgjengelig, at alt visner. Du siterte også George Harrison, fordi du syntes at han sa noe av det samme, bare mer direkte, i det Harrison synger: “All things must pass”. Kanskje… det var det du snakket om med regjeringen da dere diskuterte regjeringskvartalet og Y-blokka? “All things must pass”. Det er en idé som fungerer som en orkan. En idé som er kraftigere enn klimaendringene, og du får ikke engang problemer, du får blanke ark. Det er jo både ryddig og behagelig. 

Unik

Det vi vet er at det er lettere å snakke om kirsebærblomstring, eller å si med andre, litt enklere, metaforer at ikke alle gode ting varer, enn det er å ta tak i og utfordre kunnskapen. 

“Det er mye enklere å rive enn å overbevise regjeringen om at Y-blokka er enestående i internasjonal og norsk sammenheng.”

Det er mye enklere å rive enn å overbevise regjeringen om at Y-blokka er enestående i internasjonal og norsk sammenheng, og at de burde ha større ambisjoner for den. Det er lettere å si at verden må videre og at man må begynne med blanke ark og bygge det man vil, enn det er å løse en vev av utfordringer hvor man må forholde seg til og videreutvikle den kunnskapen som vi har. Det som mange, midt i slike avveininger og ved en enkel metaforbruk kanskje ikke tenker på, er at et kirsebærtre med sine unike øyeblikk kan man reise og se på hvis man vil. Vi kan besøke dem og beundre dem og når vi poster et bilde av blomstringen til venner, så vet vi at virkeligheten ikke kan erstattes av bilder, at det var ennå mer interessant å se det hele i virkeligheten. Kirsebærtrærne finnes mange steder og er ikke unike for Japan engang. Y-blokka, derimot, bærer på en unik kunnskap. Her, i virkeligheten. Mye mer unik enn blomstringen på et kirsebærtre. Men det vet du, ikke sant? Regjeringen har ikke begått en kommafeil, men kunnskapens kardinalfeil.

Fra trappeløpet i Y-blokka, med Viksjøs naturbetong. Foto:  Trond Isaksen / Statsbygg
Foto: Trond Isaksen / Statsbygg

Fra trappeløpet i Y-blokka, med Viksjøs naturbetong.

From the stairway in the Y-block, with sandblasted concrete revealing colorful stones from local riverbeds. 

Noter
  1. “– Det ligger en helhetlig vurdering til grunn for regjeringens beslutning om å bevare Høyblokka og rive Y-blokka”, skrev statsråden. Da redaksjonen spurte hvorfor regjeringen ikke aksepterer det faktum at ”Konsept øst” ikke forutsetter riving av Y-blokka, svarer departementet: ”Det er mange ulike hensyn som må vurderes i en slik prosess”.
  2. “Selvsagt kan både Høyblokka og Y-blokka bevares”, skriver Pål Henry Engh (LPO) arkitekten bak “Konsept øst”, i Arkitektur N nr. 4 2014, (s.90-95).
  3. Lovens formålsparagraf § 1-1.
English Summary

Wait, don’t demolish the Y-block

Comment by Einar Bjarki Malmquist

In this comment, Einar Bjarki Malmquist appeals to the current Conservative Minister of Education, Torbjørn Røe Isaksen. Demolition is the easy option. But surely, this building represents knowledge, education and a pinnacle of real cultural achievement, worth preserving in its full materiality?

Foto: Tommy Ellingsen
Einar Bjarki Malmquist
Einar Bjarki Malmquist er arkitekt MNAL og var fagredaktør i Arkitektur N frem til 2017.
Var det en kommafeil?
Publisert på nett 18. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.