Tapet fra «Der Tapetenfabrikant Johann Christian Arnold, 1758-1842», bearb. Sabine Trümmler, Sparkasse Kassel 1998/Staatliche Museen Kassel 1998.

Utdatert estetikkbegrep

Som en reaksjon på Mari Hvattums artikkel "Estetikkens problem" i BK nr. 1-2004, tar Arnfinn Bø-Rygg til orde for et utvidet estetikkbegrep. Estetikkbegrepet omfatter både dybdeestetisering og omgivelsesestetikk, og estetikk dreier seg om å ta ansvar for form- og romerfaring.

Byggekunst skal ha honnør for at det inviteres til en diskusjon om estetikkbegrepet. Bakgrunnen er at det "dukker oftere og oftere opp i mange ulike sammenhenger der man diskuterer vårt bygde miljø…" (Byggekunst nr. 1-2004, s. 40). Det er for så vidt et godt tegn. Det er ikke mange tiår siden begrepet var bannlyst fra arkitekturen, fordi man forbandt ’estetikk’ med overflødig pynt eller den gode smak. Skuffende er det derfor at Mari Hvattum, som innleder med det som skal være en avklaring av begrepet, i en ellers velskrevet og poengtert artikkel opererer med et utdatert estetikkbegrep.

Innenfor den filosofiske estetikken og den estetiske refleksjonen i de estetiske fagene er det et utvidet estetikkbegrep som har slått igjennom. Det er også et slikt estetikk-begrep som har vært diskutert siden begynnelsen på 90-tallet. I lys av et utvidet begrep om ’estetisk erfaring’ er det ingenting i veien for å snakke om "estetikken hos Heidegger". Det samme gjelder Gadamer, som Hvattum tar til inntekt for en kritikk av estetikken.

Utvidelsen av estetikkbegrepet har gått i to retninger, en gjenoppliving av estetikktermens greske opprinnelse, aisthesis, med en spesiell fokusering på kroppen, og som en åpning mot andre områder: naturen, omgivelsene, hverdagen, til og med vitenskapen, politikken, økonomien. Vi kan med Wolfgang Welsch kalle dette «dybde-estetisering», som angår både den materielle verdens vilkår, det sosiale, det individuelt-subjektive og i siste instans selve virkelighetsforståelsen. Dette i motsetning til en overfladisk estetisering – stikkord: forskjønnelse av virkeligheten, opplevelsessamfunnet, innpakningsestetikk. 

Til den første type utvidelse hører den sene Foucaults tale om en "eksistensens estetikk", en skaping av en selv og forming av eget liv, som del av en etisk praksis. I denne retningen går også Richard Shustermans "somaestetikk", blant annet basert på nylesning av estetikkens grunnlegger, Baumgarten. Stikkord: øvelse, forbedring og perfeksjonering av sansene og dermed livet. Det dreier seg her om estetikk som en teori om sansemåter og praksiser for sansenes sensibilisering – en aistetikk, for å skille den fra estetikk som skjønnhetslære eller tørr metateori. (Det var denne siste Barnett Newman tenkte på da han sa at "estetikk er for kunsten det ornitologi er for fuglene".)

Til utvidelsen av området for det estetiske hører selvsagt "environmental aesthetics", omgivelsesestetikken, som ble lansert i begynnelsen av 90-tallet som en egen del av estetikken, og som er og bør være av betydning for planleggere, arkitekter og designere. Den har selvsagt sin forhistorie i den gamle naturestetikken, som var det mest sentrale hos Kant, og som Hegel og Croce fordrev fra den filosofiske estetikken, men som Adorno karakteristisk nok rehabiliterte. 

Det sier seg selv at estetikk i denne forstand ikke reduserer arkitektur til "bilde". Det er det bare noen få kunsthistorikere som gjør, og de gjør det ikke ved hjelp av estetikk, men med turistenes stirrende blikk på monumenter. 

Den såkalte "autonomi-estetikken" som enkelte i flere fagmiljøer i Norge for tiden går til angrep på, er en stråmann. Bortsett fra noen ekstreme utslag av estetisisme har ingen for alvor ment at kunsten – for ikke å snakke om arkitekturen – er absolutt autonom. Det er en umulighet, som all annen absolutisme. Adorno, som også hos Hvattum dukker opp som skyteskive (note 12), skrev alltid, når det var tale om kunstens autonomi, at kunsten også er fait social. Det estetiske er ureduserbart, men ikke isolert fra livet. 

Å gjøre "fortolkningen av våre liv, i form og rom" til "en oppgave hinsides estetikken", som Hvattum foreslår, ville være en katastrofe. Estetikk dreier seg nettopp om å ta ansvar for form- og romerfaring. Estetisk samvittighet. Ikke for ingenting hevdet Wittgenstein at "etikk og estetikk er ett", og Joseph Brodsky at "estetikken er etikkens mor".

Fakta

Tidligere innlegg i debatten om estetikk er å finne i Byggekunst nr. 1 og 2 2004.

Relaterte artikler:

Estetikkens problem

Estetisk grep

Estetikk for Gud og hvermann, eller for miljøet?

Utdatert estetikkbegrep
Arnfinn Bø-Rygg
Arnfinn Bø-Rygg er professor ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har undervist i en årrekke, utgitt en lang rekke artikler…les mer
Utdatert estetikkbegrep
Publisert på nett 23. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2004. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.