Unplugged

Arkitektene hos Stein Halvorsen AS har forfulgt de bølgende former igjennom mange prosjekter. Professor Einar Dahle oppfatter formen på nybygget for Indre Finnmark Tingrett som et svar til Finnmarks bølgende landskap. «Et herlig rått» uttrykk, fremhever Dahle i sin kommentar, som beveger seg mellom det «hjemmekoselige» og det «universelle».

Lewis Mumford skriver i et essay fra 1941 at arkitektur, ja alle kulturuttrykk, består av to elementer: det lokale og det universelle. Det lokale er knyttet til tid og sted; det universelle er grenseløst og evig og gjør at mennesker fra forskjellige kulturer forstår hverandre. Den høyeste og videste form for det universelle uttrykkes i religionen. Mumford kan tolkes slik: Uten det universelle – bestående av alminnelige selvforklarende prinsipper, naturlover og arketyper – ingen forståelse; uten det lokale – bestående av stedets kvaliteter og tidens puls – ingen sammenheng.En arkitektur som baserer seg på stedets premisser og tidsånden alene, forblir etter mitt skjønn totalt uinteressant. En arkitektur som baserer seg kun på universelle prinsipper, på den annen side, blir stereotyp og blodfattig, og vil i beste fall være en fremmed fugl uansett hvor på kloden den blir plassert. Det tidløse – les: det klassiske – tilhører ifølge ovenstående definisjon det universelle. Det er da også benyttet klassisistiske virkemidler i mange rettsbygninger opp gjennom historien. Disse bygningene har få lokale tilknytningspunkter.

Men vi kan vanskelig forestille oss et slikt tinghus på Tana bru. Selv om det universelle også er representert her i Tana ved en bensinstasjon som til forveksling ligner en jeg så i Texas, eller var det Peking? Allikevel bringer også Stein Halvorsens tinghus med seg universelle kvaliteter, selv om det er de lokale egenskapene som dominerer. Indre Finnmark tinghus er reist av private, lokale krefter som leier det ut til Dom­stoladministrasjonen.

Tana bru knytter Finnmark sammen på tvers, og er et viktig knutepunkt med 6-700 innbyggere, men det byr ikke på mange inspirerende stedstypiske føringer. Tana bru er et tettsted uten tetthet. Bosettingene ligger spredt, man bor helst i groper i den vakre dalen ved Tana­elvens bredd. Husene er knapt synlige. Egentlig vakkert. Livet finner sted uten å synes. Stedet er der, markert med brua, som er plassert der elven er på sitt smaleste. 

Stein Halvorsen går inn i denne «ikke-situ­asjonen» og svarer med en «ikke-bygning». Tinghuset er organisert som en streng, med en vakker foranstilt skjerm, universell som teltet og gammen. Materialbruken og formen er et gjensvar til Finnmarks bølgende landskap. Det å bo i groper og la sneen blåse opp og rundt de lutende formene er urfolkenes måte å bygge på, både i arktiske strøk og i kalde områder i Japan og Kina – universelt og lokalt på én og samme gang. Formen og uttrykket finner gjenklang i en sosiokulturell forståelse like mye som i en geog­rafisk og klimatisk riktig tolkning. Det er mye bærekraft i en slik arkitektur.

Stein Halvorsens tinghus er moderne i sin planløsning og i tolkningen av programmet. Det er moderne i sin sammenstilling av de ulike bygningselementene, gjennom separasjonen og møtet der spalter med glass megler mellom ulike flater og elementer. Det moderne er for meg en positiv egenskap ved huset. Det at arki­tekten samtidig lefler med tidsånden ved å bekle betongkonstruksjoner med tre, er mindre positivt, men langt på vei forståelig – og vellykket. Særlig når man gjennom materialbruken får frem romlige kvaliteter som ellers ville vært vanskelige å oppnå.

Tana tinghus er også avgjort moderne i sin komposisjon: en lang rygg mot «kvartalets» indre, som skyter ut og danner ledevegg mot inngangspartiet, en sprekk mellom ryggen og den store, bølgende, skjermen mot veien og bjerketrærne. Skjermen er blitt huset. Den er ledig og uttrykksfull og skjuler de mer nødtørftige arealene bak. Om vinteren må tinghuset være en opplevelse, varmt og trygt i snøkaoset.

Det er to grunner til at jeg assosierer Tana tinghus med musikkuttrykket «unplugged». For det første er «gammen» tilsynelatende som en akustisk gitar, ikke knyttet til nettet. Den kan tas med ut på vidda og stå hvor som helst. «Un­plugged» kan brukes som beskrivelse av både formen og uttrykket i Tana tinghus. For uttrykket er herlig rått og formen fremmed i omgivelsenes visuelle kaos med veier og parkeringsplasser som eneste regulerende faktorer. De pågående landskapsarbeidene med presise kanter og flater underdelt av lave skifermurer og treplanting virker lovende, men etter hva jeg forstår, er det kun på den andre siden av hovedveien at det skal bearbeides. På tinghussiden er det den ville naturen som rår. Her bukter en lokal sti av lokal singel seg sjarmerende frem til den «billige» inngangsdøren, som er omrammet av en portal utført i stablet, overstore boks (6»x6»?) av skurlast. Men det er hyggelig å komme inn. Ikke avskrekkende, men hjemmekoselig. Som tiltalt, derimot, kommer du inn gjennom garasjeporten. Rettssalene har også kvaliteter som gleder. Den flotte treveggen følger deg inn i huset, inn i de to salene, først den mindre seremonisalen, lengst inne den større rettssalen. Omfavnende betongvegger holder aktørene og rommet på plass. Møblene bidrar til å gjøre atmosfæren uanstrengt og tilstrekkelig fargerik. I det hele tatt er modelleringen med de mange materialene vellykket, med skiftende lys etter årstid og vær. Og siden også kontorfløyens yttervegg luter innover, får også disse rommene preg av telt og gamme, nomadisk flyktig og likevel stedsbundet.

Man kan påpeke detaljeringen. Enkelte steder er den ute av kontroll, særlig vindusinnsettingene i skjermen: Her mister lysåpningen sin mystikk, den alminneliggjøres. Det samme kan sies om aluminiumsvinduenes stive møte med det vakre gulvet i lysspalten. Og endelig «inngangsportalens» abrupte møte med den lutende skjermen.

Stein Halvorsen kan vise til mange premier i arkitektkonkurranser. Han arbeider med former og oppslag som folk forstår og kan identifisere seg med. Hans kunnskap om funksjonalitet og enkle grep er påtakelig, noe dette anlegget med all tydelighet viser. Scenografi er et av arkitektens virkemidler, og det er godt når det lykkes som her. 

Fasade mot nord-vest, den «bølgende» skjermen.
 

Fasade mot nord-vest, den «bølgende» skjermen.

North-west facade and the waved screen.

Fakta

Les arkitektens beskrivelse her: Tana tinghus / Indre Finnmark tingrett.

English Summary
Unplugged

Commentary by Einar Dahle

Lewis Mumford, in an essay from 1941, states that architecture consists of two elements: the local (in place and time) and the universal (natural laws and general typologies). This can mean that without the universal – no understanding, and without the local – no context. Classical architecture tends towards the timeless, the universal, and has given form to many law court buildings throughout architectural history. It is difficult, however, to imagine such an architecture as appropriate at Tana Bru. Nonetheless, Stein Halvorsen’s building has universal qualities.

Tana Bru is an important node that ties together the county of Finnmark, but as a place it offers few clues. Existing buildings are spread out amongst the trees, indicative of the indigenous dwelling patterns of the past. The new courthouse is modern in its interpretation of the programme and its composition of building elements. A long spine organises the plan, and a waved wall screens the utilitarian functions behind and dominates the form. My title “unplugged” refers both to the architectural references to the Sámi tent, the local traditional nomadic dwelling, and to the raw expression of this foreign form in the surrounding visual chaos – a mixture of nature and the haphazard expedient built structures of a small northern community.

Internally, the material qualities give you a lift, materials and colours picking up the shifting light of the seasons. The detailing in places is somewhat out of control – around window- and door openings especially. But the overwhelming impression is of a successful staging of the various functions, with a knowledgeable use of form and materials.

Unplugged
​Einar Dahle
Einar Dahle er sivilarkitekt MNAL og professor ved institutt for arkitektur på AHO.
Unplugged
Publisert på nett 07. februar 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2006. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.