Trenger vi kontoret i “det nye arbeidslivet”?

De siste årene har mediene vært fulle av fortellinger om et arbeidsliv i endring, der faste ansatte erstattes av frihetssøkende løsarbeidere som bare er virtuelt koblet til bedriften. Er et slikt fragmentert arbeidsliv på vei også i Norge, og hva betyr det i såfall for kontoret som fysisk arbeidssted?

Hva skjer med kontoret når flere og flere blir digitale løsarbeidere?  Foto: www.hwholmesinc.com
Foto: www.hwholmesinc.com

Hva skjer med kontoret når flere og flere blir digitale løsarbeidere? 

What happens to the office, when digital contractors can work virtually anywhere?

Thomassen glipper litt med øynene og luggen er rufsete når vi treffes – i cyberspace, selvsagt, via Skype. I Norge er arbeidsdagen over, men i Silicon Valley har den ennå ikke begynt. 

– Vi smalt opp en webside på én dag, og var i gang etter tre-fire dager, forteller den unge gründeren.

Thomassen (29) og Rasch (29) fikk ideen mens de jobbet som konsulenter i henholdsvis Mc-Kinsey og Geelmuyden Kiese. Der fakturerte de dyre konsulenttimer til kundene for rutineoppgaver, som å knote sammen powerpoint-presentasjoner, som andre kunne løst billigere og raskere.

Thomassen forteller at Mc-Kinsey etter hvert begynte å sende powerpoint-presentasjoner til et internt team i India, som ryddet opp i dem over natten, og dermed frigjorde konsulenttimene til essensielt arbeid for kundene i Norge. Hvorfor ikke sette dette i system? Det ble sporen til Konsus.

Virtuelle tjenester

– Vi tilbyr webdesign, grafisk design, powerpointdesign, dataplotting og kunnskapsinnhenting, samt tekstproduksjon, forteller Thomassen.

Arbeidet begynner innen 30 minutter etter bestilling, når som helst på døgnet, og utføres av én av Konsus’ per i dag 160 håndplukkede frilansere fra 45 land. 

– Utvelgelsen av frilansere skjer gjennom et automatisert system, som ikke legger vekt på verken alder, kjønn, nasjonalitet, utdanning eller erfaring – kun kvaliteten på det de kan levere, forklarer Thomassen. Bare 0,5 % av søkerne slipper gjennom nåløyet.

Ett år etter oppstarten har Konsus vokst fra to unge menn med en idé til et selskap med kontorer i Oslo og San Fransisco, medlemskap i den prestisjetunge amerikanske oppstartsinkubatoren Y Combinator – og med investorer som har punget ut to millioner dollar. 

Det nye arbeidslivet

Thomassen og Rasch er eksempler på aktører i ”det nye arbeidslivet” eller ”det fragmenterte arbeidslivet”. De siste årene har mediene vært fulle av fortellinger om et arbeidsliv i endring, der den tradisjonelle faste ansatte, som trofast stempler seg inn for et dagsverk på arbeidsplassen, har fått selskap av flere frihetssøkende ”løsarbeidere”: Fra de digitale mikroarbeiderne, som logger seg på nettsteder som Amazon Mechanical Turk og velger seg ut virtuelle minioppdrag – som å plotte data eller identifisere mennesker på et bilde – til dem som har gjort delingsøkonomien til heltidsjobb, og tjener til livets opphold som AirBnB-verter og Ubersjåfører. 

Fra frilansere og selvstendig næringsdrivende – som må bekoste eget utstyr og kontor, men til gjengjeld står frie til å jobbe for hvem de vil, når de vil og fra der de vil – til tjenesteformidlere som Konsus, som gir frilanserne et virtuelt sted å være, hjelper dem å finne kunder og tilbyr et garantert minimum av oppdrag. 

Fra ”nulltimerskontrakter”, der ansatte bare jobber når arbeidsgiver har bruk for dem, til økt bruk av kortidsengasjementer og outsourcing av alle arbeidstakerne til bemanningsbyråer. 

“– Vi bryr oss ikke om hvor folk sitter når de jobber for oss, om det er hjemme, på kafé eller på biblioteket. Vi bryr oss bare om at de leverer.”

Et fellestrekk i ”det nye arbeidslivet” er friheten til å styre sin egen hverdag, men til en pris: Man står utenfor rettighetene og sikkerhetsnettene til en fast ansatt – og utenfor kontorfellesskapet. 

– Vi bryr oss ikke om hvor folk sitter når de jobber for oss, om det er hjemme, på kafé eller på biblioteket. Vi bryr oss bare om at de leverer, forteller Fredrik Thomassen.  

Hvor går Norge?

– Vi ser faktisk lite av alle disse nye tilknytningsformene til arbeidslivet i Norge, sier instituttdirektør Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Høgskolen i Oslo og Akershus. – Internasjonale trender smitter nemlig ikke nødvendigvis over på Norge. Vi er på mange måter en avviker internasjonalt, fordi vi har et mer regulert og ordnet arbeidsliv, med større grad av fagorganisering og kollektiv lønnsdannelse. Det vi kaller ”den nordiske modellen”, fortsetter Steen.

AFIs arbeidslivsbarometer viser at andelen faste ansatte har holdt seg stabil de siste 10–20 årene. Det samme har andelen selvstendig næringsdrivende, som kun utgjør seks prosent. Samtidig er bildet litt mer nyansert: De selvstendige har fått en ny sammensetning: De omfatter færre bønder og flere kunnskapsarbeidere. 

– Det skjer altså endringer også i Norge. Paradoksalt nok viser barometeret at unge nordmenn i større grad enn eldre foretrekker tryggheten en fast jobb gir, påpeker Steen.

Men til tross for nye arbeidsformer forblir kontoret en viktig møteplass. Fra Powerhouse Kjørbo. Arkitekter: Snøhetta.  Foto: Chris Aadland
Foto: Chris Aadland

Men til tross for nye arbeidsformer forblir kontoret en viktig møteplass. Fra Powerhouse Kjørbo. Arkitekter: Snøhetta. 

The office remains an important meeting place. From Powerhouse Kjørbo.

Ny måte å jobbe fast på

Forskningskoordinator Kristine Nergaard i Fafo tegner et tilsvarende bilde. Hun påpeker at de største endringene i Norge skjer innen hvordan man som ansatt organiserer arbeidet.

– Vi ser en bevegelse i retning av mer prosjektbasert og team-basert arbeid, der du ikke nødvendigvis jobber sammen med de samme folkene eller på samme sted bestandig, sier Neergaard.

Men hjemmekontor, som for få år siden ble hauset opp som det nye store her til lands, har aldri tatt helt av.

– Arbeidsgiverne vil ha folk på arbeidsplassen, og arbeidstakerne vil helst være der og ikke hjemme. Dette gjelder særlig kunnskapsarbeid, hvor samarbeid ofte er avgjørende. Hjemmekontor blir et supplement, ingen erstatning, sier Steen.

Både Steen og Nergaard har tro på at Norge vil forbli et anner-ledesland. 

– Men det betyr ikke at disse trendene ikke har betydning for oss, påpeker Steen.

Det som skjer der ute kan få betydning for hvordan forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver utvikler seg. Ferske endringer i arbeidsmiljøloven har for eksempel åpnet døren for flere midlertidige ansettelser, noe arbeidslivsbarometeret viser at flere arbeidsgivere vil benytte seg av.

Kontorets plass

Oddvar Skjæveland, psykolog, seniorforsker ved Høgskolen i Bergen og arbeidsplassrådgiver i Mellomrom arkitekturpsykologi AS, har tro på at kontoret vil bestå som sted – på grunn av menneskers grunnleggende behov.

– Tar vi utgangspunkt i at det blir mer av den typen radikal digitalisering i arbeidslivet som Konsus representerer, hva skal vi da med kontoret? Svaret er at kontorets primærfunksjon er å skape mellommenneskelig kontakt og sosial tilhørighet. Kanskje blir det slik at kontoret faktisk får en renessanse, sier Skjæveland, og påpeker at kontoret vil kunne kompensere for de skadelige konsekvensene av ekstrem digitalisering og flere flyktige arbeidsplasser. 

Han peker på kontorfellesskapene for selvstendige og ”bikubene” for kreative gründere som har vokst frem de siste årene. Mennesker søker sammen. Det ligger i vår natur. Skjæveland sammenligner fremtidskontoret med en bolig, og kontorbygget med en by – steder der man finner trygghet og tilhørighet.

“– Arkitektur er tidens ideologi i fast form.”

– Arkitektur er tidens ideologi i fast form, sier Skjæveland, og påpeker at det ikke er sikkert at det som beskrives som trender i dag er det som faktisk betyr noe for folk flest.

– Kanskje tidens ideologi faktisk er mottrendene, sier han, og peker på dem som vil gå saktere, være nærmere naturen, legger vekt på grunnleggende verdier, og setter røtter og relasjoner høyt.

– Kanskje vil fremtidens kontor være den faste basen der man møtes og har det godt, et sted der det er koselig, med masse grønt, sier Skjæveland.

Kontoret er allikevel en robust typologi. Fra Jonsvollskvartalet. Arkitekter: Arkitektgruppen Cubus, Brandsberg-Dahl Arkitekter, IARK.  Foto: Øystein Klakegg
Foto: Øystein Klakegg

Kontoret er allikevel en robust typologi. Fra Jonsvollskvartalet. Arkitekter: Arkitektgruppen Cubus, Brandsberg-Dahl Arkitekter, IARK. 

The office has proved to be a robust typology. From Jonsvollskvartalet.

Et stimulerende miljø

Interiørarkitekt og daglig leder i IARK, Elisabeth Paus, mener også at kontoret vil bestå som fysisk sted og ha stor verdi i fremtidens arbeidsliv – fordi mennesker i bunn og grunn er sosiale dyr. Men kontoret vil få nye funksjoner.  

– Kontoret vil i økende grad bli et miljø hvor design og kreative løsninger stimulerer til økt kreativitet og nysgjerrighet i mennesket, og skaper positiv personlig vekst, sier Paus. 

Hun påpeker at vinnerne i fremtiden er de som klarer å omstille seg raskt, holde tritt med en verden i endring – der teknologi og innovasjon stadig utfordrer det etablerte. Det må reflekteres i hvordan vi utvikler kontoret.

– Kontoret vil bli en ”firmahub” mer enn et sted alle kommer til hver dag. Det er dit du går for å samhandle, kommunisere – som er viktig når man skal skape innovasjon. Å lese gjennom en rapport -eller skrive et referat kan man gjøre andre steder, sier Paus.

IARK har spesialisert seg på kunder som bruker flytte- og -oppussingsprosjekter som et verktøy i en endringsprosess. Paus mener det i fremtiden nettopp vil bli større bevissthet rundt hvordan våre fysiske omgivelser bidrar til arbeidsprosesser, kreativitet og kommunikasjon. 

Hun har tro på at det aktivitetsbaserte kontoret har den rette elastisiteten til å møte fremtidens behov – der den individuelle arbeidsplassen er erstattet med arbeidsstasjoner tilpasset den enkelte bedrifts arbeidsprosesser, og de ansatte beveger seg fra stasjon til stasjon, avhengig av oppgaven de skal løse.

– Vi bygger jo kontorer i dag, som gjennom en 10 års periode skal kunne utvikle seg i takt med endringene, påpeker hun. 

Effektivt for produksjon

Seniorforsker Morten Hatling ved SINTEF forsker på fremtidens kontor. Han er enig i kontorets viktige sosiale funksjon, men mener vi ikke må undervurdere kontoret som produksjonssted.

– Kontoret er i bunn og grunn en fabrikk, som har vist seg å være effektiv for produksjonen også i moderne kunnskapsbedrifter, påpeker han, og beskriver fenomener som virtuelle kontorer, og arbeidstakere med mer sporadiske forhold til kontoret,  som ”mygg” – de vil alltid være der, men aldri bli store.  

“– Kontoret har vist seg å være svært robust og fleksibelt. Det har tatt opp i seg en utrolig utvikling innen arbeidsformer, arbeidsprosesser og teknologi.”

– Selv selskaper som Microsoft, Google og Yahoo, som er digitale foregangsfirmaer, satser mye på kontoret som et sted hvor det skal være attraktivt å være. Yahoo har til og med uttalt at de vil innskrenke folks muligheter til å jobbe fra andre steder, sier Hatling, og legger til: 

– Kontoret har vist seg å være svært robust og fleksibelt. Det har tatt opp i seg en utrolig utvikling innen arbeidsformer, arbeidsprosesser og teknologi. 

Søker sammen

Fredrik Thomassen og Sondre Rasch i Konsus har ikke noe kontor eller ”firmahub” der de som leverer tjenestene de tilbyr kan møtes. 

Men selv har de to norske gründerne installert seg i San Fransisco-utgaven av en av USAs hippeste ”bikuber” – WeWork – som reklamerer med nettopp å tilby noe mer enn skrivebord til gründere og frilansere. De tilbyr også fellesskap og alle tjenester du trenger for å ”skape et liv, ikke bare et levebrød”.

Digitale arbeidsgivere: Sondre Rasch og Fredrik Thomassen i Konsus. De har ikke noe kontor og har aldri truffet sine ansatte.  Foto: Øyvind Elvsborg/DN
Foto: Øyvind Elvsborg/DN

Digitale arbeidsgivere: Sondre Rasch og Fredrik Thomassen i Konsus. De har ikke noe kontor og har aldri truffet sine ansatte. 

Digital employers: Sondre Rasch and Fredrik Thomassen of Konsus.

English Summary
Will “the new workplace” need an office building?

Article by Marianne Alfsen

As more and more people are recruited and handle their tasks over the internet, what will the growth of the virtual work environment mean for workplace architecture? 

IT entrepreneurs Fredrik Thomassen and Sondre Rasch, founders of internet consultancy Konsus, have never met the people who work for them, providing digital services like web- and graphic design for clients all over the world, 24-7. They are one of many companies reportedly part of the new ”fragmented workplace”, which ranges from the micro-taskers of Amazon Mechanical Turk to people making a living in the sharing economy as AirBnB hosts or Uber drivers.

Marianne Alfsen charts the rise of some of these practices, and the consequences they have for the individual workers as well as for society as a whole. In fact, these forms of working are not all that common in Norway. International trends are kept at arm’s length by “the Scandinavian model”, a regulated workplace based on established collective agreements and a highly organised labour force, based on long-term contracts. But though the picture is changing towards more project- and team based work practices, most employers still want people at work. The primary function of the physical workplace in a service economy may be social, but it is still essential to meet people to work with them, and collaboration is essential for innovation. 

The office appears to be a robust building type, capable of meeting the changing needs of industry as well as technological developments.

Marianne Alfsen
Marianne Alfsen er journalist i felix media as.
Forsiden: Munkedamsveien 62, OsloArkitekt: LPO Arkitekter A Foto: Ivan Brodey
Publisert på nett 01. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.