Artikler / Leder

Stedskunstens retorikk

På samme måte som ordet «estetikk», er «sted» et ord arkitekter stadig vender tilbake til og benytter seg av i den retorikken vi omgir vårt daglige virke med. Særlig i diskusjoner der man skal argumentere for arkitekturens verdi, som for eksempel i møte med oppdragsgivere eller lokale myndigheter. Da bruker vi uttrykk som «stedets kvaliteter», «stedstilhørighet», «stedsutvikling». Til og med «stedskunst». Men hva er et sted?

Er det en samling ulike objektive kvaliteter som knytter seg til et bestemt geografisk punkt, og som man kan analysere seg frem til ved en såkalt «stedsanalyse»? Eller er det et sekkebegrep som kan romme et antall subjektivt utvalgte deler av en opplevelse, som man kan benytte seg av i beskrivelsen av et prosjekt for å få sine samarbeidspartnere til å nikke gjenkjennende?

«Stedsutvikling» er også et av de operative begrepene som er begynt å dukke opp i diskusjonene om en ny norsk arkitekturpolitikk. Det lyder jo som et område der politikere og fagpersoner kan møtes. På Norsk Forms hjemmesider siteres p.t. Kultur- og kirkeminister Trond Giske, som ved åpningen av den nylig avholdte arkitekturpolitikkonferansen skal ha uttalt at «God arkitektur kan gjøre mirakler for et sted». Det han faktisk sa, hvis man hører på åpningstalen som også er lagt ut, var: “God arkitektur og planlegging kan gjøre mirakler for et område.» Område. Omgivelser. Sted. Kanskje det ikke spiller noen rolle. Men det er interessant at ordet «sted» stadig vekk sniker seg til en fremtredende plass i diskusjonen.

Jeg tror det har å gjøre med et grunnleggende ønske om å skape og finne mening. «Sted» – et så besnærende enkelt og opplagt ord. Det har liksom plass til alt, det virker tilforlatelig og trygt. Passe folkelig og passe akademisk, med rom for både sommerens jordbærsteder og Christian Norberg-Schulz’ arkitekturteoretiske utlegninger. Men for at de skal kunne bli meningsfulle, for eksempel i en diskusjon om arkitekturpolitikk, om arkitekturens rolle i samfunnsutviklingen, må vi ha et bevisst forhold til ordene vi bruker. Vi må presisere og forklare hva vi mener med for eksempel ordet «sted». Ulne begreper er nyttige for å skape et skinn av enighet, men de forandrer ikke virkeligheten. Og en arkitekturpolitikk som ikke forandrer virkeligheten, fortjener ikke en eneste krone verken av mine eller andres skattepenger.

«Det er en reell sammenheng mellom de tankene vi tenker, ordene vi sier og tingene vi lager», sa Alberto Perez-Gomez i et intervju i Arkitektur N for et år siden. Det kan ikke sies for ofte. Ullent sagt er ullent tenkt. Derfor er det nødvendig å gå sentrale fagbegreper etter i sømmene. I dette nummeret av Arkitektur N har vi samlet artikler og byggprosjekter som på ulike måter belyser stedsbegrepet, og som forhåpentlig kan bidra til et mer nyansert ordskifte. Prosjektene er små innførsler i natur og i by, som på en eller annen måte påvirker meningen med stedene de er bygget på. Bringer dem litt videre. Artiklene går løs på sentrale deler av stedsbegrepet og utfordrer dem, med støtte fra historie, filosofi og kunst.

Arkitekter endrer virkeligheten hver eneste dag. Derfor er det så viktig hva vi tenker, hva som er grunnlaget for valgene vi gjør – etisk og estetisk, faglig og politisk. Hvert eneste valg vi gjør i utformingen av en plan eller et bygg, er uttrykk for hva vi tenker. Og hvis vi bare tenker «Ja ja, så var det sånn det ble». Da blir det sånn. Da blir virkeligheten sånn. Og fordi så mange av de valgene vi gjør påvirker andre enn oss selv, må vi kunne snakke om dem. Diskutere dem. Hver eneste praktiserende arkitekt og planlegger i Norge gjør valg, hele tiden. Det gir oss erfaringsgrunnlag til å delta i utviklingen av en ny norsk arkitekturpolitikk. La oss velge våre ord med omhu, slik at denne politikken blir så målrettet som mulig.

God sommer.

Kultur- og kirkeminister Trond Giske på talerstolen i Doga. 26.mai 2009. Foto: Robert Di Trani
Foto: Robert Di Trani

Kultur- og kirkeminister Trond Giske på talerstolen i Doga. 26.mai 2009.

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Stedskunstens retorikk
Publisert på nett 27. juni 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2009. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.