Artikler / Leder

Spaden er i jorda

Arkitektur eksisterer ikke alene. Bygg blir til i prosesser som preges av samarbeid og forhandling, og de blir stående som deltakende strukturer i en levende og foranderlig verden. Det vi som arkitekter er opplært til å fokusere på, nemlig bygget som objekt – dets målestokk, proporsjoner, konst­ruksjon, materialkomposisjon osv. – slites i stykker i møtet med menneskenes liv. Alle har ulike grunner for å oppsøke bygg, alle bruker dem på ulike måter, og opplever dem som bruddstykker: en flekket glassdør, en skrivepult ved et trekkfullt vindu, en solvarm murvegg ved et busstoppested i mars, gjenskinnet i et regnvått marmorgulv.

Byggekust nr. 1 2004

Byggekust nr. 1 2004

«Det er bare arkitekter som har tanke for helheten,» sier vi til hverandre. Men hvilken helhet er det vi tenker på?  Skapes ikke helheten  av en rekke slike opplevde bruddstykker, nedfelt over tid? Er det kanskje snarere slik at den «helheten» et bygg utgjør for en arkitekt, er et isolert stykke virkelighet, som vi som fagpersoner skiller fra den totale virkeligheten gjennom en rekke tillærte teknikker, for at vi skal kunne påta oss det nødvendige profesjon­elle ansvar? Realiseringen av en bygg­tegning betyr paradoksalt nok ikke at det objektet arkitekten har forestilt seg, blir virkelig. Verden tar tak i det og gjør det til sitt. 

Det har vært en diskusjon om hvorvidt Bygge­kunst skal forholde seg til verden eller arkitektene, om det skal være et blad for allmennheten eller for fagmiljøet. For meg er svaret enkelt. Bygge­kunst skal selvfølgelig være et fagblad. Dersom NAL ikke påtar seg å utgi et rent fagtidsskrift, for eksempel ved å prioritere å bruke Bygge­­kunst for å formidle arkitektur til et mer generelt publikum, vil ikke nors­ke arkitekter ha noe samlende fagorgan. Det vil ikke lenger skje noen løpende dokumentasjon av norsk arkitektur. Arkitekturfaget vil tape på en mer populistisk løsning.

Det er imidlertid ikke nødvendigvis noen motsetning mellom faglig presisjon og allmenn tilgjengelighet, det er oftest spørsmål om å sette stoffet inn i en forståelig sammenheng. Dette bør ikke være vanskelig: Arkitekter er tross alt ikke bare formgivere av bygg, vi er også samfunnsdeltakere. Byggekunst vil derfor i de forestående årganger utvide sin dekning av norske arkitekters produksjon, både i bredden og dybden, uten at dette går på bekostning av faglig presisjon. Det nummeret av Byggekunst du nå holder i hånden, er det første spadetaket.

Vi skal vise flere prosjekter, vi skal få med oss mer av det arkitekter holder på med ut over det å produsere bygg: Doktorgrader i arkitektur fra AHO og NTNU skal rutinemessig presenteres i bladet, og vi skal få med eksempler på hva de tre arkitektskolene holder på med. Byggekunst skal også bidra til sentrale fagdiskusjoner: Mari Hvattums artikkel om estetikk reiser spørsmålet om verdien av ett av de sentrale begrepene vi møter omverdenen med. For at bladet skal få en videre horisont enn redaktørens, har Byggekunst sammen med Arkitektnytt sammenkalt et redaksjonsråd som skal fungere som et reaksjons- og diskusjonsforum for tidsskriftenes form og innhold.

Som dere allerede har sett, kommer Bygge­kunst i 2004 i ny grafisk form. Dette er først og fremst funksjonelt betinget – ønsket om en større bredde og variasjon i stoffet lot seg ikke oppfylle med den tidligere løsningen. Den nye grafiske designen løser foreløpig disse oppgavene, og vil utvikle seg etter som stoffet krever det.

Det bladet du nå holder i hånden, representerer på ingen måte Byggekunsts endelige form. Vi vet ikke hvordan bladet ser ut om et år, bortsett fra at det kommer til å bli annerledes enn i dag. Å utvikle og utvide en kultur rundt Byggekunst krever imidlertid noe mer enn en ny layout, det krever både tid og vilje til eksperimentering. Et aktivt tidsskrift er dessuten avhengig av lesernes engasjement og deltakelse.  

Det begynner her.

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Byggekust nr. 1 2004
Publisert på nett 20. september 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2004. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.