Artikler / Leder

Signal

Signal

Jeg forholder meg til ordet signalbygg som et begrep som er i bruk, og regner med at denne betegnelsen forstås på samme vis av den som bruker dette ordet, og den som hører det. Den felles forståelsen går ut på at signalbygget via sin utforming skal tiltrekke seg allmenn oppmerksomhet.

I tidligere tider var det stort sett bare kirkens og kongens bygg som skilte seg ut i forhold til resten av bebyggelsen. Kom du til en større by, så du kirken og slottet umiddelbart, og etter hvert rådhuset. Bare bak disse byggeoppgavene var byggherrer med penger, anseelse og makt nok til ubeskjedent å signalisere sin egen viktighet. Det ville dessuten vært upassende for andre å konkurrere med kirken eller kongen om den allmenne oppmerksomhet.

I vår tid virker det som om det ikke er noen normer for utsending av denne typen visuelle signaler via bygningers utforming, og heller ikke noen selvpålagt beskjedenhet. Der det er penger nok, makt nok og stort nok selvbilde, signaliseres det via byggene. De visuelle signalene sendes ut uten omtanke for helheten. Resultatet blir at synsinntrykkene konkurrerer med hverandre, og at stadig sterkere virkemidler blir tatt i bruk for at byggene skal få oppmerksomhet. Hver enkel bygnings signaler må oppskaleres i konkurransen om den allmenne oppmerksomhet, og det kan lett bli til at arkitektens omtanke flyttes fra arkitekturen til effektene.

Signalenes oppskalering kan sammenlignes med en barneflokks lydnivå, der alle roper i munnen på hverandre, og hver enkelt blir nødt til å heve stemmen for å bli hørt. Jeg hadde en gang en lærer på skolen som senket stemmen dersom det ble den minste antydning til bråk i klassen. I de timene kunne vi høre hverandre tydelig.

Bjørn Larsen
Bjørn Larsen er arkitekt MNAL. Han var redaktør av Byggekunst fra 1993-2003.
Signal
Publisert på nett 17. august 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2003. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.