NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Universitet og arkitektur. Studieprogramleder Olav Kristoffersen i samtale med Gaute Brochmann

Trondheim har landets største og eldste arkitektutdannelse. Men som del av NTNU inngår arkitektur i det minste fakultetet. Nå arbeider man for å balansere arkitekturundervisning med forskning og for å finne sin plass som del av Norges ledende teknologiske universitet.

– Jeg tok over som studieprogramleder i fjor, og har vært tilknyttet NTNU siden 2014 som lærer. Slik ser jeg fortsatt skolen både fra utsiden og innsiden.

Det sier Olav Kristoffersen. Som tidligere NTNU-student og den ene halvdelen av Brendeland & Kristoffersen, som blant annet har bygd massivtrehus på Svartlamon, har han allikevel en solid kjennskap til arkitekturmiljøet i Trondheim og ved NTNU.

– Sammenlignet med BAS og AHO har vi nok en mindre tydelig tradisjon. Vi har ikke noen «Åpen form» og Svein Hatløy, ikke en «Oslo-skole» avledet fra Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. Allikevel kan man nok si at professorer som Arne Korsmo og Sverre Pedersen har hatt stor innflytelse.

Kristoffersen forteller også at ytre omstendigheter har preget utdannelsen i stor grad. I 1996 ble det daværende NTH (Norges tekniske høyskole), som arkitekturutdannelsen hadde vært en del av siden oppstarten i 1910, slått sammen med universitetet som del av NTNU. 

– Jeg begynte som student i 1995 og fikk det akkurat med meg. De endringene som dette førte med seg har pågått helt frem til nå, gjennom stadige forsøk på standardisering av utdannelse og forskning på tvers av svært ulike fagdisipliner. Samtidig har politikere og departement fattet mer interesse for forskning og utdannelse, slik at tellekanter og rapportering har blitt mer viktig. I 2017 fusjonerte dessuten NTNU med høyskolene i Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund. Så vi er del av en veldig stor organisasjon, noe som gir både fordeler og ulemper.

Kritiske opprop.

I 2016 skrev Arkitektnytt en lang sak om studentopprop og kritikk av ledelsen ved fakultet for arkitektur. Hovedpoenget deres var at forskning gikk på bekostning av undervisning, og at dette førte til feilansettelser og dårlig tilbud til studentene. Flere lærere støttet langt på vei studentenes posisjon. 

– La oss starte med det hyggelige, hva er fordelene ved den modellen man har på NTNU?

– Vi er jo del av et teknologiimperium, der det i prinsippet er kort vei til å samarbeide med internasjonalt ledende fagmiljøer, det gjelder jo også humaniora og samfunnsvitenskap. Dette betyr at det er store ressurser tilgjengelig hvis det er noe man vil gjøre. Potensialet er enormt. Men jeg tror ikke man har utviklet det helt ennå, sier Kristoffersen. 

– Hvorfor ikke?

– Ulempen er at en så stor institusjon er litt tyngre å snu rundt på. Det er mye i den kritikken som kom fra studentene som jeg mener er riktig. Det går på å finne en plass for den arkitektoniske tilnærmingen i et system der den vitenskapelige metoden er veldig dominerende. Sterke insitamenter og gunstig ekstern finansiering til å produsere enten teknologisk eller samfunnsfaglig forskning har ført til at denne delen av fakultetets virksomhet har vokst på bekostning av arkitektfaglig undervisning og forskning.

Kristoffersen legger til at arkitektutdannelsen er godt finansiert og at alt ligger til rette for å ha en utdanning på et høyt internasjonalt nivå, der de underliggende rammebetingelsene er svært gode.

Flinke studenter.

– Hvordan undervises det i arkitektur ved NTNUs arkitektlinje?

– Det er selvsagt veldig sammensatt, men som et hovedtrekk vil jeg si at det er prosjektering studentene bruker tiden på.

Oppbyggingen av studiet er todelt: først tre år med grunnutdannelse der alle emner er fastlagt, mens de to siste årene er masteremner, der man kan velge emner fra en meny. 10. semester er viet masteroppgaven. Dessuten reiser omtrent halvparten av studentene på utveksling og mange tar seg praksis på kontor i løpet av studietiden. I forbindelse med fusjonsprosessen ble fire arkitekturinstitutter slått sammen til to.

– Det er Institutt for arkitektur og planlegging, der jeg er tilsatt. Det andre er Institutt for arkitektur og teknologi, og så deler vi undervisningen mellom oss.

– Det høres jo ganske forskjellig ut fra de to andre skolene, med teknologi så tungt vektlagt? 

– Navnet er litt misvisende, for det er jo der for eksempel arkitektutdannelsens kunstfag også ligger. Det er en del fagmiljøer som ikke fremgår av navnet på instituttet. Men det er klart at den teknologiske tyngden skiller oss fra de andre skolene.

Noe annet som skiller NTNU fra BAS og AHO er opptaksordningen. I Trondheim blir studenter tatt opp utelukkende basert på karakterer. 

– Og dette er ganske avgjørende. Frem til tidlig 90-tall kunne man ta opptaksprøve. Nå tar vi opp folk som er veldig kvikke i huet, men som sjeldent er blitt målt på andre ferdigheter enn ordinær skolegang. Men siden grunnskolen og videregående kanskje ikke legger så mye vekt på de evnene man behøver som arkitekt, vurderes det nå om opptaksprøver skal gjeninnføres i en eller annen form.

– Hvordan er den konkrete effekten av dagens studentmasse, da? 

– De som blir tatt opp er sånne dukser fra VGS, noen har studert litt og jobbet litt, men felles er at de har et veldig høyt snitt og er vant til å være flinkest. Poenget er jo at man på arkitektstudiet skal arbeide med et fag der det ikke finnes fasit, der det kunstneriske er veldig viktig. Det er ganske tøft for mange, særlig det første året. Så du kan si at innholdet i utdannelsen er spesielt tilpasset den gruppen vi tar opp. Høye karakterer på videregående kan selvsagt bety at du er godt skikket til å bli en god arkitekt. Men det systemet vi har utelukker folk som har andre ferdigheter. Du kan jo godt være både dyslektiker og en utmerket arkitekt. 

Frykter kundementalitet.

 Olav Kristoffersen ser også dagens studenter som del av en bredere tendens, der både de yngre generasjonene og institusjonene er mer strømlinjeformede og realitetsorienterte. 

– Studentene gjør som de blir bedt om, mye mer nå enn før. Dermed får de gjort veldig mye, men finner også i mindre grad sine egne veier. Det er en generasjonsgreie, jeg har sett det i København også. 

– Dette speiles også i skolene, virker det som, som er mye mer konkret rettet mot jobb og bransje, og mindre mot å utvikle autonomi og kunstnerisk egenart?

– Altså, hele utdanningssektoren er mer målstyrt enn den var tidligere. Vi skriver ned såkalte «læringsutbytter» som definerer ganske nøyaktig hva en nyutdannet arkitekt skal kunne. Dette nedfelles som punkter i hvert enkelt emne. Og så er spørsmålet om det er noe som kan glippe mellom formuleringene. Det jeg virkelig frykter er at det utvikler seg en kundementalitet hos studentene. Da kommer man ut i arbeidslivet uten å være rustet til å tåle de harde slagene som kommer. Men vi er ikke der enda.

– Hvordan kommer teknologien og påvirkningen fra det store universitetsmiljøet inn i selve undervisningen?

– Først og fremst på masternivået. Men det skjer mye gjennom muligheten arkitektstudentene har til å følge emner innenfor eksempel bærekrafts-teknologi ved Sustainable Architecture eller planleggingsarbeid i u-land ved Urban Ecological Planning. Vi utvikler dessuten urbanismefeltet og transformasjon. Mitt personlige ståsted er imidlertid at arkitektutdannelsen først og fremst skal utdanne kandidater som er gode til å prosjektere arkitektur. Det tar minst fem år, så man må bruke svært mye av tiden til det.

Fortsatt i bevegelse.

– Du beskriver en skole som har vært gjennom omfattende restruktureringer og endringer over en lang periode. Er ting satt nå, eller er skolen fortsatt in flux?

– Det er den. Støvet har ikke lagt seg etter fusjonsprosessen. Det er vesentlige endringer i rutiner internt som vi fortsatt arbeider med å venne oss til. Mye smått har ikke gått seg til enda. Målet er jo at ting skal bli bedre, så kan man jo vurdere i ettertid om kostnaden ved omorganiseringen av NTNU var verdt det vi får tilbake. Det underliggende spørsmålet er jo om en foretaksmodell er noe lurt på et universitet? Men en endring av den kan vel bare skje gjennom stemmeseddelen.

– Det er vanskelig å høre disse svarene uten å oppleve at det finnes en kritisk holdning til deler av skolens virksomhet. Er du i opposisjon til din egen institusjon?

– Nei. Men jeg har en kritisk holdning til det meste. Både til selve faget vårt og rammebetingelsene. Samtidig er jeg veldig klar på at vi må jobbe med systemet og ikke mot det om vi ønsker å oppnå noe. Det er som i byggesaken – hvis du aldri klarer å akseptere betingelsene i reguleringen, blir det heller ingen bygning.

Studentene bygger i 1:1 i flere av masteremnene og i aller første semester av utdannelsen. Mange av prosjektene er i tre og holder høy arkitektonisk kvalitet. Studentene får verdifull erfaring av å samarbeide intensivt om et prosjekt helt fra konsept til ferdigstillelse. Disse emnene tiltrekker seg mange utvekslingsstudenter. Prosjektet Eldmølla (over) ble bygget på Vang i Valdres av studenter ved emnet Topologi og tektonikk våren 2017. Studenter: Julie Allémann, Ana Baía, Quentin Desveaux, Roger Escorihuela, Rahel Haas, Anastasiia Ignatova, Feliks Ulvåen Isaksen, Agathe Ledoux, Louis Meny, Sebastià Mercadal, Adrienne Michels, Thuy Nguyen, Pierre-Louis Passard, Kristinn Pálsson, Benoît Perrier, Benedikt Profanter, Pedro Simões, Ninni Westerholm. Lærere: Arnstein Gilberg, August Schmidt, Ina Samdal.

Studentene bygger i 1:1 i flere av masteremnene og i aller første semester av utdannelsen. Mange av prosjektene er i tre og holder høy arkitektonisk kvalitet. Studentene får verdifull erfaring av å samarbeide intensivt om et prosjekt helt fra konsept til ferdigstillelse. Disse emnene tiltrekker seg mange utvekslingsstudenter. Prosjektet Eldmølla (over) ble bygget på Vang i Valdres av studenter ved emnet Topologi og tektonikk våren 2017. 

Studenter: Julie Allémann, Ana Baía, Quentin Desveaux, Roger Escorihuela, Rahel Haas, Anastasiia Ignatova, Feliks Ulvåen Isaksen, Agathe Ledoux, Louis Meny, Sebastià Mercadal, Adrienne Michels, Thuy Nguyen, Pierre-Louis Passard, Kristinn Pálsson, Benoît Perrier, Benedikt Profanter, Pedro Simões, Ninni Westerholm. Lærere: Arnstein Gilberg, August Schmidt, Ina Samdal.

I mange emner møter man høyaktuelle problemstillinger. Fakultet for arkitektur og design skal om få år flytte til nye bygninger som del av den store campusutbyggingen ved NTNU. Arkitektstudentene i 3. årkurs arbeidet våren 2018 med dette svært aktuelle, engasjerende og kompliserte prosjektet. Utstillingen ble presentert for rektor og andre beslutningstakere. Snittet over viser prosjektet til studentene Fredrik Justnes, Runa Sødal, Øyvind Eikestøl Lægreid. Professor Steffen Wellinger var emneansvarlig.

I mange emner møter man høyaktuelle problemstillinger. Fakultet for arkitektur og design skal om få år flytte til nye bygninger som del av den store campusutbyggingen ved NTNU. Arkitektstudentene i 3. årkurs arbeidet våren 2018 med dette svært aktuelle, engasjerende og kompliserte prosjektet. Utstillingen ble presentert for rektor og andre beslutningstakere. Snittet over viser prosjektet til studentene Fredrik Justnes, Runa Sødal, Øyvind Eikestøl Lægreid. Professor Steffen Wellinger var emneansvarlig.

Masteremnene i boligprosjektering og i arkitektonisk entreprenørskap samarbeidet høsten 2017 om å utvikle et nytt boligområde i Holmestrand. Arbeidene spente fra innovative utviklingsstrategier til prosjektering av boligbebyggelse helt ned til interiørnivå. Studentene hadde et meget krevende oppdrag. Modellen viser et interiør fra prosjektet til studentene Simon Dai og Olaf Røe . Professorene Olav Kristoffersen og Ole Møystad var emneansvarlige.

Masteremnene i boligprosjektering og i arkitektonisk entreprenørskap samarbeidet høsten 2017 om å utvikle et nytt boligområde i Holmestrand. Arbeidene spente fra innovative utviklingsstrategier til prosjektering av boligbebyggelse helt ned til interiørnivå. Studentene hadde et meget krevende oppdrag. Modellen viser et interiør fra prosjektet til studentene Simon Dai og Olaf Røe . Professorene Olav Kristoffersen og Ole Møystad var emneansvarlige.

I masteroppgavene ved NTNU definerer studentene selv en problemstilling i et forarbeid. Dette fører til et vidt spekter av oppgaver – fra 1:1-prosjekter til boliger, offentlige bygninger, urbanisme og utviklingsstrategier. I prosjektet til venstre har studentene Kristian Bjørnland og Ina Sandal utviklet en detaljert strategi og enkeltprosjekter for bygdeutvikling i Valdres. Veileder var professor Finn Hakonsen.

I masteroppgavene ved NTNU definerer studentene selv en problemstilling i et forarbeid. Dette fører til et vidt spekter av oppgaver – fra 1:1-prosjekter til boliger, offentlige bygninger, urbanisme og utviklingsstrategier. I prosjektet til venstre har studentene Kristian Bjørnland og Ina Sandal utviklet en detaljert strategi og enkeltprosjekter for bygdeutvikling i Valdres. Veileder var professor Finn Hakonsen.

Foto: Kristian Bjørnland og Ina Sandal
Foto: Kristian Bjørnland og Ina Sandal
Studentene Marius Næss og Sigurd Strøm Nørsterud utviklet strategier for det de kaller en tredje boligsektor med eiendommen etter Veterinærhøgskolen i Oslo som eksempel. Veiledere var professorene Kerstin Höger/Geir Brendeland.

Studentene Marius Næss og Sigurd Strøm Nørsterud utviklet strategier for det de kaller en tredje boligsektor med eiendommen etter Veterinærhøgskolen i Oslo som eksempel. Veiledere var professorene Kerstin Höger/Geir Brendeland.

Fakta
NTNU

Arkitektavdelingen har vært en del av NTH siden grunnleggelsen i 1910 I 1992 ble navnet endret til ”Fakultet for arkitektur”. I 1995 ble det ”Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst”. I 2002 ”Fakultet for arkitektur og billedkunst”. Og i 2017 fusjonerte NTNU med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag, og navnet ble ”Fakultet for arkitektur og design”. Fakultet innbefatter i dag fire institutter: Institutt for arkitektur og planlegging, Institutt for arkitektur og teknologi, Institutt for design og Kunstakademiet i Trondheim. I 2013 overtok Fredrik Shetelig som dekan ved fakultetet og han er nå inne i sin andre åremålsperiode. Skolen har 440 elever og 40 årsverk.

English Summary
The Department of Architecture and Technology at the Norwegian University of Science and Technology

Interview with Olav Kristoffersen

By Gaute Brochmann

Trondheim has the country’s largest and oldest architectural education. But as part of the Norwegian University of Science and Technology, architecture is taught at the smallest faculty. Now, efforts are made to balance the teaching of architecture with research and find one’s place at Norway’s leading technological university.

NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Gaute Brochmann
Gaute Brochmann er arkitekt MNAL og ansvarlig redaktør for Arkitektur N fra desember 2017. 
Foto: Jon Arne Berg
Publisert på nett 20. april 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2018. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.