Artikler / Leder

Hva er boligspørsmålet?

Diskusjonen om boligutvikling i norske byer pågår for fullt. Boligspørsmålet er en fanesak både for fag- og nasjonalpolitikere. Hva spørsmålet er er imidlertid ikke alltid klart: ”Boligspørsmålet”, sier vi, og tror vi snakker om noe entydig.

Boligspørsmålet er både veldig enkelt og veldig komplisert. Som en samlebetegnelse dekker ordet et utall diskusjoner. De enkle boligspørsmålene kommer til uttrykk for eksempel i den umiddelbare gleden i livsstilsbladenes puter og kaffekanner, mens de kompliserte strekker langsiktige linjer innover i nasjonaløkonomi og infrastrukturplanlegging. En bolig er så mye. En bolig er tak over hodet, den er et investeringsobjekt, den er en selvrealiseringsarena, den er historie og fremtid. Boligen er et uttrykk for samfunnets sosiale prioriteringer, den er en faktor i trafikkplanleggingen, den er et energi- og ressursspørsmål, et urbant element og et politisk objekt. Boligen spenner fra intim opplevelse til å bli et verktøy for familielivet eller et instrument for å tjene penger. Den er privat, både økonomisk og sosialt, og den er et offentlig anliggende.

Det kan være utmattende å diskutere ”boligspørsmålet” så lenge man ikke er sikker på hvilket nivå diskusjonen befinner seg på, og hva målet med diskusjonen er. Og hva slags kunnskap og erfaring er relevant i ulike deler av diskusjonen? I et demokrati har ”boligdiskusjonen” veldig mange deltakere; noen av dem baserer utsagn og anbefalinger bare på egen boerfaring, andre er forskere med stor databasert kunnskap, men med mange ulike agendaer. Alle disse ulike perspektivene er legitime: Utfordringen er å holde alle disse like verdifulle trådene fra hverandre. Eller kanskje handler det egentlig om å bringe de ulike trådene sammen, på en produktiv måte?

I flere tidligere nummere av Arkitektur N har vi forsøkt å trekke inn skribenter og stemmer som kan hjelpe til å gi sentrale begreper både en historie og et mulig innhold. Denne gangen presenterer vi forskningsarbeidet til Elin Børrud og Liv Siri Kleven Syversen, som har analysert all aktivitet i Oslos byggesone fra midten av 1980-tallet frem til i dag. Ut fra et betydelig datamateriale og en klar metodisk tilnærming har de trukket konklusjoner som utfordrer rådende forestillinger om fortetting av byen. Dag Tvilde peker i sin artikkel på at en del av holdningene i dagens boligdebatt kan tyde på at debattantene henter sine begreper og løsningsmodeller fra etterkrigstiden. ”Vi overskuer ikke de komplekse sammenhengene som boligspørsmålet er en del av”, mener Tvilde, og forsøker å kaste lys over i hvert fall noen av de faktorene som påvirker boligutviklingen i storbyene.

“Det kan være utmattende å diskutere ”boligspørsmålet” så lenge man ikke er sikker på hvilket nivå diskusjonen befinner seg på, og hva målet med diskusjonen er.”

Suksesskriteriene for boligutviklingen er også kompliserte. Det som er et vellykket boligprosjekt for noen, er ravende galt for andre. Det noen investerer mesteparten av sine fremtidige sparepenger i, er for andre rent ut sagt umoralsk dårlig. Det er, som alltid, viktig å holde et våkent øye med adjektivene. Et ”godt” boligprosjekt for en utvikler er et prosjekt som realiseres innenfor en forutsigbar økonomisk og tidsmessig ramme, som tilfredsstiller gjeldende regelverk og gir forventet avkastning. Et ”godt” boligprosjekt for et par unge boligkjøpere – hadde de bare hatt råd – skal både tilfredsstille noen forventninger til livskvalitet og være en god investering, begge deler helst i et kort tidsperspektiv, og ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Hva en ”god” bolig er for en arkitekt eller en byplanlegger varierer med individuelle erfaringer og preferanser: faglig er det heller ingen fasit for kvalitetsvurderingene, verken når det gjelder boligens fysiske utforming eller dens strategiske rolle.

Boliger er for mennesker. Boligen er en av arkitekturens mest grunnleggende oppgaver, og uten tvil et av de mest krevende områdene av byutviklingen. Vi tror kanskje at trafikkplanlegging er vanskelig, men senketuneller og firefelts rundkjøringer er teknologi: det er barnemat mot å skulle håndtere mennesker og deres skiftende forventninger, reaksjoner og erfaringer, ikke minst i et samfunn der alle har utsagnsrett. Men alle vet noe om å bo, og kunnskap på alle nivåer må kunne tilflyte diskusjonen. Og løsningene, både samfunnsstrategisk, økonomisk, bymessig og arkitektonisk, må evne å ta imot alle de forskjellige menneskene de er til for.

Boliger i Christian Kroghs gate 39. Futhark Arkitekter AS og Dronninga Landskap AS. Plan.
 

Boliger i Christian Kroghs gate 39. Futhark Arkitekter AS og Dronninga Landskap AS. Plan.

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Hva er boligspørsmålet?
Publisert på nett 13. mars 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2012. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.