Artikler / Leder

Geigerteller

I dette nummeret av Arkitektur N har vi gleden av å bringe leserne et reisebrev: et brev fra ingensteder.

Ingerid Helsing Almaas

Ingerid Helsing Almaas

Sammen med to reisefeller og en ukrainsk guide har Håkon Matre Aasarød besøkt Pripyat, byen ved atomkraftverket Tsjernobyl som eksploderte i april 1986. Alle byens innbyggere ble evakuert etter katastrofen, og Pripyat er i dag fullstendig folketom. Bygningene står åpne for vær og vind, naturen er i ferd med å ta området tilbake. Litt av et sted for en studietur.

Men Aasarød beskriver hva de var ute etter: et u-sted, et ikkested – en hvit flekk på det ellers svært detaljerte Europakartet. Og ikke bare det, Pripyat er en ny hvit flekk, der radioaktiviteten har trukket et glemselens slør over den tidligere sovjetiske idealbyen. Bare geigertelleren avslører den intense aktiviteten i området, intensiteten på atomnivå, som holder alt menneskelig liv borte. Med referanse til Thomas Mores Utopia diskuterer Aasarød betydningen av de utilgjengelige stedene, stedene for drømmer og spekulasjoner. Aasarøds reisebrev fra Pripyat er en u-topisk stedsanalyse.

Samtidig har Europan Norge avholdt den tredje norske Europan-konkurransen. Fire norske kommuner stilte steder til rådighet: Odda, Trondheim, Oslo og Lillestrøm. Felles for disse fire er at de ønsker seg noe nytt. De trenger nye ideer som kan utfordre kjente forestillinger og rutiner, og de har gått inn i samarbeidet med Europan for å komme fram til helt nye innfallsvinkler for stedene sine. Europan-konkurransen er på mange måter også en slags stedsanalyse, men istedenfor å forsøke å finne verktøy og begreper for å bringe uutviklede steder innenfor rekkevidden av de kjente, tar man her for seg kjente steder og dytter dem inn i det ukjente. 

Men til forskjell fra det fraflyttede området i Ukraina er det svært mange mennesker i aktivitet rundt Europan-prosjektene. Og det er disse menneskene, og det de gjør med hverandre, som er konkurransearbeidets hovedfokus: Det er på det sosiale nivået, i dialogen, at Europans geigertellere knitrer som hissigst. Denne menneskelige samhandlingen, måles vanligvis ikke – men Europan fokuserer på det umålbare. Selv om ikke noe blir bygget, kan alle parter allikevel være enige i at prosjektet har vært en suksess.

Kommunene og deres samarbeidspartnere, som stiller tomter og programmer, går med Europan inn i et krevende og forpliktende samarbeid. Ikke bare i forhold til prosjektene for sin tomt, men også som deltakere på den store, internasjonale Europan-arenaen, der de deltakende byene møtes underveis i konkurransen og diskuterer felles problemstillinger og erfaringer. De norske kommunene har også et viktig samarbeid seg imellom, både under konkurransen, under juryeringen og i oppfølgingen av prosjektene. Ikke minst den internasjonale deltakelsen åpner for mye nytt. Det var i år ingen norske vinnere i Norge. Spanjolene dominerte. Til gjengjeld vant norske lag andre steder i Europa: Ivar Lyngner, Eli Grønn og Eli Cecilia Larsdotter Brynhildsvoll vant i Sion i Sveits med prosjektet «Boardwalking», og Tim Prins og Nora Müller vant i Praha med prosjektet «Bohemian Pattern». De lagene av byggherrer og arkitekter som nå skal i gang med realiseringen av disse prosjektene, må sammen tegne nye kart over ukjent terreng både når det gjelder samarbeidsformer og arkitektoniske forventninger.

Europan-prosjektene lager også nye, hvite flekker på Europakartet. Små fliker av ukjent terreng der planlegging ikke handler om kjente rutiner. Der gjeldende definisjoner for et øyeblikk settes til side, og man tar seg tid til å diskutere hva det egentlig er man er ute etter. Og dette ene spørsmålet, om hva man egentlig vil, er kanskje det som mer enn noe annet har kraft til å sette i gang den kjedereaksjonen som gjør menneskene i stand til å finne på noe nytt. Sammen.

Kart over Utopia. Fra Thomas Mores Utopia, 1516.
 

Kart over Utopia. Fra Thomas Mores Utopia, 1516.

Map of Utopia. From Thomas More‘s Utopia, 1516.

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Geigerteller
Publisert på nett 14. juni 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2008. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.