Artikler / Leder

Et usedvanlig vellykket hus

Noen ganger kommer man over en bygning som stemmer. Man trenger ikke være arkitekt for å oppleve dette – det handler om et samsvar mellom forventning og fysisk opplevelse, noe jeg tror alle har kjent, ofte i svært ulike sammenhenger. Eller kanskje handler det egentlig om at den fysiske opplevelsen gir noe mer enn det man har forventet?

Villa Aass, Ås. Are Vesterlid, 1961. Foto: Rickard Riesenfeld

Villa Aass, Ås. Are Vesterlid, 1961.

Foto: Rickard Riesenfeld

Ikke nødvendigvis noe stort, ikke så stort at du overveldes og blir imponert, men en opplevelse, en arkitektonisk opplevelse, som er bare akkurat så mye større enn det du hadde forventet, at den verden du trodde du kjente også blir litt større. Det er kanskje denne nære arkitekturen, vel så mye som palasser og katedraler, som endrer deg.

I dette nummeret beskriver Knut Hjeltnes sitt møte med Villa Aass på denne måten. En barndomskamerat på Ås bodde tilfeldigvis i et hus som Are Vesterlid hadde tegnet. Hjeltnes beskriver barndommens erfaring med de små, men finstemte rommene i den beskjedne eneboligen som en stor opplevelse. Skjellsettende, faktisk: Antakeligvis medvirket dette møtet til at han senere bestemte seg for å bli arkitekt. Nå, flere tiår senere, har Hjeltnes vært tilbake og sett på huset igjen, denne gangen med et skarpt arkitektfaglig blikk. 

Kameratens far, Per Aass, bor der fremdeles. Hjeltnes og kontoret hans har målt opp og analysert huset. Forfulgt sammenhengene mellom de ulike boligfunksjonene, konstruksjonen og ikke minst rommenes størrelse. Man må anta at Hjeltnes’ utgangspunkt var lavere over bakken den første gangen han var på besøk, men allikevel forundres den voksne arkitekten fremdeles over forholdet mellom husets beskjedne dimensjoner og den generøse romopplevelsen huset gir. Per Aass forteller at boligen var nær ved å bli avvist av bygningsrådet, fordi Vesterlids plan åpenbart var alt for trang. Men, som Hjeltnes oppsummerer: ”...et hus er ikke en plan. Hus er rom. Dimensjoner er ikke isolerte tall.” Og når kroppen beveger seg gjennom huset, er det ikke rom for tvil om hva som stemmer og ikke stemmer. Huset tilfredsstiller fullt ut, sier Hjeltnes. ”Hvilken utrolig frihet må ikke det gi beboerne?”

Frihet? 

Statoil, Fornebu. a-lab, 2012. Foto:  Ivan Brodey

Statoil, Fornebu. a-lab, 2012.

Foto: Ivan Brodey

Skal det gi frihet å bo trangt? Ser man på et helt annet bygg i dette nummeret, a-labs nybygg for Statoil på Fornebu, så snakkes det også mye om frihet, eller rettere sagt om fleksibilitet. Det gigantiske bygget på over 100 000 kvadratmeter, der 2500 mennesker har sitt daglige virke, er selvfølgelig en helt annen historie. Men på ett punkt er det kanskje interessant å se de to bygningene mot hverandre: de representerer veldig forskjellige definisjoner av frihet.

Kontorbygget på Fornebu skal kunne tilpasses skiftende arbeidsforhold og leietakerkonstellasjoner. De delene der menneskene skal oppholde seg er modulisert og generalisert, arkitekturen er brukt til å skape systemer der møbler og vegger fritt kan flyttes og settes sammen på nye måter. Per Aass har ikke slått en spiker i veggen siden huset hans sto ferdig i 1961. Vesterlids arkitektur har ligget som en fast ramme om familien Aass' foranderlige liv de siste 42 årene. Så hva slags frihet er det Knut Hjeltnes snakker om?

”Hus, om de er gode nok, kan nesten bli som et stykke natur,” avslutter Hjeltnes sin barndomsfortelling. ”Noe som bare er slik det er”. Det viktige med en slik arkitektur er kanskje hvordan den trer i bakgrunnen. Det er vel derfor Are Vesterlid aldri vant noen internasjonale arkitektpriser. Hans arkitektur ligger bak, gir frihet til å leve. Med sine presist proporsjonerte rom og lavmælte enkelhet er den noe man slipper å tenke på.

Godt nytt år!

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Et usedvanlig vellykket hus
Publisert på nett 10. mars 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.