Bærum Kulturhus, Snøhetta 2003. Foto: Damian Heinisch.
Foto: Damian Heinisch.

Estetisk grep

Med utgangspunkt i det arkitektoniske grep argumenterer Ib Omland for at estetikken ikke er noe gitt, men noe som er mer eller mindre sannsynlig. Det er et skillet mellom værensform og betydning, og leg og lærd står like overfor den energien som fins i arkitekturens estetiske potensiale.

Å utvikle et arkitekturprosjekt er en kamp full av dramatikk hvor store krefter og følelser er i sving. Det er det vi kaller det arkitektoniske grepet som skal holde styr på disse kreftene. Gripe fatt i er den sterke, aggressive og resolutte handling som må til for å lede kreative krefter inn i et arkitektonisk prosjekt. Grepet samler skapende energi og omformer den til estetisk potensial og arkitektoniske kvaliteter. Med et godt grep kan styrken i en opplevelse av et arkitekturverk bli så sterk at den gir «... en känsla av kraft långt in i kroppen»1.

Selv om arkitektur kan være innpakket i mange lag av betydninger og kan tolkes på mange måter, er det likevel viktig å holde fast ved at «(i)n an ‘information age’ it is too easy to lose sight of the fact that what something is, is distinct from what it communicates»2. Arkitektur har som alle ting en sammensatt værensform. Den «opphavbestemte egenrealitet» er den fysiske virkeligheten. Den kan oppleves og tillegges meninger og betydninger. Når arkitektur viser til noe den ikke er, men betyr, får arkitekturen en semantisk dimensjon – «en tillagt realitet». Denne siden av arkitekturen er bare tilgjengelig for dem som vet (eller mener de vet) hva arkitekturformene betyr, eller som har samme mer eller mindre plausible teori om hvordan arkitekturen kan tolkes. Men arkitektur har også en «medrealitet» som er konstituert estetisk. Dette området av arkitekturens værensform er noe som vi bare hver for oss kan oppleve. Denne delen av arkitekturen er enten min eller din, hans eller hennes. 

Det vakre som en helt spesiell estetisk tilstand er ikke en nødvendighet, noe som kommer av seg selv, sier Manfred Kiemle3. Han peker på at kunstverk prinsipielt er noe som ikke er determinert, og en estetisk vurdering vil derfor bare opptre statistisk. Ta for eksempel Kulturhuset i Bærum, her er det én som umiddelbart ser og føler at dette er et stygt hus4, mens en annen sier at «… kulturhuset tar sjansen på å skille seg ut … det tar flukt og fremstår som spektakulært …»5 Atter andre vil ha andre oppfatninger. «Estetikken» er altså ikke noe gitt, men noe som er mer eller mindre sannsynlig. Her kan fagekspertisen muligens få en følelse av å miste kontrollen, men det viktigste er kanskje å forstå hvilket forhold det er mellom arkitektur som det åpenbart fysiske, som noe det knyttes betydninger til, og som et estetisk fenomen, nemlig opplevelsen.

I den faglige diskursen så vel som i det praktiske virke vil man gjerne ha kontroll og makt gjennom å vite hva arkitektur er, og hvordan den skal vurderes. Arkitekter og ingeniører er suverene og vet alt om arkitekturen som fysisk objekt. Vi mener også å vite mye om hva arkitektur kan bety og hvordan den kan tolkes, men her må vi riktignok dele makten med andre som ønsker å markere dette området som sitt revir: kunsthistorikere, kritikere, sosiologer og andre forståsegpåere. Men når det kommer til det estetiske feltet, er lekmannen like suveren som noen annen. Det er antakelig en følelse av avmakt overfor den alminnelige oppfatning som gjør at noen finner begrepet estetikk og alt det står for, problematisk6. For andre derimot kan nettopp bevisstheten om at ting og arkitektur har en betydning for noen og enhver være verdifull og viktig. At dette aspektet ved arkitekturen inngår i dagliglivet, gjør det bare mer spennende og utfordrende å ha et virke innenfor dette fagfeltet. Arkitektur kan med den energien som fins i det estetiske potensialet, nå til dypet av hjertet og røre ved det innerste av menneskers sinn.

Noter
  1. Katja Grillner: «Från postmodernisme till kritisk regionalisme.» i Nordisk arkitekturforskning nr. 1, 1994.
  2. Michael Benedikt: For an Architecture of Reality. New York,1987, s. 14.
  3. Manfred Kiemle: Ästhetische Probleme der Architektur unter dem Aspekt der Informationsästhetik. Quickborn, 1967, s. 41.
  4. Johan Ditlef Martens: «Et stygt kulturhus». Arkitektnytt nr. 5, 2004.
  5. Ingerid Helsing Almaas: «Den spektakulære intimiteten». Byggekunst nr. 1, 2004.
  6. Mari Hvattum: «Estetikkens problem». Byggekunst nr. 1, 2004.
Estetisk grep
Ib Omland
Ib Omland er sivilarkitekt MNAL og sivilingeniør, med doktorgrad fra Aalborg universitet. han arbeider som førsteamanuensis ved høgskolen i Stavanger…les mer
Estetisk grep
Publisert på nett 23. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2004. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.