Estetikk for Gud og hvermann, eller for miljøet?

Olav Ødegården viderefører her ordvekslingen om estetikk. Arnfinn Bø-Rygg og Mari Hvattum diskuterte i sine artikler estetikk-begrepets bruksområde, begrensning og utvidelse. Men de to, påpeker Ødegården, opererer på hver sin arena, og møtes ikke i samme problemstilling. Når Hvattum tar utgangspunkt i det offentlige ordskifte, og ikke bare i fagfilosofien, er skillet mellom ‘estetikk’ og ‘etikk’ høyst relevant og anvendbart for arkitekter, planleggere og designere. Bø-Rygg viser på sin side at fagmiljøet har en videre forståelse av estetikk-begrepet. Hvordan kan man presisere begrepet, og samtidig gi det en klarere faglig relevans?

Mari Hvattum advarer i Byggekunst nr. 1–2004 mot estetikk-begrepets «heller ulne rolle» i norsk offentlig debatt. Hun viser til det problematiske arkitektursyn som ligger latent i begrepet og ønsker en diskusjon om arkitekturens mål og midler.

Arnfinn Bø-Rygg kritiserer henne i Byggekunst nr. 5–2004 for at hun i en «ellers vel-skrevet og poengtert artikkel opererer med et utdatert estetikk-begrep». Det kan synes riktig påpekt. Mari Hvattum fastholder begrepet i dets etablerte betydning. Men samtidig viser hun begrepets foreldelse – gjennom å plassere det inn i et idéhistorisk perspektiv. Begrepet har en tilblivelseshistorie. Det er tids-, steds- og situasjonsavhengig. Det er ikke gitt. Det kan utvikles og avvikles.

Arnfinn Bø-Rygg presenterer selv noe han kaller «et utvidet estetikk-begrep». Han hevder at det har vært diskutert siden begynnelsen av 1990-tallet, og nå «har slått igjennom» i den estetiske refleksjon innen de estetiske fagene. Hvattum tar utgangspunkt i bruken av estetikk-begrepet på den offentlige arena, mens Bø-Rygg imøtegår henne ved å vise til hva spesialistene har tenkt om estetikk på 1990-tallet. De møtes ikke i samme problemstilling, noe som vanskeliggjør debatten.

Ungdomsherberge, Windberg, Tyskland. Arkitekt: Thomas Herzog. Den arkitektoniske organiser-ingen av bygget er basert på temperatursoner fra sør til nord. Foto: IHA

Ungdomsherberge, Windberg, Tyskland. Arkitekt: Thomas Herzog. Den arkitektoniske organiser-ingen av bygget er basert på temperatursoner fra sør til nord.

Youth hostel, Windberg, Germany. Architect: Thomas Herzog. the architectonic organisation is based on temperature zoning from south to north.

Foto: IHA

Hva legger Bø-Rygg i «et utvidet estetikk-begrep»? Utvidelsen har gått i to retninger, skriver han. Det er dels tale om nye skudd fra begrepets greske røtter med vekt på kroppslige erfaringer, dels tale om en åpning mot andre områder: «naturen, omgivelsene, hverdagen, til og med vitenskapen, politikken, økonomien» – en «dybde-estetisering», for å tale med Wolfgang Welsch, som angår «både den materielle verdens vilkår, det sosiale, det individuelt-subjektive og i siste instans selve virkelighetsforståelsen». Bø-Rygg trekker fram den sene Foucault og hans tale om «eksistensens estetikk», Richard Shustermans «somaestetikk», basert på nylesning av Alexander Gottlieb Baumgarten, og til slutt omgivelsesestetikken fra begynnelsen av 1990-tallet, av særlig relevans for planleggere, arkitekter og designere.

Til dette er min første refleksjon: Bø-Rygg har avgjort belegg for å tale om begrepsutvidelse. Det synes ikke å være den ting som ikke kan inkluderes i det utvidede estetikk-begrep. Det framstår slik som 1990-tallets gudsbegrep.

Min andre refleksjon er: Når et begrep utvides til å inkludere alt, blir det ikke rikere, men fattigere. Det tømmes for presist innhold og kan knapt brukes til noe.

Min tredje refleksjon er: Dette vet Arnfinn Bø-Rygg. Han kan selvfølglig avgrense seg og presisere i hele avhandlinger om nødvendig.

Hvorfor kan ikke estetikk-begrepet brukes slik det brukes i dag, altså for å betegne visuelle kvaliteter, stygt og pent? Det er jo ganske håndterlig. Mari Hvattum skriver følgende: «Arkitektur er ikke først og fremst en visuell kunst, men en kunst hvis mål er å skape handlingsrom. Arkitekturen bedriver en kompleks organiserende fortolkning av våre liv, i form og rom. Dette er en oppgave hinsides estetikken. Det er en oppgave som snarere har med etikk å gjøre, et spørsmål om hvordan man huser det gode liv. Kanskje burde velmenende offentlige rapporter begynne å bekymre seg mer for hva arkitekturen gjør, og mindre for hvordan den ser ut.»

Det er en velformulert og tankevekkende passasje, men Bø-Rygg er rykende uenig. Ingen mener da vel at arkitektur er en autonom kunstart, påstår han oppbrakt. Det ville være en katastrofe å gjøre fortolkningen av våre liv i form og rom til «en oppgave hinsides estetikken». Estetikk dreier seg jo «nettopp om å ta ansvar for form- og romerfaring». Wittgenstein har sagt at «etikk og estetikk er ett», og Joseph Brodsky har sagt at «estetikken er etikkens mor», så da så.

En begrepsdiskusjon vil nødvendigvis bli en diskusjon om ord. Den er vanskelig å føre fordi nøkkelordenes betydning varierer etter hvem som bruker dem.

Debattscenen blir en arena hvor det kjempes om definitorisk makt. Hvem vet mest og har størst autoritet? Hvem har rett til å fastlegge betydninger?

Hvattum taler i sin artikkel om «estetikk» og «etikk», og bruker to begreper for å differensiere, ett begrep for hver ting. Hun bruker begrepene i vanlig betydning – på linje med hva ordbøker sier – og vil trolig bli forstått på den offentlige arena.

Bø-Rygg gjør krav på at estetikk inkluderer etikk. De to er ett, og «estetikken er  etikkens mor». Han kan håpe på å bli forstått av eksperter, men overfor vanlige mennesker må han gjøre grundig oppmerksom på at hva han selv legger i «estetikk», så de ikke tror at han snakker bare om det visuelle, om pent og stygt, når han i realiteten snakker om livet selv i dets ureduserbare kvaliteter.

Messehall, Hannover, Tyskland. Arkitekt: Thomas Herzog. Takformene er gitt av oppdriftsbehovet i den naturlige ventilasjonen. Foto: IHA

Messehall, Hannover, Tyskland. Arkitekt: Thomas Herzog. Takformene er gitt av oppdriftsbehovet i den naturlige ventilasjonen.

Trade fair hall, Hannover, Germany. Architect: Thomas Herzog. The roof shapes are given by the requirements of the natural ventilation.

Foto: IHA
Messehall, Hannover, Tyskland. Arkitekt: Thomas Herzog. Takformene innefra, utformet for optimal dagslysspredning. Foto: IHA

Messehall, Hannover, Tyskland. Arkitekt: Thomas Herzog. Takformene innefra, utformet for optimal dagslysspredning.

Trade fair hall, Hannover, Germany. Architect: Thomas Herzog. Interior view of roof, designed for maximum use of daylight.

Foto: IHA

Ifølge den sene Wittgensteins pragmatiske språkfilosofi ligger ordenes betydning i deres bruk, som må forstås innenfor rammene av kommunikative situasjoner. Begreper har ikke fastere betydninger, heller ikke estetikk-begrepet. Skal estetikk diskuteres offentlig, kan vi ikke unngå at estetikk-begrepet blir brukt av folk flest og politikere på en enkel, naiv og litt diffus måte. Men samtidig kan og bør fagfolk og estetikk-eksperter tilføre egne fagmiljøer og den offentlige arena mer djuptgående analyser og peke på hva som blir borte – så å si blir forfalsket – gjennom ordinær begrepsbruk. Hvattum bidrar til større kritisk bevissthet når hun peker på at estetikk-begrepet har en begrensning. Bø-Rygg vil fylle begrepet med et videre innhold. Begge står for alternative fokuseringer, og kan møtes i det.

Arkitekter må uansett være villige til å kommunisere mot offentligheten. De kan ikke lukke seg inne i en passe utvidet estetikk, som forsvarer alt de til enhver tid måtte holde på med. 

Bø-Rygg slår om seg med betydningsfulle navn, men han argumenterer knapt. Hvorfor er det en dødssynd å tale om arkitektens ansvar «hinsides estetikken»? Jeg opplever ikke at han klargjør arkitektfagets utfordringer, dets mål og midler, for å tale med Hvattum, gjennom å gjøre krav på at estetikk er alt.

Kanskje bør estetikk-debatten knytte an til spesifikke faglige utfordringer for å få større faglig relevans? Det kunne være miljøutfordringen. Den er fundamentalt viktig og sprenger opplagt rammene for autonomi-estetikken. Hvilken plass gir Bø-Rygg den globale miljø-utfordring, innenfor estetikken og etikken? Mener han at omgivelsesestetikken fra 1990-tallet har alle svar, også på dette området?

Er det mulig å utvikle nye skjønnhetsidealer i arkitekturen som er økologisk formålstjenlige med basis i en radikalisert form/funksjons-problematikk? Ville Arnfinn Bø-Rygg motsette seg en utvikling av nye arkitektoniske formidealer som ikke kan begrunnes i rent estetiske hensyn alene?

English Summary
Aesthetics for anyone, or for the environment?

By Olav Ødegården

In Byggekunst no. 1-2004, Mari Hvattum warns against the “woolly” role of the public conception of aesthetics in Norwegian discourse. Arnfinn Bø-Rygg criticises her in Byggekunst no. 5-2004 for using an outdated concept of aesthetics, i.e. the established general meaning of the term. In contrast, Bø-Rygg presents an “extended concept of aesthetics”, accepted within the specialised aesthetic fields. Hvattum and Bø-Rygg do not meet in a common formulation of the problem, which makes a debate difficult.

For what is included in Bø-Rygg’s “extended” concept of aesthetics? He explains, with reference to the late Foucault and to Schusterman and Baumgarten, that the “extensions” come both from the Greek roots of the term itself, and from an opening towards other fields: “nature, the environment, the everyday, even science, politics, economy.” My first reflection: There seems to be nothing that cannot be included in this extended concept of aesthetics. My second reflection: Such a concept becomes so wide, it is actually useless. My third reflection: Bø-Rygg of course knows this, and is perfectly capable of precision if necessary.

Why not use the term “aesthetics” in its common meaning, to signify visual qualities, beautiful or ugly? Hvattum's reply is to refer to architecture not primarily as a visual art, but an art that creates spaces for human action a task beyond aesthetics. Bø-Rygg protests that aesthetics is central to a responsible understanding of space. Whilst Hvattum uses both the terms “aesthetics” and “ethics” in their common sense, Bø-Rygg insists “aesthetics” includes “ethics”. How?

It is vital that architects are capable of communicating with a wider public. They cannot hide within a concept of aesthetics voluminous enough to cover anything they might want to be doing. Perhaps the debate should have a more specific professional aim? One challenge, which definitely takes architecture beyond pure aesthetics, is environmental sustainability. Would Arnfinn Bø-Rygg be opposed to new ideals of beauty in architecture, developed not from aesthetic criteria alone, but based on a radically new set of functional problems?

Estetikk for Gud og hvermann, eller for miljøet?
Olav Ødegården
Olav Ødegården er cand. philol. med idéhistorie hovedfag, har faglærerutdannelse i musikk og er journalist i arkitektnytt.
Estetikk for Gud og hvermann, eller for miljøet?
Publisert på nett 25. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2004. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.