Artikler / Leder

Er det bare flaks?

Tredje nyttårsdag var jeg i Trondhjem for å snakke med Andreas Gjertsen og Yashar Hanstad, de to unge arkitektene som er Tyin tegnestue. Etter en dag som var så kald og grå og regnvåt som bare en vinterdag ved Nordsjøkysten kan være, ble det endelig tid for kaffe. Andreas og Yashar fortalte fra Sumatra.

Vi snakket om kanel, om prosjektledelse og til slutt om arkitektur. De hadde mye å fortelle om bygget sitt: om den korte, hektiske planleggings- og byggeperioden, om varme, dårlig mat og tunge perioder – men også om tillit, ambisjoner, godt håndverk og produktivt kaos. De var på Sumatra i tre måneder. De var med på å bygge huset, sammen med mange andre. De planla, snakket med de som skulle bruke bygningen, fant fram til brukbare materialer og enkle, fleksible konstruktive strategier. På samme måte som mange andre arkitekter.

Bemerkelsesverdig nok sa de begge to, på forskjellige steder i samtalen, noe sånt som at ”...men vi aner jo ikke hvordan det ble arkitektur”. Yashar beskrev helt nøyaktig øyeblikket etter at huset var ferdig da han snudde seg og så det for første gang, og ble overrasket. Og imponert. Byggeriet var blitt arkitektur. Det vil si, ”arkitektur” er ordet han brukte for å beskrive hvordan det ferdige huset virket på ham. Det sier noe om hvor mye det ordet inneholder, hvor mange forskjellige ting det beskriver og hvor ulikt det brukes i mange sammenhenger. Det lever selvfølgelig både fagfolk og andre involverte ganske godt med; det som interesserer meg er at han ikke ante hvordan de hadde fått det til. Det vil si: Yashar og Andreas’ arkitektur var ikke planlagt. De hadde ikke tegnet perspektiver eller bestilt dyre rendringer og sett for seg nøyaktig hvilken arkitektonisk effekt det hele skulle ha. De hadde ikke lagt frem en rekke intellektuelle argumenter for å rettferdiggjøre hvorfor det måtte være akkurat slik eller sånn, og hva det ville ”gjøre”. De tok noen enkle beslutninger, de fleste av dem praktisk motivert, og så passet de naturligvis på at det ble pent underveis. Men som de sa: Det er egentlig ikke estetikken som opptar dem. Så hvordan blir det arkitektur av det da? Er det bare flaks?

“God arkitektur er kultivering av gode ideer. Men det er kultiveringen som er det viktige, ideen er ingenting alene.”

Det er det naturligvis ikke. Spørsmålet er retorisk, men det er samtidig relevant: for mange ser det ut som om arkitektur er om ikke akkurat flaks, så i hvert fall påfunn. For mange, inkludert mange arkitekter, er arkitektur et kulturuttrykk som har sitt utspring i arkitektens subjektivitet – det kreative individet med den gode ideen. Det er klart man må ha en god idé. Helst flere. Men det er jo ikke nok. Nøkkelen til hvordan den gode ideen kan bli arkitektur ligger i Yashars reaksjon på den belgiske studenten som lurte på hvordan de ”hadde kommet på” ideen, for den var jo så fin. Yashar ble sint. –Det var jo ikke noe vi hadde kommet på! sa han. De hadde jobbet beinhardt for det. Bodd på byggeplassen. Båret stein og materialer. Bygget selv. Snakket om alle detaljene. Prøvd og feilet. Og lykkes. Og ikke minst: I alle sine prosjekter har Tyin tegnestue involvert seg med folk. Med de som bor på stedet, med brukerne, håndverkere, studenter, sponsorer, andre arkitekter. Dette samarbeidet, det harde arbeidet det er å sette seg inn i en ny sosial og kulturell sammenheng, enten det nå er på det stedet der man er født eller på et fremmed sted, kansellerer flaksen. Vanskelighetene er åpenbare i mange av Tyins prosjekter; de har jobbet på steder der livet er hardt, der virkeligheten er enda mer virkelig enn det vi kan forestille oss, der det er et slit å sette seg inn i menneskenes situasjon. 

God arkitektur er kultivering av gode ideer. Det er kultiveringen som er det viktige, ideen er ingenting alene. Den kan du, som Tyin sier, gjerne få gratis. Men oppfølgingen, alt det som skal til for å produsere en arkitektur som er flere ting samtidig, som er enkle materialer, forståelig struktur, lokal sammenheng, sosial virkelighet og nye ambisjoner – det er beinhardt arbeid.

Stillbilder fra Tyins timelapse-film av planleggingen og byggingen av Cassia Coop Training Centre, Sumatra.

Stillbilder fra Tyins timelapse-film av planleggingen og byggingen av Cassia Coop Training Centre, Sumatra.

Stillbilder fra Tyins timelapse-film av planleggingen og byggingen av Cassia Coop Training Centre, Sumatra.

Stillbilder fra Tyins timelapse-film av planleggingen og byggingen av Cassia Coop Training Centre, Sumatra.

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Er det bare flaks?
Publisert på nett 12. mars 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.