Artikler / Leder

En hvit flekk på kartet

Det er ikke alltid et bygg er ferdig den dagen håndverkerne pakker sammen. Jeg snakker ikke bare om utestående detaljer og innkjøring av teknisk utstyr, men om den tiden det tar fra den fysiske konstruksjonen er i brukbar stand, til det er blitt en del av det livet den var tenkt å huse. Før boligen blir et hjem, for å si det litt banalt. Før det nye administrasjonsbygget er blitt en del av bedriftens identitet, før skolebygget får mening for elevene. Kanskje skjer dette med en gang, kanskje skjer det aldri. Det er mange bygg som forblir meningsløse fra de bygges til de rives.

Ingerid Helsing Almaas

Ingerid Helsing Almaas

Men noen ganger skjer det før bygget en gang er påbegynt. I 2000 sto de 236 innleverte prosjektene i den internasjonale konkurransen om nytt operabygg i Bjørvika utstilt i en gammel hangar på Fornebu. Tusenvis av hovedstadens borgere sto i lange køer for å slippe inn og se. Avisenes førstesider kunne bringe bilder av både tenkelige og utenkelige prosjekter – jo mer fantastiske, jo bedre. Ordet fantastisk er for en gangs skyld dekkende: Det var en kollektiv fantasi som ble til i de trekkfulle hallene på Fornebu, og det var ønsket om å ta del i denne fantasien som holdt folk i køene. Nå er vinneren kåret, og det er full aktivitet på byggeplassen; planlagt ferdigstillelse i desember 2007. Men Operaen ble på mange måter bygget allerede for seks år siden, da utstillingen og hovedstadspressen ryddet en mental tomt for en felles fantasi i Bjørvika. Det prosjektet som vant, og som nå er under bygging, har møtt forbausende lite motstand – det er allerede blitt en del av mange menneskers forestilling om byen. Det er allerede. Det er antakelig dette som heter forankring.

Det samme er ikke skjedd med resten av utbyggingen i Bjørvika. Den detaljerte reguleringsplanen ble vedtatt i juni 2004, og er bestemmende for bebyggelsesmønster og infrastruktur i et av de største transformasjonsprosjektene i Oslos historie. Ikke desto mindre er det antakelig et fåtall av hovedstadens arkitekter som ville være i stand til å gjengi planens hovedtrekk eller beskrive den fremtidige bydelens kvaliteter. Og salget er i gang, virkeligheten er på vei. Mangler det ikke noe her?

En av de foreløpig mest markante delene av planen for Bjørvika er bebyggelsesplanen for delområde B10-13, i nord langs sporområdet mot Oslo S. Her ble det avholdt en internasjonal arkitektkonkurranse i 2003, vunnet av MVRDV, a-lab AS og DARK AS med forslaget «Barcode». Her er utviklingsselskapet OSU i full gang med realiseringen, flere bygg er allerede under prosjektering. «Barcode» er en del av den vedtatte reguleringsplanen og representerer tilsynelatende noe nytt i norsk byplansammenheng: en byarkitektur som så å si blir til mens man går, der tomteparseller, bygningshøyder og gatetilknytning løses i utarbeidelsen av hvert enkelt delprosjekt, snarere enn å være utarbeidet på forhånd. Fordelene for utvikleren er klare: Han kan tilby sine kunder en à la carte-meny på en av hovedstadens beste tomter. Men for oss andre er det vanskeligere, «Barcode» gjør det umulig å danne seg et bilde av hvordan denne bydelen kommer til å bli før den faktisk står der.

Planområdet der «Barcode» nå realiseres, er første byggetrinn i Bjørvika. Ingen har ennå vist oss hva dette blir. Bjørvika er fremdeles en hvit flekk på hovedstadens mentale kart.

Foto: scanpix
Foto: scanpix
Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
En hvit flekk på kartet
Publisert på nett 14. august 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2006. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.