Artikler / Leder

Byggekunst 100 år

Det var en gang en hovedstad ved en fjord, som lå og skinte fremfor nasjonens terskel. I byen levde en rekke arkitekter. De var lange og korte, blonde eller mørkhårede, som folk flest, men det som skilte dem fra disse, var at de alle trodde seg å ha et uendelig stort geni. I byen selv, der gamle hus fra før stod og småsov som yndige småbarn mot hverandre, bygget de svære, nye, gilde hus som stengte byen ute fra fjorden – og som for øvrig hver især bar preg av sin byggmesters geni.

Byggekunst 100 år

Slik kunne man begynt en beskrivelse av Oslo i 2019. Men det er ikke mine ord, dessverre, vakre som de er. Og de er heller ikke ment som en beskrivelse av Barcode, fraflyttede kulturinstitusjoner og den generelle situasjonen i hovedstaden i dag. Teksten er faktisk ganske nøyaktig 100 år gammel, og er hentet fra Arne Eides tale til Kristiania Arkitektforening julen 1918, trykket i den første utgaven av Byggekunst, nr. 1 1919.

For Arkitektur N, tidligere Byggekunst, fyller altså 100 år i år. Og når vi ser tilbake, må man si at timingen for lanseringen av et arkitekturtidsskrift var upåklagelig. I 1919 etablerer Walter Gropius Bauhaus-skolen i et Europa som bygges på nytt i ruinene etter første verdenskrig. Og lille Norge, som alltid har ligget som en kulturell utkant av verden, er der for en gangs skyld når det skjer. Samme år uteksamineres Kirsten Sand som første kvinnelige arkitekt fra NTH og varsler at en ny arkitektur henger sammen med dyptgående samfunnsendringer. En ny tid krever et nytt bygd uttrykk. Og i 1922, bare tre år senere, signerer Lars Backer sitt første hus, villaen i Heyerdahls vei 7c. Samtidig som Le Corbusier setter opp sin egen praksis. Det moderne har kommet til Europa og den europeiske arkitekturen. Byggekunst var der da det skjedde. Og har vært der siden.

Det er flere grunner til at det er rørende å bla i de tidligere årgangene av Byggekunst. For det første er det gøy å se at de liksom er der alle sammen, alt i første nummer, med Arnstein Arneberg og Sverre Pedersen som forfattere, og en liten notis om at en viss Harald Hals har gjort opprykk internt og fått jobben som byplansjef i Oslo. Slik fortsetter det, og det har egentlig ikke blitt bygget eller sagt mye av betydning om arkitektur i Norge uten at Byggekunst har fanget det opp.

For det andre er det interessant å følge de endringene som har skjedd i norsk arkitektur, der man starter med et strengt fokus på det arkitekturhistoriske, og gradvis brer interessefeltet ut til hva det er i dag. Og for det tredje er det påfallende, som sitatet fra den innledende festtalen antyder, at man aldri behøver å lete lenge for å finne ting som føles veldig nåtidige og aktuelle.

Kort sagt rommer disse bladene hele norsk arkitekturs historie. Og vi benytter derfor anledningen til å ha et blikk bakover i tid, ikke bare i inneværende utgave, men gjennom hele årgangen 2019. Vi fortsetter naturligvis å publisere aktuelle prosjekter slik vi har gjort i hundre år, men det nye vil settes i sammenheng med det historiske. Som i inneværende utgave betyr at alle arkitekter som får bygg omtalt, også skriver om et eldre prosjekt som har betydd noe for dem. For eksempel suppleres presentasjonen av Snøhettas nye Swarovski Manufaktur av en tekst der Kjetil Trædal Thorsen løfter frem gamle Avaldsnes kirke – og forklarer hva som binder disse to umake byggene sammen.

100 år med Byggekunst faller sammen med 100 år med det det moderne, i arkitekturen og samfunnet for øvrig. En retning som i stor grad handler om å se fremover og ekspandere. Jeg tror de neste hundre årene vil fortone seg svært annerledes. Sirkulær økonomi, bærekraft og en mer holistisk tilnærming til verden rundt oss betyr ikke at vi skal gå baklengs inn i fremtiden. Men jeg tror vi er på vei inn i en tid der det nye ikke lenger har noen automatisk forrang. Og det er en fin inngang til et 100-årsjubileum for det faget som faktisk bygger rammene for samfunnet vårt.

Byggekunst 100 år!  Forsiden av Arkitektur N nr. 1 2019 er en fortolkning av bladets første cover, nr. 1 1919. Den knelende figuren, som den gang syntes å representere en slags kunstens ånd... Foto: Byggekunst nr. 1 2019

Byggekunst 100 år!  Forsiden av Arkitektur N nr. 1 2019 er en fortolkning av bladets første cover, nr. 1 1919. Den knelende figuren, som den gang syntes å representere en slags kunstens ånd...

Foto: Byggekunst nr. 1 2019
... Arkitekturen med stor A, har gjenoppstått i lik positur, men denne gangen som en praktiserende arkitekt. Foto: Illustrasjon: Bjørn Brochmann. Arkitektur N nr.1 2019

... Arkitekturen med stor A, har gjenoppstått i lik positur, men denne gangen som en praktiserende arkitekt.

Foto: Illustrasjon: Bjørn Brochmann. Arkitektur N nr.1 2019
Byggekunst 100 år
Gaute Brochmann
Gaute Brochmann er arkitekt MNAL og ansvarlig redaktør for Arkitektur N fra desember 2017. 
Byggekunst 100 år
Publisert på nett 22. februar 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2019. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.