Fra Norges første parkouranlegg på Furuset i Oslo.   Foto: Jens Fremming Anderssen
Foto: Jens Fremming Anderssen

Bevegelse og aktivitet i en urban fremtid

Vi beveger oss for lite, og statlig støtte til organisert idrett ser ikke ut til å hjelpe det store flertallet. – Dagens ungdom velger uformelle, mestringsbaserte aktiviteter, ikke konkurranseidrett, sier Espen Evensen Reinfjord. Folk bruker byrom og parker på nye måter, til lek og mosjon, og pengene må følge etter.

Utenfor Oljemuseet i Stavanger en lørdag i mars står en ung mann i treningsklær, med ball og en racket som ser ut som en underdimensjonert fiskehåv. Han spiller ballen mot steinveggen til museet, igjen og igjen. Han skal delta i NM i lacrosse to helger senere. På forespørsel svarer han at han ikke orket å reise ut av sentrum for å finne en hall, og at dette var den eneste veggen i Stavanger sentrum som egnet seg. En voksen mann trener en idrett få i Norge kjenner til mot et av Stavangers fineste bygg. Hva er det som skjer? 

Folkehelse og byrom uten liv

Det norske folk beveger seg ellers for lite. Siden 1948 har spillemidler vært delt ut som et av statens bidrag til å få befolkningen i aktivitet. Midlene har i all hovedsak gått til konkurransebaserte og organiserte aktiviteter. Undersøkelser utført på vegne av Helsedirektoratet viser at fordelingen av midlene ikke tar inn over seg at dagens ungdom ofte velger aktiviteter som er mye løsere organisert, at de gjerne holder seg utenfor de etablerte arenaene og at de er mer mestringsorienterte enn konkurranseorienterte. De samme trendene ser vi i den voksne delen av befolkningen, og alle deler av befolkningen beveger seg mindre enn anbefalt.

Byene er i ferd med å miste sin tradisjonelle rolle, og våre torg og plasser er ikke lenger sentrale som arenaer for formidling av tjenester, informasjonsdeling og meningsbryting. Mange mindre og mellomstore byer sliter med å skaffe nok liv til sine byrom. 

Kort oppsummert: Folket må aktiviseres mer og byene må finne nytt innhold.

Kan disse to utfordringene dra nytte av hverandre? Og kan fordelingen av spillemidler endres slik at begge disse utfordringene løses?

Fra Norges første parkouranlegg på Furuset i Oslo. Anlegget er en del av Groruddalssatsningen, og utviklet i nært samarbeid med ungdommene på Furuset. Det åpnet 31. mai 2013 og er tegnet av de danske landskapsarkitektene Kragh & Berglund.  Foto:  Jens Fremming Anderssen
Foto: Jens Fremming Anderssen

Fra Norges første parkouranlegg på Furuset i Oslo. Anlegget er en del av Groruddalssatsningen, og utviklet i nært samarbeid med ungdommene på Furuset. Det åpnet 31. mai 2013 og er tegnet av de danske landskapsarkitektene Kragh & Berglund. 

From Norway's first parkour park, at Furuset in Oslo. The park is part of the Groruddalen Initiative and designed by Danish landscape architects Kragh & Berglund.

Fremtidens bruk av parker og byrom

Idrettsaktiviteter som bruker byens uterom er på fremvekst. Lacrosse-spilleren utenfor oljemuseet i Stavanger er ikke alene om å ta parker og byrom i bruk. Parkour er et annet eksempel der utøverne formelig danser og turner gjennom et uteanlegg, og bruker hele anlegget. Frisbeegolf er en raskt voksende idrett der man kaster en form for rund skive mot kurver, gjerne i større parker eller grøntarealer i og rundt byer. Idretten ”BMX flatland” bruker byen til å gjøre spretne kunster på sykler med lavt sete og lite luft i dekkene. ”Streetskatere” er en annen gruppe som har vokst seg stor de siste 20 årene. Disse har organisert seg og legger ut sine vurderinger av uteområdene på hjemmesiden sin. Her er for eksempel bedømmelsen av uteanlegget foran Skatt Øst i Oslo:

”Skatt Øst er en åpen og fin curb-spot med muligheter for skatere på alle nivåer. Denne spotten dukket opp omtrent i 2010 og har vært en heavy hit-favoritt ever since. Her er underlaget flislagt, men helt smooth. Hovedattraksjonen er den laaaange curben (som ligger i slak nedoverbakke), men det er også mange andre ting å kødde med her. Totrinnstrapp, høy curb med wallie-mulighet foran, escalator-curb, to til fem-trinnstrapp, ekstracurb og endel annet funk.” 

Forsker Svava Riesto ved Universitetet i København kaller dette ”byromsidrett”. Temaet har vært i fokus en årrekke blant annet i Danmark, med anlegg som Islands Brygge og den prisbelønte Charlotte Ammundsens plass i København. Riesto mener at idrettsaktiviteter som gjør at det skjer noe i byrommene, fører til at folk har lyst til å oppholde seg der. Henning Eichsberg, professor i Bevegelse, Idrett og Samfund, kategoriserer denne formen for aktivitet som ”nye bølger av kroppskultur”. Den er preget av lek, den er lystbetont, dialogpreget og sanselig, og den utføres i parker, gater og fellesarealer. Dette kaller han ”kroppsopplevelsens rom”, i motsetning til ”prestasjonsrommet” som baserer seg på konkurranse, samt ”det rekreative rom” som baserer seg på mer tradisjonell mosjon og rekreasjon. Den nye kroppskulturen er ikke organisert og heller ikke konkurransepreget, og utfordrer dermed det tradisjonelle aktivitets- og idrettsbegrepet.

På begynnelsen av 1900-tallet var Birkelunden i Oslo en park der man promenerte og beskuet anlegget. I dag er parken fylt av mennesker som slikker sol i bikini, drikker pils på høylys dag og griller middag. Vi kan forvente tilsvarende endringer også i fremtiden. I England tilbyr nå treningskjeden Liberté fitness revolution fitnesstimer i parker og på strender som alternativ til timer i treningsstudioer. Kineserne har drevet med Tai Chi i flere hundre år. Er trim i norske parker fremdeles en umulig tanke?

Den norske befolkningen blir mer og med stillesittende, med alvorlige konsekvenser for trivsel og helse. Byrommene må planlegges og utformes for å motvirke dette, sier forfatteren.  Foto: Fra nrk.no

Den norske befolkningen blir mer og med stillesittende, med alvorlige konsekvenser for trivsel og helse. Byrommene må planlegges og utformes for å motvirke dette, sier forfatteren. 

"– Norwegian men are more sedentary than Americans." Urban spaces must be planned and designed to combat this, says the author.

Foto: Fra nrk.no
Norske spillemidler finansierer anlegg for organisert konkurranseidrett. Men det er ikke der byungdommen befinner seg – de driver i økende grad med uorganiserte, mestringsbaserte aktiviteter. Foto: Fra nrk.no

Norske spillemidler finansierer anlegg for organisert konkurranseidrett. Men det er ikke der byungdommen befinner seg – de driver i økende grad med uorganiserte, mestringsbaserte aktiviteter.

Income from state polls and lotteries is financing arenas for organised competitive sports. But that is not what most urban kids and youngsters are engaged in.

Foto: Fra nrk.no

Spillemidler til byromsaktivitet?

Under arbeidet med Bølgeparken ved Buen kulturhus i Mandal skulle det søkes om spillemidler til aktivitetene i uteanlegget. Bølgeparken ble ytterligere utfordret av Anders Nygaard, rådgiver for idrett i Regionalavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune, som oppfordret til å velge aktiviteter som hadde fleksibel bruk, som var mestringsorienterte framfor konkurransebaserte, og som bidro til kreativ aktivitet. For eksempel: Et rektangulært bordtennisbord baserer seg på konkurranse mellom to personer innenfor et sett av forhåndsdefinerte regler. Et rundt bordtennisbord med tre deltagere utfordrer i større grad leken, oppfinnsomheten og det uformelle. Ifølge Nygaard er det fullt mulig å få støtte til anlegg som ikke følger standardiserte krav, anlegg som kan gå under kategorien nærmiljøanlegg. Søknadene for slike anlegg er derimot få. Dette kan ifølge Nygaard skyldes blant annet en mangel på kunnskap i søkerleddet, begrenset frihet innenfor spillemiddelordningen og lave tilskuddsbeløp.

“Bølgeparken ble oppfordret til å velge aktiviteter som hadde fleksibel bruk, som var mestringsorienterte framfor konkurransebaserte.”

I perioden 1949-2011 ble det fordelt 20 milliarder kroner via spillemiddelordningen, i 2012 alene ca. 1,5 milliarder kroner. Ifølge Helsedirektoratets rapport er disse i all hovedsak fordelt på de tradisjonelle idrettsanleggene, utformet for trening og konkurranse. Rapporten viser videre at dagens fordeling av spillemidler har en rekke utfordringer:

  • Finansieringen av nye anleggstyper harmonerer dårlig med befolkningens aktivitetsprofil.
  • Det investeres i fotballanlegg og idrettshaller som brukes av en stadig mindre andel av befolkningen. 
  • Det er lite trolig at bygging av flere fotballbaner vil løse folkehelseproblemet.
  • Vil man nå større deler av befolkningen, med mer rettferdig kjønns- og aldersfordeling, må anleggsfinansieringen endres betydelig.
  • Man må tilrettelegge anleggene for et mer mangfoldig spekter av behov enn det man har gjort til nå.

Nasjonalt råd for fysisk aktivitet støtter disse konklusjonene.

Idretten og spillemidlene har vært viktige for oppbyggingen av idretts-Norge. Men tidene forandrer seg, og folks valg av aktiviteter er i endring. Ifølge Nygaard vil én løsning være å gi fylkeskommunen større valgfrihet i forhold til fordeling av midler. Fra og med 2015 er det fylkeskommunene som vil stå for utdelingen av midlene. Vi bør benytte anledningen til å legge til rette for anlegg som fokuserer på inkludering, kreativitet og folkehelse, og som fungerer som sosiale møteplasser. 

Dette åpner igjen en rekke problemstillinger i forhold til hva som skal være søknadsberettiget, og om spillemidler kan være med på å dekke kostnadene for etablering av de omkringliggende arealene i parker og byrom som er med på å iscenesette aktivitetsarealene. 

Fra parkouranlegget på Furuset.  Foto:  Jens Fremming Anderssen
Foto: Jens Fremming Anderssen

Fra parkouranlegget på Furuset. 

From the parkour park at Furuset. 

Aktivitet der folk bor 

Tidsbruk er ifølge Helsedirektoratets undersøkelse den viktigste enkeltstående årsaken til at folk i Norge ikke benytter seg av aktivitetstilbud. Det må derfor være et mål å kunne legge til rette for lek og aktivitet der folk bor og oppholder seg. Med dagens urbaniseringstrend vil dette bety mer fokus på urbane og bymessige omgivelser, også for deler av landet som ikke er vant til å tenke urbant. Utbygging i slike omgivelser er ikke alltid enkelt, og fallgruvene er mange.

  1. Samle areal og investeringer til noen få, men spesielt gode områder. Det er en offentlig oppgave å sørge for at avsatte arealer blir store og rause nok, at de har god nok kvalitet, at de ligger sentralt i utbyggingen, og at de har nærhet til offentlig kommunikasjon og/eller omkringliggende grøntstruktur. I mange reguleringsplaner nedfelles det bestemmelser om at utbygger skal løse lek og aktivitet på egen tomt ut fra et arealkrav knyttet til antall boliger eller kvadratmeter boareal. Dette medfører ofte en oppstykking av lekearealer og investeringer, slik at prosjektet eller bydelen sitter igjen med en rekke enkeltstående lekeplasser som hver for seg ikke tilfører bebyggelsen økt bokvalitet. Sandlekeplass for de minste barna kan godt løses nær egne innganger, men ut over det bør området ses på som en helhet, og areal og investeringer samles. Tetthet er vesentlig for brukshyppigheten; en dansk undersøkelse peker på at boliger 300 meter fra et rekreasjonsareal benytter arealet 2,7 ganger i uken, mens boliger med 500 meters avstand bruker de samme arealene 1,0 ganger i uken. 
  2. Områdets kvaliteter er essensielle for valg av plassering. Støybelastning, solforhold, kuldedrag/vind, romlighet, utsikt, sikkerhet i forhold til trafikk, effekt av omkringliggende bebyggelse osv. må vurderes. Eksisterende naturkvaliteter som vann eller naturterreng bør utnyttes. Det er viktig å huske at lek og sosiale aktiviteter er frivillige gjøremål som velges bort om anleggene har dårlig kvalitet. Investeringer i anlegget kan være nærmest bortkastet hvis området ikke er godt nok opparbeidet og gjennomtenkt. 
  3. Innholdet i urbane leke- og aktivitetsområder bør supplere øvrig tilbud i området og heller være spissede enn generelle i sin utforming. Utviklingstrenden viser at man i større grad enn før velger rekreasjonsaktiviteter som forsterker ens personlige identitetsbygging: Anlegget og aktiviteten reflekterer et personlig image.
  4. Kvalitet i design og utforming bør stå i forhold til omgivelsenes tetthet. Er det knapphet i arealer til disposisjon, kan dette til en viss grad kompenseres i form av høyere kvalitet på tiltaket. Grønne kvaliteter som gress og trær bør prioriteres – om mulig ved å bevare eksisterende vegetasjon. For øvrig er det viktig at leke- og aktivitetsanlegget underbygger helheten i området det er plassert inn i. Mange kvartalslekeplasser lider av en skjemmende estetikk som gjør at de verken er identitetsskapende eller underbygger helheten og sammenhengen med omgivelsene. Å etablere gode møteplasser og sikre det sosiale aspektet er viktig for å ”se-og-bli-sett”, samt for å trekke til seg et bredere spekter av brukere som eldre, småbarnsfamilier osv. Fellesarealer anlegges ofte oppå konstruksjoner, som eks. p-kjeller. Det er da vesentlig å få inn både plass til fall på dekker, vekstjord og drenering, samt at underliggende konstruksjon må være dimensjonert for både vannmettet jord og trær som vokser seg store. Opplevelsen av ferdig anlegg bør være den samme som om anlegget var bygd på fast grunn. Mange av suksesskriteriene her avgjøres enten på reguleringsnivå eller tidlig i en prosjekterings- og byggefase.  
Sommer på Georgernes Verft i Bergen. Uteanlegg for aktiviteter må legges i tilknytning til boliger og andre steder der folk faktisk er.  Foto: Bergensavisen

Sommer på Georgernes Verft i Bergen. Uteanlegg for aktiviteter må legges i tilknytning til boliger og andre steder der folk faktisk er. 

Summer at Georgernes Verft in Bergen. Outdoor areas for a range of activities should be constructed adjacent to housing and other easily accessible areas.

Foto: Bergensavisen
"I hvilke av sammenhengene har du drevet fysisk aktivitet og idrett det siste året?" (1989-2011). Prosentandeler i befolkningen. 

"I hvilke av sammenhengene har du drevet fysisk aktivitet og idrett det siste året?" (1989-2011). Prosentandeler i befolkningen. 

"In what situations have you been physically active in the past year?" An increasing part of the population is engaged in unorganised or private activities.

Bølgeparken og andre suksesser

Bølgeparken er et eksempel på en kvartalslekeplass som designmessig spiller på lag med et estetisk renskåret og ”forfinet” kulturbygg. Nærheten til kultur-huset Buen har for øvrig blitt en stor fordel for prosjektet, ved at folk bruker lekeområdet før og etter kulturelle aktiviteter. Anlegget har blitt en stor suksess og vil danne hjertet i en framtidig utbygging på Nedre Malmø. Charlotte Ammundsens plass er et anlegg som kombinerer en tett og urban situasjon med mestringsskapende aktiviteter og sosiale møteplasser. Anlegget kan benyttes på en rekke måter: kantene kan brukes til løping, klatring, hopping, skating osv. Et annet suksessanlegg er Georgernes verft i Bergen, et bryggeanlegg for bading og soling som ligger tett inntil boligbebyggelse. Badeanlegget passer estetisk godt med bebyggelsen, er ikke prangende og virker logisk også når det ikke er i bruk på vinterstid. Anlegget blir mye brukt og er til glede både for byens befolkning og for beboerne. Nærhet mellom aktivitetsanlegg og boligutbygging krever omtanke både i valg av aktiviteter og design – samt pågangsmot i planleggingsprosessen. Vi må utforme anleggene slik at brukerne føler seg invitert inn.

Egenorganisert trening: Yoga i parken. Her i Riverside Park, New York.  Foto: chichi212dotcom.blogspot.com

Egenorganisert trening: Yoga i parken. Her i Riverside Park, New York. 

Privately organised activites: Yoga in Riverside Park, New York.

Foto: chichi212dotcom.blogspot.com
Fysisk aktivitet i byen: Tai Chi på Youngstorget i Oslo.  Foto: Åse M. Stamnes

Fysisk aktivitet i byen: Tai Chi på Youngstorget i Oslo. 

Urban physical activities: Tai Chi at Youngstorget in Oslo.

Foto: Åse M. Stamnes

Fleksible spillemider 

Oljemuseet i Stavanger har Geoparken som nærmeste nabo, også dette et eksempel på et sted der man med stort hell har lagt aktivitet og lek nær et forfinet kulturbygg. Det er nok også derfor lacrosse-spilleren følte seg invitert til å utfordre museumsveggen til ballspill. Hvordan det gikk med ham i NM er uvisst, men det ser ut til at vi går en fremtid i møte der folk i større grad enn før ønsker å bruke byen, parkene og våre felles uterom til aktivitet og idrett, og at variasjonen av aktiviteter vil bli bredere. 

“Midler bør kunne fordeles til prosjekter med en god helhet, der både aktiviteten og de svært viktige rammene rundt aktiviteten blir tilgodesett.”

Denne utviklingen bør imøtekommes med både entusiasme og midler. Kunnskapen om aktivitet i våre parker og uterom bør styrkes, samtidig som støtteordninger som spillemidlene i større grad må treffe trendene som nå preger samfunnet. De som søker midler må få øynene opp for hva som ligger her av muligheter, samtidig som regelverket for fordeling bør mykes opp og tildelingene i større grad bli basert på skjønn og fleksibilitet. Midler bør kunne fordeles til prosjekter med en god helhet, der både aktiviteten og de svært viktige rammene rundt aktiviteten blir tilgodesett. 

Får vi til det, vil vi kunne få en utvikling som vil gi et positivt bidrag til folkehelsen og som samtidig vil berike byene med mer levende, spennende og sosiale parker og byrom.

Fra Norges første parkouranlegg på Furuset i Oslo.   Foto: Jens Fremming Anderssen
Foto: Jens Fremming Anderssen

Fra Norges første parkouranlegg på Furuset i Oslo.  

From Norway's first parkour park, at Furuset in Oslo. 

English Summary
Human movement and activity in an urban future

By Espen Evensen Reinfjord

The promotion of health through physical activity has been a permanent fixture on the public agenda for a long time, and for most of the post-war period the Norwegian government has contributed by funding organised, competition-based sports.

In recent years, however, children and youngsters increasingly take part in unorganised, non-competitive athletic activities, many of them based on the features of an urban environment – from well-known sports like skating and cycling to more extreme activities like parkour or frisbeegolf. – It is time public funding followed these majority activities, argues Espen Evensen Reinfjord in this article, – and focus on the development of not just sports arenas but an inclusive and activity-friendly urban landscape.

Bevegelse og aktivitet i en urban fremtid
Espen Evensen Reinfjord
Espen Evensen Reinfjord er -landskapsarkitekt og ansatt hos Asplan Viak i Arendal. 
Bevegelse og aktivitet i en urban fremtid
Publisert på nett 06. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.